TEST: Weiss DAC501

Weiss er et navn enhver digitalentusiast bør kjenne til. Selskapet har en spennende historie fra studioverdenen.

Grunnlegger Daniel Weiss startet karrieren hos legendariske Studer på 1980-tallet. Der utviklet han banebrytende DSP-løsninger for deres digitale spolebåndopptakere, med innovative metoder for feilkorreksjon som sikret stabil avspilling selv ved dataskader. Denne ekspertisen på digital signalbehandling preger fortsatt Weiss’ produkter.

Weiss-produkter har blitt brukt til mastring av utallige musikkinnspillinger gjennom årene. Med DAC501 bringer han denne studioekspertisen inn i high-end-segmentet, nå med innebygd strømming og avanserte DSP-funksjoner.

Mitt siste møte med et Weiss-produkt var tilbake i 2012, da jeg fikk æren av å teste DAC202. PC-tilkobling skjedde med FireWire, faktisk en bedre standard for lydoverføring enn USB, fordi den spesielle metoden å overføre data på sikrer at lydsignalene får sin helt egen «motorvei». I motsetning til USB, hvor alle enheter må dele samme «vei», noe som kan føre til forsinkelser og forstyrrelser i lydsignalet. Med FireWire flyter lyden gjerne jevnt med mindre jitter, selv når datamaskinen gjør flere andre ting samtidig.

DAC202 imponerte med sin nøytrale og presise gjengivelse, og 192 kHz som høyeste samplingfrekvens er faktisk nok – også i dag. Men man forventer likevel mer, og en moderne DAC skal også gjerne kunne strømme musikk via nettverket. Enten med Roon Ready, AirPlay eller annet.

DAC501 – en naturlig evolusjon

Det er her DAC501 kommer inn. Ikke bare støtter den samplingfrekvenser opp til 384 kHz, den har også både Roon Ready og støtter universal UPnP. Sistnevnte er en åpen kilde-protokoll som alle mobiltelefoner og datamaskiner kan spille til, men det kan være litt tungvint og det gjelder å finne de riktige appene for jobben. Roon Ready krever på sin side et Roon-abonnement, men er til gjengjeld langt mer elegant. Her kan du spille av dine egne musikkfiler, men også strømme direkte fra et Tidal- eller Qobuz-abonnement. Vi venter fremdeles på støtte for flere tjenester, men jeg har for lengst sluttet å holde pusten.

Den omtalte FireWire-tilkoblingen er nå erstattet med asynkron USB. Som tross alt er langt mer praktisk, da det er plug-and-play uansett hvilken PC eller Mac du har. Lydmessig finnes det da også mange utmerkede USB-DAC-er. Andre aspekter ved DAC-konstruksjonen har ofte større betydning for lydkvaliteten enn overføringsstandarden, så jeg er mer optimistisk enn skeptisk til at FireWire er byttet med USB på DAC501.

Byggekvalitet og tilkoblinger

DAC501 kommer i et kompakt halvbreddechassis med solid vekt. Frontplaten er i 10 mm aluminium med en farget pekeskjerm og presis volumkontroll som også fungerer som menyvelger. Displayet kunne vært mer høyoppløselig, men er funksjonelt nok.

Baksiden har alle tilkoblinger en moderne DAC trenger: Balanserte XLR- og ubalanserte RCA-utganger, digitalinnganger av typene AES/EBU (XLR), koaksial og optisk, samt altså USB og Ethernet. På fronten finner vi også en 6,3 mm hodetelefonutgang.

Det du derimot ikke finner er en 4-pins XLR hodetelefonutgang. Ønsker du dette, må du over på DAC502, som ellers er identisk, men montert i et kabinett av full rackbredde. 

DAC-en kan fjernstyres via et eget web-grensesnitt med omfattende justeringsmuligheter. Her kan du blant annet stille inn separate EQ-kurver for linje- og hodetelefonutgang. Grensesnittet kunne riktignok vært mer intuitivt.

Oppbygning og funksjoner

Det kan virke kontraintuitivt, men i DAC501 konverteres alle innkommende signaler til 195kHz, før de mates til de to ESS Sabre DAC-kretsene – en frekvens Weiss mener gir optimal signalkvalitet og minimal jitter. En presisjonsklokke styrer timingen, og separate strømforsyninger for digital og analog seksjon vitner om gjennomtenkt konstruksjon.

