Mye plast til tross, den blanke, svarte overflaten hos HT-BD2E minner om den til pianolakk, og de runde formene bør appellere til mange. I pakka følger det med to Blu-ray-filmer (Ocean’s Thirteen og I am Legend), i tillegg til en fem meter lang HDMI-kabel. Hyggelig.Tilkoblingene oppfyller bare minimumskravet. Det er ingen ekstra HDMI-inngang, så glem å få koblet til kabel-tv-boksen eller PlayStation 3 direkte via HDMI. Det er heller ingen bildeinnganger, men én analog og to optiske digitalinnganger for lyd. Da må eksterne bildeprodukter kobles til tv-en med bildekabel og til anlegget via optisk eller analog stereoinngang. Kablene har proprietære plugger, slik at man ikke enkelt og greit kan oppgradere disse, skulle man for eksempel ønske å skifte ut høyttalerne til noe bedre. Blu-ray-profilen er dessuten av eldre 1.0-profil.

Høyttalerne i dette 5.1-anlegget er beregnet for hylle- eller stativplassering. De kan ikke uten videre veggmonteres, det finnes heller ikke originaltilbehør for å gjøre dette.

Brukervennlighet
Menysystemet er meget oversiktlig og lett å manøvrere i. Det er identisk med det til Sony-anlegget, men mer begrenset. Det er for eksempel ingen funksjon for utvidet RGB-spekter, eller for x.v.Colour (utvidet fargespekter). Bruksanvisningen er på norsk, men oppsettmenyen snakker derimot ikke skandinavisk. Selv om anlegget er greit å koble opp, savner vi autooppsett. Her må brukeren selv stille avstand til hver høyttaler og dens lydnivå. Man må dessuten stoppe filmen for å endre innstillinger, som f.eks. lydnivå til bakhøyttalerne. Siden det ikke finnes gjenopptakelsesfunksjon (resume) på Blu-ray-filmer, må filmen dermed startes på nytt hver gang man gjør endringer i oppsettmenyen. Argh! Spilleren er i tillegg ganske treig. Det tar rundt et minutt fra spilleren går ut av standby-modus og til disken leses.

Lydkvaliteten
Dialoger på film låter fint. Overtonene er nokså godt oppløst, slik at dialogene ikke får skarpe sibilanter (harde s-er, f-er og t-er), og lydbildet har en generelt god gjennomsiktighet. Mellomtonen er rund og nokså stor, slik at dialogene gjengis med en ganske stor kropp. Det er god sammenheng mellom subwoofer og høyttalere, så lydbildet får fin balanse.

Selv om det låter nokså stort og innbydende, mangler det dessverre litt futt. Subwooferen kan fort begynne å skurre hvis det er mye dypbass på opptaket. Høyttalerne tåler heller ikke mye før de begynner å sprake, noe som kan være et problem med såpass dynamisk lyd som på Blu-ray. Hvis du skal spille høyt må du aktivere dynamisk kompresjon i menyen, noe vi ellers ikke anbefaler fordi det dreper dynamikken. Ved moderate til lave lydnivåer låter det fint og balansert, bedre enn vi forventer til prisklassen. Totalt sett helt ok.

Bildekvaliteten
Som med alle Blu-ray-spillere er skarpheten i bildene eksemplarisk. Skyskraperne i Gotham City på filmen The Dark Knight er knivskarpe og superdetaljert, og man kan skue enhver detalj i ansiktet til Heith Ledger som The Joker. På godt og vondt. Det er aldri mye som bildemessig skiller en billig fra en dyr spiller, når det er en Blu-ray-film i skuffen. Med Samsung er det i form av at bildene bryter noe opp under raske bevegelser, samt at skyggeområdene kunne vært enda litt mørkere. Men spesielt synbart er det ikke. På DVD er det mer som skiller. Samsung gjør en god jobb også her, men den slurver litt i oppskaleringen av disse bildene. Det blir litt dust, vi savner litt bedre detaljnivå her.

Også i denne testen: