TEST: Wiim Ultra

Amerikanske Wiims små trådløse streamere har tatt markedet med storm. Lave priser og høy lydkvalitet, har gjort trådløs hi-fi tilgjengelig for enda flere. De kompakte Pro og Pro Pluss streamerne, kan plugges rett i et påkostet anlegg uten at noen vil heve et øyenbryn. 

Lydkvaliteten er i en helt annen liga enn prisene, og med Wiim Amp, kan man også strømme musikk i hi-fi-kvalitet med en kompakt forsterker. Med nok krefter til de fleste høyttalere.

Wiim Ultra er neste steg i kvalitet, og er grunnleggende en Wiim Pro Plus med pekeskjerm, og flere inn- og utganger. For eksempel en inngang for platespiller, både for MM- og MC-pickuper. 

Men den tar også teknikken et hakk videre med en ES9038 Q2M SABRE DAC, som støtter opptil 32-bit/384 kHz konvertering (PCM), bit-perfect, og både senker støygulvet og forvrengningen litt. Sammenlignet med Pro Plus og Amp.

Den samme DAC-en kommer etter hvert til en WiiM Amp Pro, en oppgradert versjon av Amp.

Hva er nytt?

Ultra ligner en Amp med volumkontroll, bare med en 3,5-tommers pekeskjerm i farger, men fysisk sett er den litt større, og på baksiden har den plass til både analoge og digitale inn- og utganger, inkluderte nevnte platespillerinngang – og HDMI med lydretur for TV-lyden. Ultra støtter også Dolby Atmos-lyd via HDMI.

Her kan man altså koble til forskjellige lydkilder, og sende lyden videre analogt eller digitalt (24-bit/192 kHz), til en DAC, forsterker, eller et par aktive høyttalere.

Ultra støtter også Google Chromecast, med stemmestyring, og multirom med Google Home. Den støtter også stemmestyring via Amazon Alexa, men det er ikke like aktuell her hjemme. Det er derimot Apple AirPlay, som ikke støttes. Ikke ennå hvert fall, men Linkplay som står bak merkevaren Wiim, sier det fremdeles jobbes med Apple og håper å ha AirPlay 2 i en kommende oppdatering. Det samme gjelder for Roon, som skal komme senere til Ultra.

Men man får altså trådløs strømming fra andre plattformer enn Apples. Foruten strømming over Ethernet, har man også muligheten for å bruke Wi-Fi 6E og – toveis – Bluetooth 5.3.

Som vanlig med Wiim, kan man styre musikken med en app, eller fra pekeskjermen. Strømmetjenester som Spotify, Tidal, Qobuz og Deezer, er støttet, og fjernkontrollen med Bluetooth, har mikrofon innebygget for stemmestyring.

I den velkjente appen kan man stille inn eq og man kan man velge mellom en 10-bånds grafisk EQ og en 10-bånds parametrisk EQ. Ulike eq-innstillinger kan lagres i appen for hver enkelt inngang, og det finnes en rekke digitale filtre her som kan legges til, skulle man ønske det. Det er også bass-management her, og man kan justere delingen og nivået til en tilkoblet subwoofer.

Wiim har også kostet på hodetelefonutgangen, med en TPA6120A2 forsterkermodul, som skal ha så lite tredjeharmonisk forvrengning som minus 119 dB, og støtter 32-300 Ohms hodetelefoner.

Fint, men lyden da?

Jeg slet med å finne de helt store forskjellene i lydkvalitet mellom Ultra og en Pro Plus. Men begge lyder best når lyden sendes digitalt ut til en DAC eller en forsterker med digitale innganger. Lyden fra den analoge utgangen, mangler litt av den dynamiske snerten som man får fra den digitale utgangen, når signalet er satt til 24-bit/192 kHz.

Det skal sies at man kan bruke appen og mikrofonen på mobilen til å kalibrere lyden i rommet. Et frekvens sveip plukkes opp av mikrofonen, og sendes til streameren, som kompenserer målingen etter Harman, B&K eller en helt flat kurve. Etterpå kan man slå av og på korrigeringen som man vil. 

Jeg prøvde begge deler, og foretrakk stort sett en flat kurve uten eq eller korreksjon, fordi det ga meg det mest balanserte og nøytrale lydbildet. Med B&K-kurven fikk jeg alt for mye bass i rommet, så det er neppe den mest presise kalibreringen man får med mobilen, og et enkelt frekvens sveip.

Men det betyr ikke at det ikke lyder fint fra Wiim Ultra, for det gjør det faktisk. Digitale lydkilder lyder fokusert og balansert, lydbildet er tilstrekkelig åpent og det er forbausende god dynamikk her. Sammenlignet med Pro Plus er forskjellen i lydkvalitet neglisjerbar, om i det hele tatt til stede.

Det betyr med andre ord, at man faktisk får klassens beste lydkvalitet. Skal du ha bedre lyd fra en streamer, kan du mer enn doble prisen til noe fra Gold Note, Eversolo eller Cambridge Audio. 

Det er ikke så vanlig med platespillerinngang i streamere, men det får man altså i Wiim Ultra. Den støtter både MM og MC, og er ikke noen erstatning for et separat phonotrinn, men som integrert i Ultra, må jeg medgi at phonotrinnet gjør en hederlig jobb. 

En Rega Fono er selvsagt i en helt annen divisjon hva lydkvalitet og dynamikk angår, men phonotrinnet er støysvakt og gir et klart og tydelig lydbilde, fra spillere med ikke alt for ambisiøse spiller/arm/pickup-kombinasjoner. 

Konklusjon

Den nye Wiim Ultra er mer enn en Wiim Pro Plus med pekeskjerm. En bedre DAC og flere tilkoblinger, gjør en Ultra mer anvendelig. Ikke koster den mye mer heller. Du hører neppe forskjell på lyden, så det er ingen grunn til å slenge din Pro Plus i bøtta for å kjøpe en Ultra. Men for de som har sittet på gjerdet til nå, er det bare å hoppe ned. Med pekeskjerm i farger og flere innganger, er Wiim Ultra den nye standarden i budsjettklassen.