I stedet for valgbare digitale filtre har Weiss låst seg til én optimalisert signalvei. Det vitner om selvtillit fra en produsent med så mye digital erfaring. DSP-funksjonene fokuserer i stedet på praktiske verktøy som romkorreksjon med parametrisk EQ og et de-essing-filter hentet fra pro-bransjen. Med mindre høyttalerne eller hodetelefonene dine er spesielt hissige i toppen, ville jeg nok styrt unna det siste.

Lyden av Weiss

Thom Yorkes atmosfæriske vokal på The Smile’s Teleharmonic strømmer ut av de fantastiske Focal Scala Utopia Evo, og svever i et tredimensjonalt rom. Den droneaktige synthen og drømmende gitaren får rom til å utfolde seg, mens det balanserte forsterkersettet holder stålkontroll. Det er en bemerkelsesverdig ro over presentasjonen, og DAC-en utfyller Hegel P30A forforsterker og H30A monoforsterkere på eminent vis. Spesielt med balanserte kabler, som gir en ekstra dose dynamikk i forhold til ubalansert.

Adrianne Lenkers akustiske Sadness As A Gift presenteres med all sin organiske varme intakt. De kompakte Raidho X1.6 kommer denne låten i møte på en mer organisk og musikalsk måte enn de store Focal-høyttalerne – et bevis på at stort ikke alltid er best for akustisk musikk. Og at denne DAC-en er en multikunstner.

For å virkelig teste dynamikken setter jeg på Tuvayhun av Kim André Arnesen, fremført av Nidarosdomens jentekor og Trondheimsolistene. Dette er en av 2Ls fantastiske innspillinger som virkelig kan vise frem et anleggs evne til å håndtere store dynamiske kontraster. Fra de dypeste orgeltoner til de mest luftige sopranstemmer krever denne innspillingen full kontroll.

Og mens de nevnte Focal-høyttalerne til en halv million (!) gjør jobben overlegent, er det også noe eget med DALI Rubikore 8, som får frem kvalitetene på overbevisende måte. Til under en femtedel av prisen og en tredjedel av vekten viser danskene en imponerende evne til å håndtere disse kontrastene. DAC501 klarer å få frem klarheten og roen også i de mest komplekse passasjene. Romklangen fra kirken brer seg ut i lytterommet på en måte som får meg til å glemme høyttalerne.

Som forforsterker

DAC501 har digital volumkontroll, som betyr at du senker bitoppløsningen ved å justere ned lydnivået. Derfor vil signalveien i Roon ikke lenger vises som «bit perfect» om volumet ikke er på 100 prosent. Verdt å merke seg om du skal bruke DAC501 som sin egen forforsterker.

Selv om jeg vil hevde at lyden er bedre med nivået på 100 prosent og sendt gjennom forforsterkeren Hegel P30A, gjør DAC-en en utmerket jobb uten forforsterker også. Her er det altså penger å spare om du ikke føler behovet for en separat forforsterker. 

Konkurrenter

I denne prisklassen møter DAC501 tøff konkurranse. dCS Lina Network DAC 2.0 og Naim NSS 333 har bedre strømmemuligheter med innebygde tjenester. dCS byr på større skala og oppløsning, men koster betydelig mer, mens Naim er mer rytmisk og energisk. Mola Mola Tambaqui matcher Weiss på strømmefronten, men har større rom og dynamikk, samt balansert hodetelefonutgang.

Alt i alt handler det meste om smak og behag i denne klassen, og Weiss DAC501 er på nesten alle måter en fantastisk DAC, som lydmessig forsvinner inn i ethvert oppsett. Det betyr at den bør fungere brillefint uansett hva slags system den puttes inn i. 

Konklusjon

Weiss DAC501 er en imponerende DAC, som bringer studiokvalitet inn i high-end-verdenen. Den presise og nøytrale lydkarakteren får frem det beste i et lydanlegg, med en særegen ro som gjør musikken lett å følge selv i komplekse partier.

Strømmefunksjonaliteten støtter Roon Ready og UPnP, og med avansert DSP som romkorreksjon får du verktøy til å finjustere lyden. Web-grensesnittet kunne vært mer intuitivt, men det er en bagatell når lydkvaliteten er så overbevisende.

Med en prislapp på over hundre tusen kroner er dette for de få, men da får du også en DAC i absolutt toppklasse.