: Pioneer SC-LX88

I den billigere enden har salget av flerkanals surroundanlegg gått ned til fordel for de enklere lydplankene. I den andre enden ser det ut til å gå motsatt vei, med stadig flere høyttalere i hjemmekinoen. Det er egentlig ikke så veldig rart, for mens de rimeligere anleggene brukes i en typisk stue, blir de dyrere hjemmekinoproduktene gjerne koblet opp i et rom spesielt dedikert til formålet. I dette rommet er fetest mulig film- og musikkopplevelse viktigere enn et diskret og minimalistisk utseende. Og siden surroundlyd gjør opplevelsen så mye tøffere, så ønsker man et lydbilde så omringende som mulig. Fem høyttalere pluss subwoofer er et minimum, sju er enda bedre, og nå har man dessuten kommet frem til at det ikke holder å ha mange høyttalere rundt oss – vi må selvfølgelig ha høyttalere i høyden også! Hvordan skal vi ellers tro på illusjonen når et helikopter flyr over oss? Her kommer Dolby Atmos inn.

 

Hva er Dolby Atmos?
Dolby Atmos er kort fortalt surroundlyd, hvor man i tillegg har to til fire kanaler dedikert til egne høyttalere i taket. Dermed får vi et lydbilde som omkranser oss både i bredden og i høyden.

Høydekanaler er ikke noe nytt. Yamaha har hatt det i sine receivere i en evighet, i form av såkalte ”presenskanaler”. Dolby kom etter med Pro Logic IIz, og deretter Audyssey med DSX. Forskjellen er at disse tar informasjonen fra et eksisterende 5.1 eller 7.1 lydspor og forsøker å gjette seg til hva som skal sendes til de takmonterte høyttalerne. Dette går utover både oppløsning og dynamikk i lydsporet, og blir heller aldri helt riktig. Med Atmos ligger høydekanalene allerede på filmen, slik at receiveren slipper å gjette hva som skal hvor.

Med Dolby Atmos får man også lyd fra taket.

To Atmos-kanaler
Pioneer SC-LX88 har to Atmos-kanaler i tillegg til vanlig 7.2 surrounddekoding (.2 fordi receiveren har to individuelle subwooferutganger). En såkalt 7.2.2-konfigurasjon. Det betyr at man er begrenset til to høyttalere i taket, hvor enkelte av konkurrentene har mulighet for fire. I større rom kan dette ha betydning, men i testrommet vårt holdt det masse med to, i samarbeid med fire bakhøyttalere. De to Atmos-høyttalerne skal for øvrig monteres på linje med fronthøyttalerne, bare litt foran sofaen.

 

Velutstyrt receiver
Receiveren er en videreutvikling av forgjengeren SC-LX87, som jeg testet for et drøyt halvår siden (L&B nr 5). En meget god receiver, som kombinerte en oppløst lyd med nok kraft til å sparke godt fra i hjemmekinoen. Ser man bort fra Dolby Atmos og at LX88 har fått HDMI 2.0 som støtter 4K Ultra HD-video med 60 bilderammer i sekundet, er de to veldig like. Samme effekt, samme antall kanaler, og på langt nær samme funksjonalitet. Forskjellen ligger i at LX88 har fått innebygd Bluetooth med aptX-støtte for bedre lyd, hvor Bluetooth-adapter for LX87 var ekstrautstyr. Det samme gjelder for trådløs Wi-Fi internettadapter, og vi tar også med at romkorreksjonen nå også korrigerer EQ for subwooferen. Ellers er det ikke så mye annerledes å si. Det vil si, THX-sertifiseringen til forgjengeren er ikke videreført til LX88. Det betyr ikke at LX88 ikke innfrir lydkravene, bare at Pioneer ikke har betalt for sertifiseringen. Som et resultat mister man da også de ulike THX-lydmodiene, men som jeg skrev om forgjengeren, foretrakk jeg å ikke bruke disse.

De støtter begge avspilling av høyoppløste musikkfiler via hjemmenettverket (DLNA), og har du DSD-filer, kan disse spilles av via USB-inngangen. De har også begge innebygd AirPlay og dessuten Spotify Connect, som er den enkleste måten for Spotify Premium-kunder å få tilgang til over 20 millioner sanger på. Med andre ord finner du det meste av offisielle musikkutgivelser.

