Dersom din eneste opplevelse av surroundlyd hjemme har vært fra et alt-i-ett plastanlegg, har du ikke opplevd de virkelig gode sakene. Det er først når det blir ordentlig kvalitet på lyden at den ekstra dimensjonen med høyttalere bak og en ekstra basshøyttaler virkelig får vise sitt sanne potensial. Den store, klare dialogen fra senterhøyttaleren. Et storvokst og omsluttende lydlandskap. Eksplosjoner og futt og fart. Og en flott håndtering av musikksporet. Selv med sine begrensninger, kan en surroundreceiver til fem tusen kroner få ut mye av godsakene vi kjenner fra kinosalen.

Gode høyttalere trenger som kjent en god forsterker for å blomstre. Men det er overraskende hvor mye vellyd en surroundreceiver til 5.000 kroner kan gi. Gode strømkomponenter og digital prosessering er som kjent ikke gratis, og legger vi til at videokretser må til, og det med en viss bildebehandling, skal det godt gjøres å få til noe med et så lavt budsjett. Likevel har vi gang på gang erfart at surroundreceivere i denne prisklassen i stor grad kan trylle frem godsakene og gi en god illusjon av ekte kino hjemme.

Tilkoblet en Blu-ray-spiller og en god høyttalerpakke blåser en surroundreceiver buksene av de billige alt-i-ett-anleggene. Den kan dessuten gi gode musikkopplevelser i stereo. Legger du enda mer penger på bordet i forsterkerkraft, får du enda mer kraft og kontroll, i tillegg til en bedre prosessering av digitalsignalene. I ren kraft vil en fem tusen kroners surroundreceiver kunne stille like sterkt som en stereoforsterker til samme pris, men raffinementet vil ikke være der i samme grad, da den tilfører mer egenstøy i lydsignalet. Med flere komponenter på innsiden i tillegg til både digital og analog lyd- og bildebehandling i samme kabinett og gjerne til og med på samme kretskort, må nødvendigvis noe forsvinne på veien. Men igjen er det imponerende hvor mye som er igjen av vellyd i andre enden.

AirPlay
Nytt i år er at de fleste produsenter har AirPlay i receiverne sine. Koble den til hjemmenettverket, og strøm musikk direkte fra din Apple-bærbare eller iTunes på PC/Mac. Onkyo TX-NR616 er eneste i denne testen uten AirPlay, men til gjengjeld har den innebygd Spotify som du styrer enkelt med en smartmobil eller et nettbrett.

4K
Når det gjelder ytelse, er nytt av året støtte for 4K-oppløsning (3840 x 2160). Dette er morgendagens HD-format, med fire ganger pikslene til dagens 1080p HD-format. Nesten alle årets receivere støtter dette, og denne testens deltakere er ingen unntak. Både Onkyo TX-NR616 og Denon AVR-2113 kan skalere opp ethvert videosignal til 4K, mens Pioneer VSX-922 og Yamaha RX-V573 kun kan ta et 4K-signal det får inn og sende det videre til TV-en eller projektoren. Hvorvidt det har noe for seg at en rimelig projektor har 4K-oppskalering tviler jeg på, da alle fremvisere med denne oppløsningen er av typen high-end og dermed garantert har en meget god oppskalerer innebygd. At en receiver skal gjøre oppskaleringen er bare rimelig om den gjør en bedre jobb enn skjermen eller projektoren.

4K-video forutsetter at fremviseren har denne oppløsningen, noe nesten ingen har ennå. Men det er på vei! Kildemateriale i 4K har vi derimot ingen grunn til å tro er rett rundt hjørnet.

Slik testet vi
For å skille receiverne fra hverandre i surround har vi koblet dem til det eksemplariske THX-høyttalersystemet fra Procella, bestående av P6 satellitter og P15 subwoofer. Vi har testet i 5.1 og ikke 7.1, av hensyn til at det er enklere å plassere fem enn sju høyttalere i et vanlig hjem, men også fordi det gjør testjobben litt lettere. Den receiveren som låter best med fem høyttalere, vil også låte best med sju.

Musikk i stereo har vi testet med de gigantiske, übernøytrale og nådeløst avslørende Elac FS 509 VX JET, til 119.000 kroner. Der det er svakheter, sier de fra. Men selvsagt har vi også moderert oss og sjekket receiverne på de mer passende Monitor Audio Bronze BX5, et par gode, kompakte gulvhøyttalere til 6.000 kroner. Begge parene har vært koblet med biamping. Det vil si at forsterkertrinnene som normalt blir brukt til å drive de bakerste bakhøyttalerne (surround back) i et 7.1-oppsett, i stedet rutes til frontkanalene. Dette forutsetter dobbelt sett kabler til disse, i tillegg til at høyttalerne må ha doble terminaler (egne til basselementet). Fordelen med dette er at signalene til basselementet separeres helt fra diskant og mellomtone, noe som gir et renere signal. I tillegg blir det litt ekstra forsterkerkraft for bedre kontroll.