Blu-ray-receiveren fra Yamaha er testens tyngste og gir et seriøst inntrykk. Den er den eneste i testen med elektrisk subwooferutgang, og høyttalersystemet er dessuten det eneste med aktiv subwoofer. Som for øvrig er testens eneste med kabinett i skikkelig MDF i stedet for spon.

Mens både elektronikk og subwoofer gir et seriøst kvalitetsinntrykk, er de øvrige høyttalerne i systemet innkapslet i lett plast som trekker inntrykket ned igjen. Men elektronikken kan også brukes med andre høyttalere, slik at det er enkelt å oppgradere til bedre høyttalere ved et senere tidspunkt. Pluss i margen. Vi skulle bare ønske et par HDMI-innganger, som alle de andre anleggene har, men ikke Yamaha. Har du TV med lydreturkanal er det helt greit, men ellers må øvrige komponenter kobles til med enten koaksial eller optisk lydinngang.

Brukervennlighet
Velkomstmenyen lar oss velge språk, hvor svensk er det eneste skandinaviske. Oppløsning og skjermformat er de neste, deretter om høyttalerne er små eller store for å sette riktig delefrekvens. Forsinkelse til hver høyttaler er litt begrenset, da man ikke kan sette avstand til subwooferen. Vi må gå ut ifra at denne er satt til standard som er 3 meter, og at de øvrige høyttalerne må settes ut ifra dette. Tungvint.

Ellers er menysystemet kjekt og oversiktlig.

Bildekvalitet
Bildekvaliteten er på høyde med andre Blu-ray-spillere, altså glimrende. Sylskarpe bilder med lite støy er hva som preger Blu-ray kontra gammeldags DVD, og det skal godt gjøres å se forskjell mellom spillerne i denne testen.

Lydkvaliteten
Den bassrike filmtrailerstemmen fra Hollywood gjengis med god sammenheng mellom senterhøyttaleren og subwooferen, slik at stemmen ikke låter oppstykket mellom disse, men snarere sammenhengende og fyldig. Lydkvaliteten fra høyttalerne er langt bedre enn vi hadde fryktet da vi først pakket dem ut. Høyttalerne har imidlertid ikke samme oppløsning som LG og Samsung.

Der hvor Yamaha scorer høyt er med sin kraftige bassgjengivelse. Ingen av de andre anleggene har samme kontroll på dypbasseffektene fra det krevende lydsporet på ”Battleship”. Yamaha-anlegget kan spille høyest av de alle uten å bryte opp i forvrengning, og at høyttalerne mangler litt oppløsning er likevel ikke nok til å dra Yamaha ned fra tronen. Så mye tøffere er nemlig filmopplevelsene. Man kan si at Yamaha mye av det samme som Panasonic-anlegget, bare enda heftigere.

Musikk i stereo låter også skapelig. Kvinnevokaler låter ikke like oppløst og naturlig som med Samsung og LG, men gitarer klinger fint og popmusikk funker bra.

Konklusjon
Anlegget fra Yamaha er fleksibelt, siden elektronikken kan beholdes og høyttalerne skiftes ut til noen enda bedre siden. Subwooferen er testens klart beste og kraftigste, og dessuten den eneste aktive i testen. Høyttalerne er det svakeste leddet og mangler litt oppløsning, men de låter greit nok og tåler en trøkk. Dessverre finnes ingen HDMI-innganger på elektronikken, det burde vært to slike. Løsningen blir å koble til dekoderboksen eller spillkonsollen med digital koaksial eller optisk kabel. Eller har du TV med lydreturkanal, får du digital lyd tilbakeført gjennom HDMI-utgangen. Alt i alt testens beste løsning.

Også i denne testen: