Sonys lydplanke skal ligge på bordet, med fronten vendt skrått oppover. Dette prinsippet har vi sett i andre lydplanker før, og med blandede resultater. Men på Sony-planken er høyttalerelementene innfelt på en slik måte at de peker ganske rett frem, slik at de ikke spiller opp i luften men i stedet gir bedre fokus fremover. Displayet peker på sin side oppover, så man nesten ikke ser det fra sofaen. Like greit å først som sist vende seg til å bruke skjermmenyen på TV-en.
Til veggmontering følger det med to små braketter som vinkler planken noe nedover, slik at høyttalerelementene holder seg i optimal vinkel mot lytteposisjonen.
Tre HDMI-innganger har full støtte for 4K video med HDCP 2.2 kopibeskyttelse, og til å strømme trådløs musikk bruker Sony Google Cast. Det er et velprøvd system som funker bra, og som lar deg gruppere andre Google Cast-produkter sammen i et multiromssystem, på tvers av merkenavn. Du kan ha Sony i ett rom, Philips i et annet, og ChromeCast i et tredje, og de kan alle spille samme musikk samtidig.
Lydkvalitet
Liggende flatt på benken gir Sony-planken overraskende velbalansert lyd mot sofaen, til forskjell for andre slike flate planker vi har hørt. Dette fordi elementene peker mer rett fremover. Sony benytter superdiskanter på lydplanken sin, disse skal gi mer luftig lyd. Det funker ganske bra, for det svever bra oppe i overtoneområdet.
Dialogene på film er klare, og ønsker du enda tydeligere artikulering ved lavt lydnivå fungerer «Voice Up»-funksjonen greit. Det blir spissere og ikke så behagelig som å ha den av, men ser men TV sent på kvelden og ikke vil ha på høy lyd så kan det faktisk ha en funksjon.
Movie-funksjonen gir en viss følelse av surroundlyd. Det går litt på bekostning av dialogene i senterkanalen, som blir litt slankere, men kompromisset er ikke større enn at vi foretrekker å ha den på, for å nyte et ekstra stort lydbilde.
Subwooferen henger greit med, dette lydsystemet funker i det hele tatt ganske så bra på film.
Musikk i stereo går greit. Det er ikke all verdens dynamikk her, men det låter ganske klart og åpent. Sony er litt slankere i mellomtonen enn Sonos, Bluesound og Heos, og heller ikke like balansert som Samsung, men det er ikke langt ifra. Totalt sett en grei musikkpakke, og helt klart et alternativ om du ikke har en veggmontert TV, men ønsker en lydplanke som skal ligge på TV-bordet uten å blokkere TV-ens nedkant.
Konklusjon
Sonys lydplanke er flat og elegant, den fungerer fint på film og TV, med et naturlig og åpent lydbilde, og den er overraskende ok på musikk til å være en lydplanke som ligger flatt og spiller oppover.
Strømming med Google Cast fungerer ypperlig, og brukermessig trekker det opp at planken ikke blokkerer for TV-ens nedkant, ulempen er at man ikke ser displayet fra sofaen. Men med skjermmeny på TV-en er det ikke noe å tenke på.
Også i denne testen:
Philips HTL5160
Klar tale
Philips-planken gjør jobben sin, med klokkeklare dialoger og en ganske balansert lyd.
Yamaha YAS-306
Ganske komplett
Søker du et rimelig alternativ med multirom, og ikke ønsker en ekstra basskasse, så er denne grei.
Samsung HW-MS660
Imponerende balanse
Samsungs lydplanke låter like bra på musikk som film.
Bose SoundTouch 300
Ikke bra nok
Bose satser på brukervennlighet, men har dessverre glemt lydkvaliteten.
Sonos PlayBase
TV-ens hvilepute
Sonos sin nye lydsokkel PlayBase fungerer som et underlag for TV-en. Men kom den for sent?
Heos HomeCinema
Brukervennlig og tøff
Heos har skjønt dette med brukervennlighet, og her får du dessuten tøff og fyldig lyd for pengene.
Klipsch RSB-14
Mye lydtrykk, lite annet
Klipsch har det høyeste lydtrykket i testen. Men lydplanken skuffer på lydkvalitet.
Yamaha YSP-2700
Fislete lyd
Det største problemet til denne lydplanken er et enormt hull i lydbildet.
Bluesound Pulse Soundbar
Den mest gjennomførte
Bluesounds lydplanke koster litt mer, men betaler seg i form av mye bedre opplevelser både på film og musikk.