: Rotel RSP-1572 og RMB-1575

Transformers: Dark of the Moon var spredt utover lerretet. Scenen var en hemmelig militærdatabase, like før Decepticon-ormen The Driller gjør sin entré. Rolig dialog blant mannskapet, før man skjønner at noe er i ferd med å skje. Et jordskjelv av dypbass er på vei til å bryte ut, før den gigantiske ormen plutselig eksploderer opp fra bakken.

Det er helt sjukt hvor mye lyd som fyller lytterommet på dette tidspunktet. Det er helt klart ormens herjinger og den rungende, bassrike stemmen til Optimus Prime som står i fokus, og det er så høyt som jeg kan huske å ha hatt det i rommet vårt. Likevel er det aldri skarpt. I stedet for å skjære i ørene, hamrer det løs på kroppen og setter i gang blodpumpa for alvor. Dette er alt annet enn småtteri!

Våre nye referansehøyttalere fra Procella Audio skal ha sin del av æren. Men det hjelper lite med fete høyttalere hvis ikke elektronikken er på høyde.

Rimelige receivere – svakheter
Jeg har tidligere hevdet at man klarer seg langt med en surroundreceiver til ti tusen kroner i hjemmekinoen. Deretter ble jeg minnet på hvor tøft det faktisk låter med en receiver til tjue tusen. Men der fikk det også stoppe, hevdet jeg. Lydnivået ble mer enn høyt nok, med masse trøkk og god og ren lyd. Krysningspunktet mellom pris og ytelse var nådd. Nå sitter jeg og angrer bittert på hvert ord.

Svakheten med de integrerte receiverne ligger ikke først og fremst i at de har for lite kraft. Det er at de, sammenliknet med for eksempel likeprisete stereoforsterkere, ikke evner å skildre stillheten like godt. Støygulvet er litt høyere, slik at kontrasten mellom svake og sterke partier ikke blir like stor. Det er også derfor de ikke i samme grad egner seg til å spille musikk i stereo. Da legger man mer merke til slikt.

Men nå sitter vi altså der, journalister side ved side med webdesignere, art director og daglig leder, og opplever en så uforvrengt og kraftfull filmlyd i surround, at jeg blir nødt til å innse det: selvsagt blir også den slags lydkilder langt mer underholdende, energiske og troverdige, når forvrengningen senkes ytterligere og kraftressursene økes tilsvarende.

Todelt løsning
En av svakhetene med en integrert surroundreceiver er at alt sitter innunder samme tak. Selv om de viktige kretsene er atskilt fra hverandre med egne komponenter, sitter alle komponenter så tett på hverandre, at det er dømt til å bli noe interferens. Den største svakheten er at det kraftfulle effektforsterkertrinnet deler strøm og kabinett med forforsterkertrinnet. God lyd i en forsterker starter i forforsterkertrinnet. Når dette sitter for tett på effektforsterkeren, kan brum fra utgangstrafoene smitte over i forforsterkertrinnet, hvilket forringer kvaliteten. I en surroundprosessor er kretsene langt mer komplekse enn i en stereo forforsterker, hvilket betyr at den har enda mer å hente på å komme seg bort fra effektforsterkeren. Det gir også fleksibilitet, ved at når ny teknologi og nye formater skulle dukke opp, kan prosessoren skiftes ut og effektforsterkeren beholdes. Eller oppgrader med enda mer kraft, om du vil. En separat prosessor gir mulighet til å koble til monoforsterkere i alle bauer og kanter, eller koble til aktive høyttalere.

Prosessoren – RSP-1572
Det er i prosessoren all surroundteknologien sitter. Men mens andre produsenter har autokalibrering opp og i mente og dessuten mater inn elleve eller flere kanaler med lydprosessering som gir mulighet for å formelig fylle rommet med høyttalere, er Rotel en mer konservativ produsent.

Hos RSP-1572 finnes ikke autokalibrering, som er standard hos, vel, alle andre. Personlig foretrekker jeg autokalibrering i mange tilfeller, men Rotel bryr seg lite om dette. Det betyr at du må frem med målebåndet og måle avstanden fra sitteposisjon til hver høyttaler. Verdiene plotter du inn i meter eller fot med 15 centimeters nøyaktighet via prosessorens skjermmeny.

Enkel skjermmeny
Ønsker du en fargerik skjermmeny med intuitive ikoner som viser deg hvor du er til enhver tid, vil du bli skuffet. Rotels skjermmeny er av typen hvit skrift på svart bakgrunn. Ingen ikoner heller. Dette er en meny som er godt kjent for proffer og folk som har drevet mye med hjemmekino. Kan du greia di, er funksjonene lett å finne. Gjør du ikke, er det lett å rote seg bort. Dette er ikke nødvendigvis en svakhet, da mange som kjøper separate komponenter er folk som har vært ute en kald vinterdag før.

Det du får, er en prosessor som støtter inntil 7.1 kanaler med lyd. Den har en nokså avansert videoscaler fra Faroudja (DCDi), som kan skalere opp kilder av lavere oppløsning til 1080p. Denne er ikke lenger ny, det finnes bedre. Men med 1080p bildekilder tilkoblet med HDMI (innse det, det er bare HD-materiale som gjelder!) spiller det fint liten rolle. Prosessorens seks HDMI-innganger støtter selvsagt 3D-video, og en av de to HDMI-utgangene har lydretur (ARC), som gjør at også lyden fra TV-en din sendes gjennom anlegget via en og samme HDMI-kabel.

I tillegg finnes både analoge bilde- og lydinnganger, samt koaksiale og optiske digitalinnganger.

Effektforsterkeren – RMB-1575
Effektforsterkeren er på ingen måte noen smågutt. Den veier ikke mye, takket være Klasse D-forsterkning (svitsjet forsterkning). Likevel pøser den på med 250 påståtte watt per kanal – med alle kanaler drevet samtidig! Dette er femkanalsversjonen av stereoforsterkeren RB-1572, som er naturlig å supplere med om du ønsker 7.1-kanals hjemmekino. RMB-1575 har fem analoge innganger og ditto høyttalerutganger. Ingen balanserte koblinger, kun RCA.

Tilbake til moroa
Så tilbake til det vi snakket om i utgangspunktet. Lydkvaliteten. Filmopplevelsene er sjukt underholdende, med meget heftig lyd. Og forsterkersettet jobber meget kjapt i å gjengi transienter i lydsporet. Dialogene er klokkeklare, og når noe plutselig skjer, er det ingen nøling. Ekstreme lydeffekter som geværskudd, eksplosjoner og bilkrasj, gjengis med den største selvfølgelighet, som gir et enormt adrenalinkick. Samtidig tas filmmusikken hånd om med silkehanske. Det blir feil å si at forsterkersettet favoriserer action fremfor drama eller musikaler, for alt låter så inn i steike bra. Klangkarakteren er nøytral. Ingen tilgjort fedme eller varme her.

Større og kraftigere
Sammenliknet med hjemmekinoreceiverne til rundt 20.000 kroner låter Rotel-settet både større, renere og kraftigere. Kan du leve uten romkorreksjon, er det mye å hente på å bruke 35.000 kroner på Rotel-kraft. Selve lydsignaturen er ganske lik den til Pioneer SC-LX85, men Rotel-settet har mer kraftoverskudd og er dessuten enda mer tyst når det skal. Pioneer SC-LX90 Susano til 65.000 kroner er foreldet på teknologi, og den låter heller ikke like bra som Rotel-settet.

Musikk i stereo
Musikk i stereo fungerer også utmerket med Rotel. Spilt gjennom de glimrende kompakthøyttalerne Dynaudio Focus 160 kommer stemmen til singer/songwriter Maria Solheim på sin debut-CD ”Barefoot” meget klart og tydelig frem fra musikken. Lydbildet er meget ryddig, om enn litt slankt. Den urettferdige sammenlikningen med Musical Fidelitys integrerte Klasse A-forsterker AMS35i (70.000) avslører at den engelske integrerte har mer kropp og tyngde i lyden, og holder fokus på hele lydbildet, også bakgrunnen, på en bedre måte enn Rotel-forsterkeren. Noe annet ville vært rart, men det er viktig å få frem poenget at Rotel-forsterkersettet ikke låter perfekt.

Det mangler slett ikke på kraft, det er bare å rocke løs. Også med store høyttalere holder Rotel god kontroll. Men det mangler litt på oppløsningen, slik at bakgrunnen i lydbildet og utklingingen ikke skjer på samme eksellente måte som med gode high-end-forsterkere. Jeg vil også påstå at vår integrerte tokanalsreferanse Hegel H200 til 23.000 kroner har litt mer oppløsning og kontroll enn Rotel-settet.

Men ingen integrert stereoforsterker kan gjengi surroundlyd, og når Trondheimsolistenes ”In Folk Style” går i Blu-ray-skuffen på Electrocompaniet EMP 2, står Rotel i en egen liga når det gjelder å brette lydbildet ut og rundt oss, med en helt vanvittig eksplosivitet i strykerrekka. Kontrabassen runger uten å bli overstadig bøs, og det er i det hele tatt vakkert og eksplosivt å høre på. Gotan Projects live-Blu-Ray ”Tango 3.0” har heftige, elektroniske rytmer, og lyden fyller rommet noe så inn i gampen, at jeg må revurdere mitt eget stereooppsett hjemme. Kanskje tiden er inne for å endelig bygge ut i flere kanaler!

Konklusjon
Betaler du 35.000 kroner for et flerkanals forsterkersett, har du all rett til å forlange kvalitet. Og kvantitet! Rotel tilbyr begge deler, med prosessoren RSP-1572 og femkanals effektforsterkeren RMB-1575. Med 250 watt per kanal klemmer den til fra første sekund, og filmopplevelsene blir sjukt mye mer massive i stua enn på kino! Forsterkersettet holder dialogene totalt frie fra støy, samtidig som det er full kontroll på alle eksplosjoner og plutselige ekstremeffekter. Aldri har vi hatt så øredøvende surroundlyd på lytterommet vårt! Alle som var innom rommet under testperioden måtte stoppe opp og hente pusten igjen etterpå. Det er nemlig litt av et adrenalinkick!

En surroundreceiver til 20-25.000 kroner har ikke sjanse til å måle seg med dette. Sammenlikner vi med de beste integrerte stereoforsterkere er det likevel litt å hente. Rotel-settet kan oppleves som litt slankt i karakter i forhold til de beste. Men hva surroundlyd gjelder, det være seg film eller musikk, så sitter Rotel-settet foreløpig på tronen. Vær oppmerksom på at prosessoren ikke har automatisk høyttalerkalibrering eller romkorreksjon, og skjermmenyen er enkel, men funksjonell.