TEST: Marantz AV 10 og AMP 10

Marantz har kastet seg ut i kampen om å tilby de aller heftigste hjemmekinoopplevelsene. Og der hvor vi har hørt flere enormt fete integrerte surroundforsterkere, har Marantz her valgt en todelt løsning. Med prosessoren AV 10 og effektforsterkeren AMP 10. Med intet mindre enn 15 kanalers prosessering, pluss fire separate subwoofere. Og effekt til hele 16 høyttalerkanaler. Prisen er selvsagt deretter, og det må den vel være, når målet er å formidle opplevelser av en annen verden!

Råere, råest!

Det er egentlig vanvittig å skulle ønske seg noe enda bedre og kraftigere enn den integrerte AVC-A1H, fra Marantz’ søsterselskap Denon. Vi snakker her om et hjemmekinomonster med 15.4 kanaler, og som gir tilnærmet den ultimate Dolby Atmos-opplevelsen i ethvert oppsett.

Men når vi først leker med tanken om noe enda bedre, hvorfor ikke da separere forsterkeren i to, så man får ryddet plass rundt elektronikken og dermed oppnå lavere elektromagnetisk støy? Marantz’ HDAM-moduler skal dessuten reagere kjappere på hver transient, og ha bedre kontroll på dynamikken.

Når man så plasserer effektforsterkerdelen i et eget kabinett, vil dens heftige effektforbruk ikke lenger påvirke forforsterkerdelen i prosessoren, samtidig som selve effektforsterkeren får bedre arbeidsvilkår. Alt blir bedre med separate komponenter. Og dyrere. Mye dyrere!

15 kanaler og XLR hele veien

Prosessoren AV 10 er et monster, med regnekraft tilsvarende et lite kjernekraftverk. Med 15 kanaler og valg mellom balansert XLR og ubalansert RCA på samtlige kanaler. I tillegg har den fire subwooferkanaler, som alle kan kalibreres uavhengig av hverandre. Også her med XLR, noe jeg spesielt anbefaler om du skal bruke lange kabeltrekk. Det reduserer støygulvet ganske betraktelig, avhengig av hvor lang kabelen er, og om den er trukket langsetter en uskjermet strømledning.

Trenger du færre enn 15 kanaler, noe som vel gjelder de aller fleste, kan flere grupperes sammen, om du for eksempel ønsker å bi-ampe noen av høyttalerne.

Immersive lyd krever flere kanaler

Immersive lydformater vokser i popularitet for hver dag, og der hvor 13 kanaler for to år siden føltes ekstremt, så har kravene hos noen hjemmekinoentusiaster vokst betydelig. Har du for eksempel en kino hvor fronthøyttalerne er gjemt bak et lerret, og ønsker et bredere lydbilde enn bredden på lerretet, så kan det være aktuelt med et par front wide høyttalere, som øker bredden og bedre binder front og bak av lydbildet sammen. Ønsker du fire bakkanaler, er vi da oppe i totalt ni høyttalere i ørehøyde.

Så kommer alle høyttalerne man skal ha i taket. To er et minimum, fire er ønskelig. Noen vil gjerne øke til seks takhøyttalere, for å få en enda større og mer sømløs halvkule av lyd rundt seg.

Front wide brukes lite

Om du ser mye på innhold med Dolby Atmos, skal du vite at ganske få film- og musikkutgivelser benytter front wide-kanalene. De vil derfor stort sett være stumme, om du ikke velger en DSP-lydprofil i prosessoren. Som du selvsagt kan, med Marantz AV 10. Selv foretrekker jeg å la lydsporet få lov å være lydsporet, og heller akseptere at de ekstra fronthøyttalerne som regel ikke spiller med. Av samme grunn tenker jeg at om det er noen høyttalere jeg ville droppet totalt, så er det disse. Og heller bruke ekstra forsterkerkraft til front- og senterhøyttalerne.

Jeg lekte meg en del med breddekanalene foran, da jeg testet Denon AVC-A1H, som funker når det funker. Men denne gangen vil jeg i stedet ha seks høyttalere i takhøyde. For å være sikker på at alle kanalene er i sving hele tiden. Tretten kanaler totalt, pluss en subwoofer.

Procella pluss ymse

Vi har ikke tretten høyttalere i vårt faste oppsett. Som består av sju Procella P6 THX-høyttalere, pluss en Procella P15 AMP subwoofer i lukket kabinett. Med to slagkraftige 15-tommere. I tillegg har vi et par Martin Logan Motion SLM festet i taket, som Atmos-kanaler.

For å utvide høyttalerne, må man bli kreativ. Alle surroundhøyttalerne våre er festet høyt oppe på veggen, fra en tid da immersive ikke var et begrep, og Dolby Atmos ikke fantes. Den gangen skulle surroundhøyttalerne være høyt over lytteren, for å skape en større atmosfære fra vanlig 5.1 og 7.1 surroundlyd.

Det jeg i stedet gjør, er å la Procella-høyttalerne få spille Atmos-kanalene. Deretter setter jeg fire høyttalere på stativ i ørehøyde, under Procella-høyttalerne. Siden jeg ikke har tilgang på samme type høyttalere rund baut, så bruker jeg det jeg har. JBL L52 Classic som surround, B&W 705 S3 som bakre surround.

Optimalt skal man selvsagt ha samme høyttalere til alle kanaler. Men det er faktisk ikke så veldig farlig, fordi rommet uansett ikke vil behandle alle høyttalere likt. Det er viktigere at par for par er identiske. Da får vi også testet hvor godt prosessorens innebygde romkorreksjon fungerer. Den skal nemlig tilpasse lyden fra alle høyttalerne, slik at den samstemmer best mulig.

Kraftpluggen AMP 10

Prosessoren AV 10 er både fleksibel og brukervennlig. Men det er jommen meg også effektforsterkeren AMP 10. Velg mellom ubalansert RCA eller balansert XLR, og du kan blande om hverandre. For eksempel balansert til frontene, og ubalansert til surround- og takhøyttalerne.

Videre sitter det en bryter på hver forsterkerkanal. Bruk en bryter til å velge mellom normal, bi-amp eller brokoblet (forkortet BTL på baksiden). Bi-amp og brokoblet modus slår sammen to kanaler til én, så husk da på å koble signalkablene til annenhver inngang.

Bi-amping separerer diskant fra bass på høyttalerne og kan gi renere lyd. Pluss bittelitt ekstra kraft, men det er ikke hovedpoenget. Dette krever doble høyttalerkabler ut til høyttalerne.

Brokobling slår i stedet to forsterkerkanaler sammen til én, og dobler dermed effekten til høyttalerne. Bare én høyttalerkabel kreves.

Enkelt, men avansert oppsett

Å koble opp forsterkersettet tar litt tid, men det er bare fordi det er mange kabler som skal kobles til. Det er egentlig kjempeenkelt, bare man holder tunga rett i munnen. Bare pass på om du skal brokoble, at du bruker den røde kontakten på begge kanalene som skal slås sammen, og lar den hvite kontakten være.

Selv har jeg valgt å brokoble frontene og senterkanalen, for å få bedre dynamikk i disse. Resten av høyttalerne kobles enkelt. Jeg bruker helst balanserte XLR-kabler til alt, for å vite at signalet er sikret lavest mulig støygulv. Dette er spesielt viktig til subwooferen, hvor kabelstrekket for min del er over 10 meter.

Slipp monsteret løs!

Når alt er koblet opp og kalibrert, noe som faktisk er en meget enkel affære med Audyssey, er det duket for noe av det aller, aller heftigste jeg har hørt inne på testrommet vårt.

Åpningssekvensen i Intet nytt fra Vestfronten på Netflix starter med en panorering over en skog, hvor man hører den svake brisen gjennom trærne. Med Marantz-forsterkerne føler man tilstedeværelsen, som om man selv står i skogen med luften over og rundt seg.

Med alle tretten høyttalere i drift er lydbildet meget sammenhengende, også om man flytter seg rundt fra sete til sete. Og surroundhøyttalerne av ulike merker og modeller har Marantz blandet inn. Forskjellene har jevnet ut forskjellene, slik at høyttalerne låter som en samspilt enhet.

Seks høyttalere over i stedet for fire gir bedre oppløsning over selve rommet i lydbildet. Geværmissiler som flyr gjennom skogen og lander i en haug med forfrosne gir en større følelse av å fyke gjennom rommet hvor vi sitter. Forskjellen er langt fra natt og dag, men har du først investert i et forsterkersett som dette, ser jeg ingen god grunn til å ikke gå hele veien.

Musikk i alle kanaler

Det er ikke bare filmlyd som fordrer lyd fra alle kanter. Nå til dags går det også an å oppnå noen helt sjeldne musikkopplevelser kodet i Dolby Atmos lignende. På et nivå som kan få selv hardbarka tokanals entusiaster til å felle en tåre.

Ta for eksempel Tuvayhun av Kim André Arnesen, akkompagnert av Nidarosdomens jentekor og TrondheimSolistene. En nydelig innspilling som virkelig briljerer i Dolby Atmos. Dype orgeltoner og luftige soliststemmer. Kirkeklangen brer seg utover i hele rommet, uten å noen gang miste fokus over plasseringen av instrumenter og stemmer. Den tredimensjonale scenen er storvokst som fy, og masse klang brer seg også over og rundt lytteren.

Det hele er enda mer nyansert gjengitt enn med den fantastiske integrerte Denon AVC-A1H. Som fremdeles står koblet opp på rommet vårt, for å kunne sammenligne frem og tilbake. Det er ikke et hav av forskjell, men Marantz-settet har enda bedre dynamikk, det er mer liv og kontroll i lydeffekter, samtidig som man sanser stillheten imellom utblåsningene bedre. Så er det enda litt mer kraft over det hele, når man spiller høyt. Noe man fort blir veldig fristet til.

Fabelaktig i stereo

Til musikk i stereo har prosessoren innebygd HEOS brukergrensesnitt med musikkstrømming. Mange strømmetjenester støttes, også Tidal Connect, som lar deg spille musikk direkte fra Tidal-appen.

Også her er lyden enda bedre enn med Denon. Jeg hadde kanskje trodd effektforsterkeren hadde enda mer krutt å rutte med, for om man for eksempel kobler på en Hegel H20 til frontkanalene blir det enda mer trøkk og moro ut av de gulvstående Bowers & Wilkins 702 S3. Som jeg her bruker i stereo.

Selve lydkvaliteten er det derimot fint lite å si på, og det vil være løgn å si jeg savner noe ved musikkopplevelsen.

Audyssey MultEQ XT32

Skjermmenyen til prosessoren er meget oversiktlig, og autokalibrering med Audyssey er utrolig enkelt. Her skal det kalibreres for åtte mikrofonplasseringer (ikke åtte sitteplasser!), og det beste resultatet får du om du sentrerer alle målingene rundt hovedsetet i midten. Menyen sier at hver måling skal være innenfor 60 cm unna den forrige, selv bruker jeg 40 cm. Dette etter konferering med vår kalibreringsekspert Gorm Sørensen. Det er dessuten også ønskelig at ingen av målingene er gjort på samme akse. Alle plasseringene skal derfor ha litt ulik høyde på mikrofonstativet.

Når samtlige kalibreringer er gjort, er det egentlig bare å snurre film fra din strømmeenhet eller Blu-ray-spiller, og du trenger aldri å se på menyen igjen.

Jeg vil likevel anbefale å gå inn og etterjustere avstander og lydnivåer. Hvis du har passet på at alle høyttalere er symmetrisk plassert i forhold til sitteposisjon, så kan det likevel hende at Audyssey har satt noe ulike avstander. Etterse derfor at venstre og høyre front venstre og høyre surround, og så videre, har lik parvis avstand i oppsettet. Da blir fokus i lydbildet best.

Om du elsker lyden fra fronthøyttalerne dine, kan du velge klangkarakteren som heter L/R Bypass. Da vil resten av høyttalerne tilpasses deres klang. Eller velg Audyssey Reference, som gir den klangen Audyssey mener er best. I vårt rom synes jeg den fungerer best. Men jeg skulle gjerne hatt flere forhåndsvalg for klangkarakter. Her kan Audyssey lære av Lyngdorf RoomPerfect, som tilbyr mange flere valg.

Dirac Live

Enda mer avansert enn Audyssey er Dirac Live, som også støttes av prosessoren. Vær oppmerksom på at dette krever en lisens, som du må betale 300 dollar for. I tillegg kreves målemikrofonen UMIK-1 fra miniDSP, til en drøy tusenlapp.

Du skal derfor være helt sikker på at du ønsker å bruke Dirac, før du betaler for dette. Du trenger en PC eller Mac i tillegg, for å gjøre oppsettet. Mer avansert, mindre brukervennlig. Men det kan gi et bedre resultat. Jeg gjør oppmerksom på at jeg ikke har brukt Dirac i denne testen.

Marantz AV 10 og AMP 10: Konklusjon

Marantz AV 10 og AMP 10 er et forsterkersett av de sjeldne. For det første er det meget avansert, for de aller mest kresne brukerne. For det andre er det langt mer brukervennlig enn man er vant til i high-end-segmentet. Det er lekende lett å koble opp, du blir leid i hånda hele veien og kan nesten ikke trå feil.

Det er mer enn nok kraft til å nesten blåse lytterommet i fillebiter. Selv om de aller mest kresne nok kunne ønske seg enda litt mer muskler.

Det er naturlig å sammenligne med den integrerte Denon AVC-A1H. Marantz er bedre, men til dobbel pris skulle det bare mangle. Du må også ha en bråte med kabler, som kan trekke opp prisen ganske mye, avhengig av hvor du legger lista.

Denon-forsterkeren kan akkurat de samme triksene. Men Marantz gjør dem bedre. Riktignok ikke dobbelt så bra, men i denne klassen er hver lille forbedring dyr. Veldig dyr. Og Marantz har brukt budsjettet på en super måte. Bravissimo!