TEST: Yamaha CD-C603

En gang i tiden var en CD-skifter noe mange så nytten av. Med fem eller flere CD-er lagt i en skuff – eller i et magasin – kunne man holde musikken gående i timevis, uten å røre CD-spilleren. CD-skiftere ble populære både i hjemmet, og i kafeer og restauranter. For ikke å snakke om i biler, hvor en CD-skifter virkelig kom til sin rett.

Da behøvde man bare å trykke på en knapp for å bytte CD. Ingen farlig fikling med CD-covere mens man kjørte bil.

Men ingen ting varer evig. CD-ene forsvant nesten fullstendig under veksten av MP3-filer, og samtidig med dem forsvant CD-spillerne ut av katalogene. Kun de dyreste spillerne var igjen, og de var rettet mot det smale high-end-markedet, hvor lydkvalitet er viktigere enn hvor mange CD-er man kan spille etter hverandre.

Senere har faktisk utvalget av CD-spillere vokst litt. Det finnes tross alt millioner av CD-er der ute, som skal spilles, og uten en spiller blir det ingen lyd. Virkelige gode spillere finnes, også i den andre enden av high-end-markedet. Marantz, Denon, Rotel og Cambridge Audio, lager alle sammen svært vellydende spillere, men ingen av dem har sett poenget med å gjenopplive CD-skifteren.

Det har Yamaha.

Play X Change

Det kom som en overraskelse på alle, tror jeg, da Yamaha nylig lanserte en CD-skifter. Særlig i lys av at Yamaha ser ut til å ha gitt opp å lage CD-spillere. Ok, de har én enkel spiller i budsjettklassen, men det er alt.

Men denne tenner kanskje et lite håp om flere spillere fra Yamaha.

CD-skifteren forteller oss i det minste at Yamaha har skjønt at det fremdeles er et marked der ute. CD-C603 finnes forresten i en versjon med rackfester for profesjonell installasjon også. 

En ulempe med de fleste CD-skiftere, er at musikken stoppet hvis man åpner skuffen for å bytte en CD. Det slipper man på Yamaha CD-C603. Trykk på Play X Change i stedet for eject-knappen, så fortsetter musikken mens man legger inn fire nye CD-er.

Pure Direct 

Rekkefølgen kan programmeres fra fjernkontrollen, hvor man også kan bytte spor eller CD-er når man ønsker. Der – og på fronten av spilleren – finnes det en Pure Direct knapp som slukker displayet og den optiske utgangen for å dempe støy. Den kan med andre ord ikke brukes hvis man har koblet spilleren til en DAC, men da skal uansett konverteringen av musikksignalet foregå der og ikke i spilleren. 

Som kan spiller brente CD-R(RW)-er. Det er også en USB-inngang på fronten, for minnepinner med musikk i formater som MP3, WMA., FLAC, WAW og AAC, opptil 24-bit/96 kHz, men spilleren har ingen nettverkstilkoblinger av noe slag.

Behagelig klang

Jeg fikk plass til alle CD-ene i Keith Jarrett trios Standards, en boks med fem CD-er, og Jarretts tolkninger av kjente standardlåter innen jazz. Det ble et hyggelig gjenhør, som varte i mange timer, og spilleren skiftet kjapt og relativt lydløst mellom CD-ene.

Med fjernkontrollen innen rekkevidde, byttet jeg enkelt mellom CD-ene, det tar cirka 10 sekunder. Men Play X Change-knappen finnes ikke på fjernkontrollen, kun på fronten, så kommer man i skade for å trykke open/close på fjernkontrollen, stopper musikken. 

Men når musikken spiller, er alt i skjønneste orden. Lydbildet er stort og klangen behagelig. Klaveret lyder varmt og nært, kontrabassen har fint vekt i bassen, og musikken flyter lett og ledig. Det gnistrer ikke av dynamikken, og den dynamiske kontrasten er hørbart tammere, enn fra en Marantz CD60. Til sammenligning.

Det er ikke sikkert noen egentlig bryr seg om det. Yamaha-spilleren er åpenbart konstruert for bekvemmelighet, snarere enn entusiastene. Ikke for det, musikken behandles med den største respekt. Klangen er varm og alt lyder egentlig veldig fint, men det spruter ikke av gitaren til Nils Lofgren, på Keith Don’t Go. 

Bassen og slagverket på Sades The Moon And The Sky, får rikelig med kropp og det er fin vekt i slagene på skarptrommen, men også her er dynamikken behagelig behersket.

Med Domenico Scarlattis sonate i C-dur (K406) i spilleren, presentes man for et lydbilde med imponerende skala, og svært bredt stereoperspektiv. Strykerne er presist fokusert i det åpne lydbildet, som aldri lyder skarpt eller hardt på noe vis.

Kobler man spilleren til en ekstern DAC via den optiske utgangen, strammes fokuset, bassen blir mer kontant, men den generelle oppfatningen av lydkvaliteten endres i liten grad. En ekstern DAC betyr likevel mer for lydkvaliteten enn Pure Direct-knappen.

Konklusjon

Det er lite tvil om at en spiller som Yamaha CD-C603, har livets rett. Den stiller i et marked uten konkurranse, og kombinerer bekvemmeligheten med uavbrutt musikk fra fem CD-er, med habil lydkvalitet og god brukervennlighet. Play X Change er genialt, og å bytte CD går kjapt og nesten lydløst. Vi kunne ønsket oss et bedre fokus og større dynamisk kontrast, men vi kan ikke annet enn medgi at lyden tross alt er meget god for en CD-spiller i denne klassen. Anbefalt.