Veolo er en relativ liten og stilren boks, men plastaktig på en måte som tiltrekker seg fingeravtrykk. På siden er det minnekortleser og en USB-port med ytterligere en på baksiden, hvor også de øvrige tilkoblingene sitter. Dessverre støttes ikke USB 3.0, men innebygget trådløst nettverk er bra. Fjernkontrollens ene side ser ut som en vanlig fjernkontroll, mens det på undersiden finnes et engelsk tastatur. Mer unikt er det at den kan brukes til å styre musepekeren ved å vifte med kontrollen, noe som fungerer over forventningene.

Dette var en av de første mediespillerne som kjørte Android. På innsiden er det helt enkelt samme kretser som i mange nettbrett, noe som gjør at det fungerer bedre enn man skulle tro. Imidlertid kjører man dessverre den urgamle 2.2-versjonen, noe som resulterer i at visse apper ikke fungerer. Og noen er helt enkelt ikke tenkt kjørt uten pekeskjerm eller i et nettverk, og kan derfor være vanskelige å bruke eller oppfører seg merkelig.

Som mediespiller fungerer den ganske bra, og man kan selvfølgelig installere hvilken som helst videospiller eller musikkapp. Det er imidlertid litt vanskelig å komme til nettverksenheter da verken denne Android-versjonen eller appene er tilpasset det. Når alt kommer til alt synes vi at AC Ryan kunne ha lagt litt mer arbeid i å tilpasse grensesnittet slik at det ble lettere å bruke apparatet fra TV-stolen. Formatstøtten generelt er imidlertid bra når man bare ser bort fra at HD-lyden ikke er på topp.

Konklusjon
Veolo er et lite og smidig apparat med en smart fjernkontroll som også kan benyttes som pekeenhet. Det å benytte standard mykvare som Android er en stor fordel da tilbudet av apper er nærmest ubegrenset. Ulempen er at grensesnittet ikke er tilpasset det å sitte med fjernkontrollen i godstolen, men mer det å peke på en skjerm slik at det blir unødig vanskelig og tidkrevende. Som mediespiller er den derfor under middels, men om tilgangen på apper er viktig kan den likevel være et interessant kompromiss.

Også i denne testen: