Receiver. Smak på ordet. Det lyder litt som fars gamle Sølvsuper, eller Beomaster for de som er danske. Et traust produkt med FM, mellombølge, platespillerinngang, og en egen knapp merket tape. For båndopptaker.
En receiver er nærmest antitesen av hi-fi, et minste felles multiplum, et produkt som samler alle nødvendige funksjoner på ett sted. Et kompromiss. Det høres ikke ut noe som får håret til å reise seg i nakken.
Samtidig er det ikke til å komme fra, at mange synes det er bekvemt med en enkel løsning. At alt er samlet i en enhet, er både praktisk og brukervennlig, og i noen tilfeller kan faktisk en receiver levere god lyd. Men high-end hi-fi er det ikke.
Trodde vi.
Yamaha R-N2000A
Det var inntil vi i mai 2022 fikk en forsmak på Yamahas nyeste nettverksreceiver. Normalt en kategori som aldri fremkaller begeistring hos oss, selv ikke når det står Yamaha på fronten. Men i lys av at de har laget noen fremragende hjemmekinoreceivere, tenkte vi at det kanskje var håp også for Yamaha R-N2000A.
Som er en tokanals nettverksreceiver, en slags moderne Sølvsuper eller Beomaster. Med FM- og DAB+ radio, platespillerinngang, analoge og digitale innganger, trådløs og kablet strømming – og en HDMI-inngang med lydretur for TV-lyden.
En slags tokanals utgave av Yamahas hjemmekinoreceivere, med Yamahas YPAO romkorreksjon og det hele? Ikke helt.
Foto Yamaha
Premium kvalitet
Yamaha-receiveren har ikke mye annet enn YPAO romkorreksjonen til felles med deres hjemmekinoreceivere. R-N2000A er isteden bygget på en av Yamahas integrerte forsterkere i A-S-serien, A-S1200. Som er innstegsmodellen i en serie med tre forsterkere, bygget som en seriøst tokanals integrert, i et massivt chassis med en potent strømforsyning og nøye utvalgte komponenter.
Den vesentligste forskjellen er at R-N2000A integrerer DAC, radio og strømming, som mange etterspør.
Receiveren er også bygget som en A-S1200, og gir et helt annet kvalitetsinntrykk enn de rimeligere receiverne i Yamahas R-N-serie med nettverksreceivere. Vekten på drøyt 22 kilo sier sitt. Mye av vekten skyldes en 603 VA transformator (A-S1200 har 625 VA), fire 18.000 pF kondensatorer, Sanken MLE20 og MJD20 Mos-Fet transistorer i push-pull, på kraftige kjøleribber – og et kabinett som ser ut som det er hugget ut av en massiv stålblokk.
Yamaha oppgir den nominelle effekten til 90 W per kanal, eller 145 W i 4 Ohm, men i praksis oppfører den som en enda kraftigere forsterker.
DAC
Den digitale delen av receiveren, er bygget rundt en ES9026PRO digital-til-analog-omformer. En DAC vi kjenner fra mange andre produkter. Den støtter lyd fra USB-B-inngangen bak, og har støtte for opptil 32-bit/384 kHz avspilling, DSD 256 (11.2 MHz), PCM og de fleste andre lydformater. Unntatt MQA.
I tillegg til USB-B-inngangen, har DAC-en også to optiske og en koaksial digital inngang, med støtte for 24-bit/192 kHz avspilling.
Den har også en Ethernet-inngang for kablet nettverk, trådløs wi-fi-tilkobling, og Bluetooth for de som vil ha det enklest mulig. Det er også tre analoge innganger her. Den ene er merket CD, i tillegg er det en inngang for platespiller med MM-pickup, subwooferutgang, og en utgang for ekstra effektforsterker.
Foto Yamaha
YPAO
Yamaha har hatt romkorreksjon i mange år. Her er det siste generasjon YPAO (Yamaha Parametric Room Acoustic Optimizer) med R.S.C. (Reflected Sound Control), som bruker 64-bit/192 kHz prosessering av dataene som fanges opp av den medfølgende mikrofonen. Den plugges i fronten på receiveren, og så går man bare gjennom anvisningene på receiveren til målingene er ferdig. Det tar cirka 30 sekunder.
Målingene gjøres innenfor 31,5 Hz til 16 kHz, ifølge Yamaha, og justerer nivået fra høyttalerne innenfor 0,5 dB, og korrigerer for tidsforskjeller, balanse og frekvensrespons i rommet.
Det fungerer uvanlig godt, og man hører umiddelbart effekten av eq-justeringene og forbedringene i lyden fra høyttalerne. I mitt testrom ble fokuset bedre, stereoperspektivet tydeligere, bassen strammere, og diskanten mer behagelig. Så at det virker er det ingen tvil om. Liker man ikke resultatet av YPAO-kalibreringen, kan man slå den av fra fjernkontrollen, og i appen.
Enkelt oppsett
For det er naturligvis en app her også. Yamaha har sin egen app de kaller MusicCast, og den bruker man både til å knytte receiveren til nettverket med, og til å styre musikken med. Appen støtter strømmetjenester som Spotify Connect, Tidal Connect, QoBuz, blant andre, og det er her man finner alle nettradiostasjonene. Receiveren støtter også AirPlay 2, og multiromslyd.
Det største problemet er å få receiveren ut av esken, resten er plankekjøring. Første gang man kobler den til og slår på strømmen, er det lurt å ha lastet ned MusicCast-appen på forhånd. For da ber receiveren om å koble til et nettverk, følger man anvisningene i appen, er det gjort på et par minutter. Radiostasjoner kan lagres som favoritter, og når man har logget inn på foretrukken strømmetjeneste, er man klar til å strømme musikk.
Mesteparten av betjeningen er selvforklarende. Den lille OLED-skjermen foran holder deg orientert om kildevalg, eller hvem som spiller. Den og tonekontrollene kan også kobles ut for mindre støy i signalveien.
Foto Yamaha
Dynamisk og gjennomsiktig lydbilde
Støy var langt fra det første ordet jeg tenkte på da jeg hørte receiveren første gang i 2022. Den spilte på Yamahas nye NS-2000A, et par gulvstående høyttalere som skal matche bra med R-N2000A (test kommer). Lyden fra receiveren og høyttalerne var åpen, glassklar, og dynamisk. Virkelig ikke hva man forventer av en receiver.
Derfor var det med en viss forventning jeg koblet opp receiveren på et par Dynaudio Special Forty. Et par fremragende kompakthøyttalere, som lever sitt liv koblet til en Hegel H190. En integrert forsterker som også har streaming, koster det samme som Yamaha-receiveren, men har færre funksjoner.
Hegel-forsterkeren har litt mer krefter, med litt mer potent dynamikk, men Yamaha-receiveren er mer oppløst og gjennomsiktig.
Klaverklangen er varmere med Yamaha, og det er fyldigere klangbunn på Keith Jarretts liveinnspilling, Up For It. Kontrabassen og slagverket er strammere definert med Hegel-forsterkeren, men lyder mer nyansert med Yamaha-receiveren.
Den spiller med en autoritet som man vanligvis ikke forbinder med receivere, og den er mer potent og dynamisk enn Roksan Attessa Streaming Amplifier, og Marantz Model 40, som dog ligger en prisklasse under både R-N2000A og H190.
Forsterkeren ble flyttet til lytterommets Sonus faber Olympica III, og der var det umiddelbart tydelig at forsterkertrinnet i receiveren, ikke mangler krefter til å styre de fire basselementene. De to effektmeterne på fronten, svingte seg raskt mot høyre da jeg skrudde opp volumet på George Bensons versjon av Billie’s Bounce. Det ble nesten for mye bass, ikke fordi det var altfor høyt. Forsterkertrinnet virket å ha full kontroll, det lød aldri ubehagelig eller skarpt.
Men etter YPAO-kalibreringen, ble det bedre balanse i lydbildet, og bassen falt på plass og lød enda bedre definert, strammere og bedre kontrollert.
Foto Yamaha
Receiveren minnet mye om Yamaha A-S2200, som er en av de beste integrerte vi har testet, i sin klasse. Begge presenterer vokaler med gåsehudfremkallende realisme, detaljer i lydbildet er ørlite bedre definert på en A-S2200, som også lyder mer raffinert og gjennomsiktig. Men forskjellene er ikke store, og det er poenget. Yamaha-receiveren lyder så fenomenalt godt at den faktisk kan hamle opp med mange forsterkere i samme prisklasse.
Lyden fra DAB-mottakeren avhenger som alltid av kvaliteten kringkasteren velger å sende med. Den er dessverre deprimerende dårlig (32 til 128 kbit/s), og alt lyder flatt og komprimert. Men nettradio har mye større potensiale, og her finnes det radiostasjoner med bra lydkvalitet. Det lyder fint, men ikke i nærheten av like bra som med strømming over wifi eller Ethernet.
Platespillerinngangen derimot, lyder nydelig varmt og åpent. Null støy og god dynamisk kontrast får mye ut av rillene på vinylplatene, og er en god match for spillere med gode MM-pickuper. Selv hodetelefonutgangen, ofte stemoderlig behandlet, lyder godt. Hodetelefoner som Sennheiser HD660S2, med 300 Ohm, passer perfekt til receiverens hodetelefonutgang. Lyden til høyttalerne kobles ut når pluggen trykkes inn, og lyden er like varm og behagelig, som fra høyttalerutgangen.
Konklusjon
Jeg kan ikke komme på en bedre receiver enn Yamaha R-N2000A. Den har alt. Den støtter strømming av musikk i høyoppløst kvalitet, den har radio, nettradio, HDMI for TV-lyd, DAC og digitale innganger. Selv platespillerinngang har den. Den er bygget for et langt liv, og leverer fantastisk god lydkvalitet. At den mangler støtte for Roon-klient og MQA-filer, er ikke like viktig for alle, og ikke noe stort minus. Men at den har kalibrering av lyden er et stort pluss for mange. For med kalibrering kan man få enda mer av potensialet ut av receiveren, spesielt hvis den og høyttalerne står i et rom med akustiske utfordringer. Man kan med andre ord ikke bomme med en Yamaha R-N2000A.
MusicCast er ikke bare en «app» – det er Yamahas eget økosystem for trådløs lyd (høyoppløst og synkronisert). Det kan både brukes ut mot Yamahas egne trådløse høyttalere over WiFi (2nd room/bakhøyttalerne) eller inn fra MusicCast-kompatible komponenter (som f.eks Yamahas egne platespillere)