Sonys toppmodell har ”bare” sju forsterkerkanaler, men likevel tilkobling for ni par høyttalere i tillegg til to subwoofere. Du kan bare ikke bruke alle høyttalerne samtidig, ettersom du må velge mellom ekstra bakre høyttalere eller høydekanaler i front. De to subwooferutgangene tilhører samme kanal, altså kan du ikke kalibrere dem uavhengig. At dette markedsføres som en 7.2-receiver er derfor feil. Den er 7.1.

Receiveren har fått et nytt og meget enkelt grafisk brukergrensesnitt via den eksterne skjermmenyen. Bruk denne for optimal brukervennlighet, for å forholde seg til menyen i receiverens tegnrute er umulig, med bare én tegnlinje synlig om gangen.

Sony har ikke bare nettverkstilkobling, men i tillegg en 4-kontakts eternettsvitsj. Dermed kan receiveren kobles til nettverket med kabel, og andre nettverksprodukter kan kobles videre til receiveren. Som for eksempel spillkonsollen og TV-en. Smart, og noe konkurrentene bør ta til etterfølge.

Vi liker også at receiveren har innebygd USB-DAC for PC og Mac, slik at alt av streaming kan gjøres via datamaskinen. Oftest det beste, da nettverksgrensesnittet i receiverne er mer tungvindt. Sony er intet unntak.

Kalibreringen til Sony er testens raskeste. En polyfonisk lyd sendes rundt i alle kanalene, og systemet er satt opp.

En fjernkontrollapp for smarttelefoner finnes, men i skrivende stund kun til det amerikanske markedet. Vi har derfor ikke testet dette. En annen funksjon for USA er direkte støtte for videostreaming-tjenesten NetFlix. Dette er filmbransjens svar på Spotify og Wimp, og noe vi gjerne skulle testet. Forhåpentlig får vi tjenesten til Europa i løpet av året.

Lydkvaliteten
Sony-receiveren har en større mellomtonegjengivelse enn Denon. Sangstemmer på musikk i stereo kommer klart frem, og alle instrumenter har stor kropp. Dialogene på film likeså. Sony later også til å ha mer overskudd. Den kan ikke spille nevneverdig høyere enn Denon før den går i forvrengning, det er bare å guffe opp lyden med bassrik musikk eller film og høre. Men det blir meget høyt før det er noe problem, og med film som stort sett består av lavmælte scener før det braker løs i det verste sekvensene, kan man ha minst like høy lyd i stua som man får på kino. Og mer detaljert.

Sony STR-DA5700ES er litt mer tilbakeholden i overtonene enn Denon AVR-4311 mk2. På klassisk musikk er rommet litt mindre, og fiolinene ”skinner” ikke like mye. Vokaler er også en anelse mørkere i klangen. Dette trenger likevel ikke være noen ulempe, og er du av typen som liker å ha det høyt, kan det være en fordel da det demper skarpe frekvenser.

Konklusjon
Sony STR-DA5700ES beviser at Sony absolutt har livets rett på receivermarkedet. Lydmessig er den god, med en klar mellomtonegjengivelse og godt inntrykk av dynamikk og basskontroll. Den noe tilbakelente diskantgjengivelsen gjør det mer behagelig å spille høyt men gir også en litt mørkere klangbalanse.

Den fiffige 4 ports nettverksfordeleren på baksiden gjør det lett å koble flere produkter til nettverket, og den kjekke USB-DAC-en gjør det enkelt å koble til PC eller Mac. Skjermmenyen er oversiktlig, i motsetning til produktets tegnrute. Vi har dessverre ikke fått testet fjernstyring med smarttelefon, da appen ennå ikke er tilgjengelig i Norge.

Også i denne testen: