Mange ønsker høyttalere så små at man knapt kan se dem. Men her dreier det seg om små plasthøyttalere som ikke veier stort mer enn en pose dundersalt. Alle de andre anleggene i testen har større høyttalere. Ikke at større nødvendigvis er bedre, men for at høyttalerne og subwooferen skal fungere godt sammen, må høyttalerne gå langt nok ned i frekvens og subwooferen må høyt nok opp, til at de skjøtes sømløst i lydbildet. I denne prisklassen er ikke dette lett å få til, spesielt ikke med så knøttsmå høyttalere som her.

Elektronikken er på sin side på høyde med de øvrige anleggene, med både innebygd trådløs internettilkobling, iPod-dokk og to HDMI-innganger. Her finnes også mikrofoninngang med karaokefunksjon.

Brukervennlighet
Menyen tilbyr ingen nordiske språk, dermed blir det engelsk. Den første velkomstmenyen spør om oppløsning og skjermformat. Eventuell oppdatering av programvaren må man inn og velge etterpå. Greit nok. Men mottakeren reagerer tregt på kommandoene fra fjernkontrollen. Det tar et halvt sekund fra man trykker til det skjer noe, hvilket gjør det meget frustrerende hvis man skal strømme musikk fra en nettverkstilkoblet PC og bla i katalogene med fjernkontrollen.

Videre er det nødvendig å kunne sette forsinkelse til høyttalerne for å få et mest mulig sømløst og omringende lydbilde. Med Pioneer settes forsinkelse i millisekunder, i stedet for at man forteller avstanden til hver høyttaler i meter. Dette er svært tungvint for folk som ikke vet at ett millisekund tilsvarer omtrent 30 centimeter, og det står heller ikke forklart i bruksanvisningen. Resultatet er at ingen kommer til å stille forsinkelse i det hele tatt, og dermed ikke oppnår optimal surroundlyd.

Bildekvalitet
Bildekvaliteten hos Pioneer-anlegget er like god som de andre. Flott kvalitet på Blu-ray.

Lydkvaliteten
Lyden er veldig mellomtonefokusert. Det er lite overtoner, og stemmer fra musikk og film låter ganske hermetisk. Pioneer og Philips har like middelmådig lydkvalitet, men på hver sin måte. Philips har bass og diskant, men lite mellomtone. Pioneer har en smått metallisk mellomtone, tilbakeholden og sløv diskant og egentlig grei nok bass, men det kommer ikke godt nok frem fordi høyttalerne er så begrenset.

Det er ingen grunn til å tro at lydkvaliteten på noen som helst måte skyldes elektronikken. Også subwooferen har Pioneer brukt med bedre hell i andre oppsett. Men satellitthøyttalerne hører bare hjemme ett sted: i søpla.

Konklusjon
Pioneer BCS-323 lider av begrenset brukervennlighet, med en treig fjernkontroll og innviklet oppsett for høyttalerkalibrering. Dermed er det problematisk å få surroundlyden til å sitte helt. Kvalitetsinntrykket lider av små plasthøyttalere som knapt veier noe i det hele tatt, og lydkvaliteten imponerer på ingen måte. Pioneer og Philips deler sisteplassen hva lydkvalitet angår. Når Pioneer så både er dyrere og vanskeligere i bruk, blir det jumbo i dette selskapet.

Også i denne testen: