Hovedenheten på det svarte Harman/Kardon-systemet er testens største. Likevel er den elegant å se på, med diskmating gjennom en sprekk i front. På baksiden har produsenten funnet plass til tre HDMI-innganger i tillegg til en utgang som støtter lydretur (ARC). To optiske og en koaksial digitalinngang er også på plass, med andre ord er dette testens mest tilkoblingsvennlige anlegg. Anlegget er dessuten det eneste i testen med automatisk høyttalerkalibrering og romkorreksjon, og virtuell surroundlyd sørges for av Dolby Virtual Surround.

Vi savner mulighet for strømming. H/K tilbyr imidlertid avspilling av MP3-filer lagret på en USB-pinne eller harddisk.

Brukervennlighet
Skjermmenyen til Harman/Kardon er av typen listeform hvor de andre anleggene har ikonbaserte menyer. Dette er imidlertid ingen ulempe, selv foretrekker jeg denne typen meny. Fjernkontrollen er derimot ikke spesielt oversiktlig, med mange små knapper. Her kunne H/K gjort en bedre jobb.

Automatisk høyttalerkalibrering går som en lek. Plugg i mikrofonen, sett i gang kalibrering, og forlat rommet mens anlegget holder på.

Lydkvaliteten
Før kalibrering er systemets sterkeste resurs at det leverer lyden med en kraftig bass og en evne til å spille ganske så høyt. Svakheten er at klangbalansen er mørk, med lite futt i overtonene og med en litt for dominerende subwoofer. Overtoner er viktig, det er her instrumentenes klangkarakter kommer frem, og før kalibrering synes jeg H/K låter for dølt. Etter kalibrering blir det mer greie på ting. Diskanten kommer frem, og bassen balanseres slik at den ikke blir så overdimensjonert i forhold til resten.

Når spenningsfilm står på menyen, er det ingen tvil om at H/K er et hestehode foran de andre. Det skulle bare mangle, men også det dyreste Philips-anlegget, som ligger i samme prisleie, kommer til kort på kraft. Terminator 4 på Blu-ray er på sitt mest engasjerende med H/K. Dessuten er den virtuelle surroundlyden i en helt annen liga enn noen av de andre anleggene.

Både film og musikk i surround får en god romfølelse med ”Virtual Surround”, og det er mindre tilfeldig hva som høres som det kommer bakfra. Philips HTS9221 har litt glattere og luftigere overtoner, men jeg synes balansen hos H/K er meget god, og når vi legger til at det er vesentlig mer kraft i det, er jeg ikke i tvil om hvilket jeg helst ville hatt. Så får det bare være at det ikke har strømming.

Også i denne testen: