Sanyo PLV-Z4000 er montert i et robust kabinett og utstråler kvalitet. Den har en stilig, motorisert skyvedør foran linsa, som sklir til side når projektoren slås på. At den har en meget stillegående vifte på bare 19 dB er også meget praktisk og deilig for den som sitter i et lite rom, med projektoren i nærheten av bakhodet. Og, selv om vi ikke skal ta oppgitt kontrast altfor seriøst, virker det imponerende at Sanyo har oppgitt denne til hele 65.000:1. På papiret virker dette som en svært lovende sak. Kalibreringen virker avansert, men det er ikke stort en får gjort med skjev fargebalanse. Justering av hver farge gjør svært lite utslag i praksis, og man får ikke justert offset på fargene. I det hele tatt er fargekalibreringsmulighetene ganske så tilfeldig. Går man inn på gamma, går denne fra -7 til +7, noe som egentlig ikke forteller oss noen ting. Pluss, minus, i forhold til hva?

Bildekvaliteten
Hvilken bildemodus en skal velge, er ikke helt greit. Her finnes både Natural Cinema, Pure Cinema og Brilliant Cinema, hver litt mer intens enn den forrige. Men lysstyrken er ikke på høyde med de andre, og selv om svartnivået er meget mørkt og dermed kunne vært imponerende i seg selv, klippes den nedre delen av svartnivået av, slik at alt opp til rundt 20 prosent på gråtoneskalaen defineres som svart. Selv om vi drar opp lysstyrken på projektoren, får vi ikke frem nyansene i det svarte. De er rett og slett borte.

Dette er projektorens største problem. Vi kunne nemlig fint levd med denne fargebalansen om vi kunne fått sterkere lys og mer detaljer i svart. Vi målte ANSI-kontrasten til 222:1, som på papiret er greit nok. Men dette er fordi svartnivået er ekstremt svart. Lysstyrken er nemlig langt dårligere enn hos de øvrige, hvilket betyr at du må ha det bekmørkt i rommet for å få noe særlig inntrykk av hvitt. 40 footlambert målt mot lerretet med 75 tommers bilde gir 12,73 Lumen, som er alt annet enn imponerende. Og det er med full lampestyrke. Projektoren gjengir filmen så mørk og detaljfattig, at vi ikke er sikre på hva man faktisk kan bruke denne til. Ved å sette til x.v.Color-modus i menyen får vi frem flere nivåer i svart, men da blir svartnivået så lyst at også dette blir ubrukelig. Og denne modusen er den eneste hvor man ikke får gjort andre justeringer i det hele tatt.

Konklusjon
Til 18.000 kroner er det vanskelig å skjønne hva man faktisk får for pengene med Sanyo PLV-Z4000. I hvert fall hvis vi skal dømme etter vårt testeksemplar. Med forbehold om at vårt eksemplar kan ha hatt en feil, er den alt annet enn imponerende. Bildene er mørke, mens skyggene gror helt igjen. I tillegg er det så lav lysstyrke at rommet må være helt mørkt for at man skal kunne bruke den. Da hjelper det lite med 120 Hz interpolering og horisontal og vertikal linsejustering.

Også i denne testen: