: Yamaha DSP-Z7

For ikke lenge siden måtte man ta til takke med å se film i stua med tilnærmet MP3-lyd, som er hva det vanlige DVD-formatet har å tilby. Visst er det kult, men lydkvaliteten er langt fra den til CD-formatet (PCM). Med de nye film- og musikkutgivelsene på Blu-ray, er det andre tider. Omtrent samtlige titler kan skilte med et tapsfritt lydformat, med bedre lydpotensial enn CD. For å få fullt utbytte av dette, bør man ha en surroundreceiver eller -forsterker som dekoder HD-formatene via HDMI (versjon 1.3).

HD-formatene er et glimrende utgangspunkt, men er også avhengig av bra utstyr for å nå sitt fulle potensial. Rimelige surroundreceivere låter med de nye HD-lydformatene bedre enn langt dyrere forsterkere av gårsdagens type klarte å gjøre ut av Dolby Digital og DTS, men det bor mye mer i de nye lydformatene enn hva de rimeligste receiverne får ut. Den som er villig til å bla opp 25 000 kroner for en forsterker – selve motoren i hjemmekinoen – vil for alvor merke hva HD-lyd dreier seg om.

Funksjoner
DSP-Z7 er Yamahas nyeste high-end-forsterker. Det er en nedskalering av den dobbelt så dyre DSP-Z11, i form av noen færre inn- og utganger, THX-sertifiseringen er borte, og antall forsterkere er redusert fra elleve til sju. Imidlertid har Z7 samme oppgitte effekt per kanal, altså 140 watt til samtlige kanaler. Og den har nok funksjoner til å tilfredsstille selv den meget kresne. Som fem HDMI-innganger og to ditto utganger. Det sitter også en avansert videokrets som gir best mulig bildebehandling og oppskalering av lavoppløste bilder fra vanlige DVD-er.

Den automatiske høyttalerkalibreringen med romkorreksjon (YPAO) er oppdatert, blant annet sjekker forsterkeren nå for sittevinkel, og den måler frekvensresponsen og korrigerer for inntil åtte sitteplasser. Hvis du skal koble opp et 5.1-oppsett og ikke et 7.1, kan de ”overflødige” kanalene brukes på andre måter. Du kan bruke dem til å bi-ampe fronthøyttalerne og dermed få mer muskelkraft til disse, eventuelt kan de brukes til å drive et par stereohøyttalere i et annet rom (multisone), eller et par ekstra høyttalere kan monteres i taket over fronthøyttalerne i hjemmekinoen, for å gi et mer tredimensjonalt lydbilde (presenskanaler). En avansert bruker vil kunne ta glede i at denne forsterkeren kan kontrolleres via pc-en enten via Internett eller med en ethernet-kabel direkte mellom pc og receiver, takket være programmet Receiver Manager. Dette gir bedre oversikt og kontroll over forsterkerens mange funksjoner.

Receiveren i bruk
Den som ikke skjønner engelsk spesielt godt, kan lese bruksanvisningen på svensk, men ikke norsk. Dette bør fungere godt for de fleste. Menysystemet på DSP-Z7 via skjermen er lett å forstå, og er alt man trenger for å styre alle funksjoner. Det er likevel mye enklere å gjøre alt via pc-en – man får total oversikt, og alt er bare et museklikk unna. Anbefales!

Klaver
Vi har nettopp fått klørne i Blu-ray-utgivelsen av musikkverket ”Mozart/Grieg Vol. II”, utgitt på Lindberg Lyd. Et verk for to klaverer, hvor Grieg selv har tatt for seg Mozarts fantasi i c-moll og bearbeidet den for to klaverer ved å føye til en tilkomponert klaverstemme. Imponerende greier. Og med multikanals DTS-HD Master Audio i 24-bit/192 kHz, låter det fantastisk!

Med Blu-ray-spilleren Sharp BD-HP21S koblet til HDMI-inngangen, de livlige høyttalerne JBL LS80 i front og dens slektninger til senter, bak og sub (les test et annet sted i bladet), får DSP-Z7 frem det lekne samspillet mellom de to klaverene, noe som er nødvendig for å gjøre denne musikken gøy å høre på. Forsterkeren har god oppløsning og nok ro til å gjengi kontrasten mellom stille og sterke partier. Og til tross for at hele lydbildet er skapt av bare to klaverer, er det meget innbydende å høre på dette i surround. Vi finner dessuten snart ut at når vi monterer to høyttalere i høyden foran, åpner lydbildet seg i en ny dimensjon som virkelig får frem magien fra musikken. Og det med høyttalere som ikke har klassisk musikk som sin fremste styrke, da de farger litt i bassen og er noe tilbakeholdne i mellomtonen.

For å avsløre forsterkerens kvaliteter en gang for alle, kobles den til de makeløse Pioneer TAD-R1 (500 000 kroner paret, testet i dette nummeret). Pure Direct aktiveres, og musikken starter på nytt, i stereo. Og fy, for et løft i tonekvaliteten! De mange nyansene i tonene avdukes, og selv om det ikke er surround, er lydbildet meget dypt, med nydelig oppløsning. Sammenlikner vi så med en ren stereoforsterker til en noe lavere pris, nærmere bestemt Bel Canto e.One S300iU (17 500 kroner), må det nok konstateres at Yamaha-forsterkeren ikke når helt opp. Den har ikke samme snert i tangentanslagene, og Bel Canto er mer raffinert i tonene. Klaverene låter mer ekte, hvor de med Yamaha er litt rundere og med litt dusere fokus. Men til en surroundforsterker å være er dette bra saker!

Hiphop
For å få skikkelig fres på sakene, er det lite som slår en skikkelig hiphop-produksjon, med saftige trommerytmer og for eksempel Gift-of-Gab fra Blackalicious sin kjappe kjeft å bryne seg på.

Yamaha dundrer løs på oppgaven, med en skikkelig basspumpe som får liv i selv de kravstore Pioneer-høyttalerne. Man kan spille høyt med god kontroll, og uten at det låter hardt og forvrengt. Stemmen til rapperen er fyldig og mandig, og det er bare å konstatere at dette er musikk som Yamaha-forsterkeren stortrives med. Bel Canto-forsterkeren er på sin side litt åpnere i stemmegjengivelsen. Lydbildet er større og mer gjennomsiktig. Trommerytmene er også litt strammere, men forsterkeren har ikke den samme tøffe punchen som Yamaha besitter. Til populærmusikk er Yamaha-forsterkeren meget bra.

Hulken
Med ”The Incredible Hulk” og JBL-høyttalerne tilbake i spillet, er det bare å vri opp til ”elleve”. Det er skikkelig trøkk i dialogene, og når Hulken slåss mot militæret i en park midt på lyse dagen, er det mye som foregår som kunne knekke en dårligere forsterker. Hulken bruker en tanks for å denge en annen, det er eksplosjoner, skudd og alt som er moro. Lydnivået er høyt, meget høyt. Høyere enn man opplever det på kino. Men DSP-Z7 har kontroll. Fotograf John Nordahl står i rommet ved siden av og prøver å knipse noen bilder. Han må vente. Trykkbølgene fra testrommet påvirker kamerastativet og produserer uskarpe bilder …

Nok en gang vil jeg konstatere at det å montere et par høyttalere i høyden gjør underverker med lydbildet. Surroundlyden blir merkbart mer omsluttende, og det er mer realistisk. Forskjellen blir større når presenskanalene deaktiveres igjen. Plutselig er lydbildet todimensjonalt og kjedelig i forhold.

Det er urettferdig å si at jeg savner noe i lydbildet. Egentlig gjør jeg ikke det. Bedre lydkvalitet enn dette trenger man rett og slett ikke i hjemmekinoen. Men jo da, det kan bli bedre. Det kan for eksempel være enda mer gjennomsiktighet i overtonene. Dette gjelder først og fremst filmmusikken, men også dialogene. De låter stort og imponerende, men det mangler litt raffinement oppover. Ikke mye, men det skal nevnes at det ikke er uten grunn at det faktisk finnes dobbelt så dyre – og vel så det – hjemmekinoforsterkere. Og det er ikke bare mer kraft man får da. Likevel, jeg har i hvert fall ikke behov for noe bedre enn DSP-Z7. Og til sin pris er det vanskelig å gjøre det bedre.

Konklusjon
For å få mest ut av HD-lydsporet på Blu-ray-filmene, trenger man en forsterker av høy kvalitet. Og Yamaha DSP-Z7 oser av nettopp kvalitet. Både konstruksjonsmessig, ved valg av fornuftige funksjoner, og det aller viktigste – nemlig lydkvaliteten.