 

Ny appstyring
Siden sist har Pioneer oppgradert sin fjernkontrollapp, som i sin siste inkarnasjon heter iControlAV5. Her er tilgang til alt du kan drømme om av funksjoner på receiveren, nytt er blant annet piltaststyring gjennom menyene så man slipper receiverens medfølgende fjernkontroll i det hele tatt. Men jeg synes faktisk appen har blitt litt mindre oversiktlig enn forrige versjon. Enda flere funksjoner gjør det mer rotete, i hvert fall på iPhone-versjonen. iPad-versjonen har derimot bedre oversikt, da den utnytter den større flaten på et nettbrett. Windows-brukere kan benytte den uoffisielle appen Remote Your AVR 2013, men denne har ikke jeg fått prøvd.

iControlAV5 lar deg styre receiveren fra smartmobil eller nettbrett.

 

Oppkobling
Når receiveren kobles opp første gang, kommer Pioneers AV Navigator godt med. En steg-for-steg grafisk manual i hvordan du kobler opp. Der hvor du med forgjengeren måtte installere denne på PC, har LX88 fått den bygd inn i selve receiveren, så man kan få tilgang direkte via nettleseren på enhver datamaskin. Her leies du gjennom oppsettet fra begynnelse til slutt.

 

Lydkvalitet
Alskens funksjoner og fiffigheter betyr lite om lydkvaliteten ikke er på plass. Og kjøper man en receiver til 21.000 kroner, har man rett til å kreve at alt er på plass: oppløsning i lydbildet, timing mellom kanalene slik at kringlyden blir så sømløs som mulig, og ikke minst kraft. På film er lydsporet mye mer dynamisk enn på det meste av musikk, derfor er det viktig at en surroundreceiver har kraft nok til å gjengi det store dynamikkområdet problemfritt, slik at man kan skru opp nok til å få høye og klare dialoger, mens det er overskudd til de enda kraftigere eksplosjonene og andre ekstreme lydeffekter, når disse oppstår.

Og LX88 innfrir. Etter en grundig autokalibrering av høyttalerne, som korrigerer for både avstand, lydnivå, delefrekvens, innbyrdes fase og stående lydbølger, er det bare å lene seg tilbake. Eller, personlig fant jeg meg mer på kanten av setet enn bakoverlent over nakkestøtten. For du snakker om dynamikk! Dialogene på film er superdistinkte og gjennomsiktige, midt der det foregår, med et enormt lydlandskap som virkelig omringer lytteren.

Jeg har i testperioden manglet tilgang på filmmateriale med Atmos-lydspor, men jeg har fått tak i en Dolby-demodisk. Denne er full av jingler og masete reklamefilmer, ment for å spille i en butikk og fange lytteren i løpet av et sekund, og gir lite inntrykk av hva Atmos er i stand til. Med unntak av en kort natursnutt, hvor man hører regn, torden og fuglekvitter rundt og over seg. Da fikk jeg, sammen med et par takmonterte Martin Logan SLM, oppleve et godt snev av hva Atmos kan, for lydbildet er virkelig stort og omsluttende! Jeg gleder meg til jeg får tak i den første filmen med Atmos, som blir Transformers 4.

Men også med film uten Atmos, som Godzilla på Blu-ray med DTS HD 7.1, låter særdeles bra. Lydbildet er så klokkeklart og oppløst gjennom våre Procella THX 7.1 referansehøyttalere, at man først blir lurt til å tro at det ikke er så mye kraft her. Receiveren er musestille når den skal, slik at man aldri får oppleve kraften før den slippes løs. Og når den gjør det, så smeller det. Bang!

 

Lik forgjengeren
Lyden på både musikk og film er, hvis hukommelsen ikke spiller meg et puss, temmelig identisk med forgjengeren. Og det er ingen uting. For, mens receiveren ikke har den samme fylden og varmen i mellomtoneområdet som sine nærmeste konkurrenter fra Yamaha og Onkyo (ikke minst vårt hittil referanseforsterkersett Yamaha CX-A5000 og MX-A5000), så er det en energi og dynamikk her som åpner opp dialogene og gjengir de dynamiske kontrastene i lydbildet meget overbevisende.

Det betyr også, at selv med takmonterte høyttalere, hvis filmen ikke har Atmos-lydspor, så fungerer det bedre å ikke aktivere takhøyttalerne (dette gjøres for eksempel med Dolby Pro Logic IIz). Mens lydbildet blir større, mister det attakk og gnist.

