TEST: BenQ W5700

Mens TV-er i 4K oppløsning har blitt dagligdags, og 8K er på vei inn, er det fortsatt en dyr affære å få til i en projektor. 4K-panelene er så dyre, at projektoren fort kommer opp i 50.000 kroner, og over. Da snakker vi kostbare hjemmekinoopplevelser.

Les: Vi bygger hjemmekino

BenQ skilter med 4K-oppløsning, og legger du sammen alle pikslene på lerretet, så stemmer det også. De er bare overlappet, siden de kommer fra et 1080-panel. Foto: BenQ

4K til folket

BenQ har derimot tatt mål for seg å gi 4K-oppløsning til «folk flest», ved å jukse frem fire ganger flere piksler fra et vanlig HD-panel. Det gjøres med forskyvning av pikslene, ved at et optisk linseelement vobulerer pikslene fra panelet både vertikalt og horisontalt, slik at hver piksel på bildepanelet produserer fire piksler på lerretet. Ganske så fiffig.

Mens TV-ene har fordelen av bedre kontrast mellom svart og hvitt, og dessuten kan gi en langt bedre HDR-effekt enn en projektor, så er det noe med det store bildet man får malt opp på et lerret.

Grunnen til at en projektor ikke kan gi skikkelig HDR-effekt er at man ikke kan øke lysstyrken uten at også svartnivået blir lysere, så man må legge seg et sted imellom. Det betyr ikke at det ikke kan se blendende bra ut likevel, ikke minst på grunn av det økte fargerommet, med dypere og mer gnistrende farger.

Imponerende skarpt bilde

At BenQ W5700 har høyere enn HD-oppløsning er lett å se. Alt er mer finmasket. Men at den jukser frem et 4K-bilde fra et 1080p bildepanel ser man hvis man bruker den som PC-monitor, for skriften blir ikke like skarp som hvis den var ekte 4K. Dette fordi pikslene overlapper hverandre og gjør bildet dusere. Det finnes en effekt som heter 4K Pixel Enhancer, men den gir skarpe kanter rundt objektene på skjermen. Jeg ville hatt den på maksimalt 3 av totalt 15 trinn hvis du skal bruke den i det hele tatt, selv slår jeg den av.

Meget gode farger

Fargene ut av esken er virkelig gode. I Cinema-modus oppleves fargene som nøytrale og ekte, og jeg opplever ikke spesielt behov for kalibrering på vårt hvite DreamScreen-lerret. Selv om det aldri er noen ulempe å få projektoren kalibrert til nettopp ditt lerret.

HDR-effektene på 4K Blu-ray er som ventet ikke all verden. Men jeg liker den enkle tone-mappingen til projektoren, som forskyver detaljene i HDR-innholdet ned til det synlige dynamikkområdet. Du kan velge mellom økt lysstyrke i bildet eller mer synlige HDR-effekter som skaper mer dybde i bildet. Jeg liker å ha det omtrent midt på, sånn at jeg får litt HDR-inntrykk, men likevel ikke altfor mørkt bilde.

Og om HDR-effektene ikke oppleves så spesielle, så er det økte fargerommet som medfølger noe ganske annet.

Begynnelsen på Alien: Covenant begynner i et lyst rom, hvor Guy Pearce har en samtale med roboten David spilt av Michael Fassbender. Med standardfarger oppleves lyset som hvitt. Men skru på Wide Color Gamut, og det blir tydelig at det er et blåskjær i lyset. Øynene til karakterene på lerretet får også mer levende farger, i det hele tatt ser hele bildet mer livaktig og naturtro ut. Og ekte 4K eller ikke, bildet ser skikkelig høyoppløst og skarpt ut.

 

Grei kontrast

Det samme går igjen i Ready Player One, en film med masse digitale effekter og tidvis spektakulære farger. Projektoren gir en svært naturtro gjengivelse av bildet. Igjen er ikke HDR-effektene noe å skrive hjem om – spesielt ikke om man er vant til store, lyssterke TV-er. Men det gir i det minste noe ekstra kontra innhold uten HDR. Og, igjen, fargene smeller skikkelig.

Bildene har bra trøkk i lys kontra skygger, i scener med både lyse og mørke områder samtidig. Greit, så får du ikke det samme inntrykk av tredimensjonalitet som med dyrere projektorer fra Sony og JVC, men det er likevel bra. Det gir skikkelig kinofølelse.

 

Blast svartnivå

Siden dette er en DLP-projektor er svartnivået ganske lyst. Man kan løse det med dynamisk iris, men etter å ha dratt kontrasten opp dit jeg vil ha den (95) og lysstyrken i svart (Brightness) dit jeg ønsker (45), så blir spennet mellom lyst og mørkt såpass at irisen står og jobber hele tiden. Den minste forandring av lys i en scene, og irisen står og jobber. Den er meget hørbar, og den er heller ikke spesielt rask. En scene rekker å klippe til en mørk bakgrunn, i god tid før man så ser at irisen gjør bildet mørkere. For min del blir dette litt irriterende. Men jeg er heller ikke begeistret for å skulle skru den av, så jeg ender med å tilbakestille kontrast og lysstyrke til 50 på hver. Da blir irisen mindre rabiat, og blir til hjelp mer enn til irritasjon.

 

Innstillinger

Menysystemet er oversiktlig nok. Alle grunnleggende funksjoner er lett tilgjengelig, og fjernkontrollen har også direkteknapper til de viktigste innstillingene. Er det forresten en funksjon du leter etter, men ikke finner, så ligger den antakelig innunder fanen som heter Cinema Master. Der finner du funksjoner som fargeforbedring, 4K pikselskarphet, hudfarge og Motion Enhancer. Sistnevnte gir jevne bevegelser med interpolering, men skal du bruke denne så bør den settes på Lav, ellers ser det bare kunstig ut.

Jeg er ikke spesielt begeistret for å prøve å øke skarpheten, da det gir harde, hvite kanter rundt objekter. Selv om det skjer i mindre grad enn jeg fryktet, er det bare å la denne være for best mulig bilde.

Alt av fargeforbedring, inkludert BrilliantColor, er bare å styre unna. Wide Color Gamut, derimot, er noe helt annet. Den bør være på, så filminnhold med økt fargerom (DCI-P3 / BT.2020) får mye dypere og mer livlige farger.

Ikke motorisert optikk

Noe man nødvendigvis må gi trekk for, er at W5700 totalt mangler motorisering av optikken. Det betyr at zoom, skarphet og linsejustering må gjøres manuelt. Har du et 16:9-lerret er ikke det så farlig, da det kun må gjøres når du kobler opp projektoren første gangen. Men har du et bredere lerret, vil du oppdage at du til stadighet må zoome bildet ut og inn, avhengig av om innholdet du skal se på er 16:9 eller 2.35:1, og hver gang du zoomer må også skarphet og linsejustering gjøres på nytt. Hadde optikken vært motorisert, kunne man lagret ulike innstillinger i hvert sitt minne, så man kan bytte mellom ulike innstillinger med en knapp på fjernkontrollen.

Det er fristende å si at W5700 er ubrukelig til bredt lerret.

 

Totalinntrykket

Totalt sett er W5700 en god projektor, hvor 4K pikselskiftingen ikke kommer i veien for bildeopplevelsen. I stedet er den til hjelp og tegner opp et mer detaljrikt bilde enn en 1080p HD-projektor klarer. Filmopplevelsen er god, og understreker hvor fett det er med et svært bilde.

Det kunne godt vært enda mer trøkk i bildet, projektoren er ikke helt lyssterk og kontrastfylt nok til å forsvare å blåses opp på vårt lerret på over 140 tommer i 2,35:1 bredformat. Det blir litt flatt i forhold til de aller beste. Men på et 100-tommers 16:9-lerret vil projektoren være på hjemmebane, med bedre lysutbytte.

 

Regnbue

Jeg må til slutt nevne regnbueeffekten, som alle 1-chips DLP-projektorer har, hvor man innimellom kan oppleve raske RGB-fargeblaff. Noen projektorer har mer enn andre, og selv om W5700 ikke er blant de verste, er den heller ikke blant de beste. Helt midt på treet.

 

Konklusjon

Diskusjonen om hvorvidt projektorer med pikselskifting har ekte 4K oppløsning eller ikke, blir neppe lagt død med det første. Spør du BenQ, har W5700 med sitt 1080p-panel likevel ekte 4K-oppløsning, fordi det stemmer med antallet piksler man kan se på lerretet.

Ekte eller ikke, BenQ W5700 er en finfin projektor, med god fargekalibrering rett ut av esken, og med en skarphet på video som minner svært om 4K Ultra HD.

Skru på Wide Color Gamut, og få virkelig gode farger fra HDR-materiale. Selv om selve HDR-effekten blir begrenset som følge av begrenset lysstyrke.

Et ankepunkt er det blasse svartnivået i mørke scener, som gjelder alle 1-chips DLP-projektorer, men hvor en bedre dynamisk iris hadde hjulpet på opplevelsen.

Verre er det at optikken ikke er motorisert, som nærmest ekskluderer alle med lerret bredere enn 16:9.