 

Trøkk
Det er meget godt med krutt her, selv om LX88 nødvendigvis ikke kan måle seg helt med Yamaha-settet. Trenger du enda mer kraft, kan du bi-ampe frontkanalene om du ikke bruker ni høyttalere samtidig. Eller invester i en ekstra effektforsterker. For min del føles ikke dette nødvendig.

 

Fasekorreksjon
I likhet med sin forgjenger LX87 har LX88 en meget god fasekorreksjon, for når denne deaktiveres, krymper lydbildet noe, og låter noe mer oppstykket. Det lille ekstra tvinges på plass med fasekorreksjon aktivert.

 

Musikk
Om du føler at Atmos-høyttalerne i taket er bortkastet på alt annet enn filmer og musikkutgivelser med Atmos-lydspor, så syntes jeg det var eksepsjonelt kult å spille tokanals musikk i utvidet stereo, altså at hele lydbildet strekkes utover i alle høyttalere. Fordi Pioneer er så nøyaktig når den kalibrerer avstand og faserespons til hver høyttaler, sitter bassrytmene som støpt, mens man føler musikken masserer seg inn i hele kroppen, fra alle kanter. Tøft!

Ellers låter det også veldig bra i stereo. Vi hadde det mye moro på testrommet med de nye, gulvstående PSB Imagine X2T (testet i dette nummeret). Stram og fin bass, kombinert med god oppløsning gjør seg uansett hvilken musikk man spiller. Vær likevel klar over at du med denne receiveren – eller noen andre Pioneer-receivere – ikke får noe tillagt mykhet og varme i lydbildet. Lyden er stram, frampå og analytisk, men det funker på grunn av den høye oppløsningen.

 

Tanker rundt strømming
En receiver i dag må ha mulighet for strømming. Også av høyoppløst musikk via DLNA. Men selv når denne styres med appen, så vil det aldri bli så funksjonelt som å strømme musikk fra Spotify og AirPlay. Ingen av de to sistnevnte støtter høyoppløst musikk (Spotify stopper på 320 kbps Ogg Vorbis), og lydkvaliteten blir dermed ikke like god. Men tar meg stadig oftere i å bruke Spotify eller AirPlay, alt ettersom hva slags telefon eller nettbrett jeg strømmer med, fremfor å prøve å sette sammen og redigere spillelister med høyoppløst musikk. Brukervennligheten blir aldri den samme, det blir for knotete til at jeg gidder. I hvert fall når jeg har besøk. Så mens det er fint at en receiver tar høyoppløste musikkformater, føler jeg det er enda viktigere med støtte for de mest brukervennlige tjenestene. Som Spotify Connect og AirPlay.

Alternativt at man kan koble PC eller Mac til receiveren med en USB-kabel, slik at man styrer musikken direkte fra datamaskinen. Pioneer SC-LX88 har dette også, pluss i margen for det!

 

Konklusjon
Pioneer SC-LX88 er i virkeligheten samme receiver som sin forgjenger LX87, men med Dolby Atmos som dekoder høydeinformasjon fra aktuelle film- og musikkutgivelser, og den har dessuten fått HDMI 2.0 som støtter 4K Ultra HD-video med 60 bilderammer i sekundet (mot forgjengerens 30). I tillegg er både Bluetooth og Wi-Fi nå innebygd.

Brukervennlighet og lydkvalitet er ellers så å si den samme. Det betyr et særdeles åpent lydbilde, med dialog og sangstemmer som står klokkeklart frem. Dynamisk kontrast er superb, og fasekorreksjonen strammer opp det siste ekstra, slik at lydbildet virkelig sitter som støpt. Og Dolby Atmos låter helt konge, med lydbilde også gjengitt oppe fra luften. Vi får håpe det blir et utbredt lydformat på fremtidens filmer og musikkutgivelser!

Den nye fjernkontroll-appen iControlAV5 har enda flere funksjoner enn forgjengeren, men det går noe utover oversikten, spesielt på iPhone-versjonen. iPad-versjonen funker bedre.

Musikkstrømming er desidert kulest med Spotify Connect, og iPhone-brukere kan bruke AirPlay for tapsfri overføring av lyden. Høyoppløste lydfiler støttes også.