TEST: Vera Audio P400/1000

Hi-fi-produsenter kan hovedsakelig deles inn i to leirer: de som bruker ørene i søken etter å lage produkter de synes låter mest mulig musikalsk, og de som jager etter å lage komponentene som måler aller best. Forvrengning skal ikke bare tunes til et mest mulig ørevennlig område; den skal elimineres!

Norske Vera Audio faller inn i den siste kategorien, for med forsterkeren P400/1000 har man ønsket å få ned støygulvet til forsvinnende lave nivåer. Den reduserer elektromagnetisk støy utenfra meget effektivt, ikke minst takket være fullbalanserte kretser (ubalanserte innganger finnes ikke her). I tillegg har produsenten jobbet svært hardt med å holde egenstøyen veldig lav slik at musikksignalet holdes intakt hele veien. Blant annet ved å bygge forsterkeren rundt den velprøvde Hypex Ncore NC500 Klasse D-forsterkermodulen, signert hi-fi-geniet Bruno Putzeys, som dessuten er sjefingeniør hos Kii Audio.

Kraft!

Samtidig er det viktig at en forsterker kan drive alle høyttalere med stålkontroll. Det krever ikke minst effekt, noe denne forsterkeren har plenty av. Med en heftig strømforsyning på 3 kW henter den ut 2 x 400 watt i 8 ohm, som er tilstrekkelig i så å si alle situasjoner. Men om du likevel ikke skulle være fornøyd, kan du kjøpe to og brokoble hver forsterker til 1000 watt! Eller i virkeligheten er vi nærmere 1600 watt i 8 ohm, skal vi tro Vera Audio. Og da begynner vi å snakke!

Vær klar over at med høyttalere av lavere impedans enn 3 ohm (f.eks. elektrostater), så vil det ikke ha noen hensikt å brokoble, da effekten ikke øker uansett. Det kan likevel ha en hensikt å bi-ampe, med en forsterker til basselementene og en til øvrige elementer. Men kanskje ikke verdt den doble prisen det medfører.

Vifter

Vera Audio P400/1000 er altså en Klasse D-forsterker med svitsjet strømforsyning. Dette gjør den mye mer effektiv enn en klassisk analog Klasse AB-forsterker, derav også den kompakte størrelsen. Men med denne effekten vi snakker om, kan også en Klasse D-forsterker gå varm. Derfor har Vera Audio montert inn støysvake vifter i forsterkeren.

Disse er temperaturstyrt, og vil kun starte å gå når de må. Vi forsikres at i et rom på 22 grader eller mindre, og hvis man ligger under 300 watt, så vil ikke viftene settes i gang. Dundrer du derimot løs i lengre tid om gangen, vil viftene slå inn. Men selv om de går opp til full hastighet på 1000 runder i minuttet, skal man omtrent måtte legge øret mot vifteåpningen for å høre dem.

Justerbar gain

Forsterkeren har justerbar gain, som er en slags volumkontroll. Det er kjekt å kunne justere dette etter hvor vanskelige høyttalere du har, for å kunne spille høyt nok med høyttalere hvor følsomheten er lav, eller om du ønsker å justere ned gain om høyttalerne har veldig høy følsomhet (tenk hornhøyttalere). Videre, om du ønsker å bruke aktivt delefilter og koble en forsterker direkte til hvert eneste høyttalerelement, kan du altså justere gain individuelt til hvert høyttalerelement. Et velkjent triks i PA-bransjen.

Steintøft!

Hvis man ser bort fra den svært grisete teksten i Cardi B’s nyeste rap-singel WAP, bør man virkelig sette pris på det steintøffe drivet, spesielt i brassen. Her er det bare å guffe opp og føle bassrytmene på kroppen. Med forforsterkeren Hegel P30 i front har P400/1000 bedre kontroll over Sonus faber Olympica III enn de fleste andre, samtidig treffer Vera blink på stemmegjengivelsen. Vokalene er så distinkte og umiddelbare at det føles som om man kommer et steg nærmere lydteknikerens kontrollrom.

Taylor Swifts The 1 er en rolig ballade med et velklingende piano, rytmiske klappe-samples og en myk basstromme. Og med stemmen hennes sårt og avkledd i midten av det hele. Dette er virkelig lyden av hi-fi i all sin glans; forsterkeren kan definitivt noe annet enn kraft.

Forsterkeren mestrer også klassisk musikk flott, og man trenger ikke store gulvhøyttalere for å sette pris på kvalitetene. Dynaudio Evoke 20, for eksempel, er en superb allround stativhøyttaler, som mangler litt hurtighet sammenlignet med B&W 705 S2, men som tar igjen med en større og saftigere bass. Og meget balansert lyd.

P400/1000 holder høyttalerne i nakkeskinnet, når hornene og strykerne spiller opp til fanfare på Händels Music for the Royal Fireworks, fremført av Academy of St. Martin in the Fields i 1986. Attakket i trompetene er nesten vanvittig, og kontrabassen stram og veldefinert, mens fiolinene skinner i toppen. Forsterkeren evner å separere instrumentene fra hverandre på en svært overbevisende måte.

Sammenligning med referanse

Til sammenligning låter Hegel P20 et lite hakk varmere og frodigere, med tilsynelatende mer energi i dypbassområdet. Den evner også å trekke horisonten lengre innover slik at musikken oppleves med mer dybde. Den er ikke like kraftig på papiret med sine 200 watt. Men det er plenty i de fleste tilfeller.

Det er likevel noe med umiddelbarheten i Vera Audio-forsterkeren som tiltaler meg. Hegelen er noe mer baktung, hvor Vera smekker til. En skarptromme låter kanskje litt slankere, men dertil også mer utagerende.

Dobbelt så gøy med to?

For anledningen har jeg fått to forsterkere til test, så jeg kan leke meg med brokobling. Og ser vi bort fra at vi plutselig får over en kilowatt å rutte med per kanal i 8 ohm, noe som ikke er nødvendig verken i vårt testrom eller med noen av høyttalerne jeg har testet med, skjer det likevel saker og ting med lyden.

Jeg kan ikke si at jeg følte noe slør foran musikken med én forsterker koblet i stereo. Men sammenlignet med brokoblet modus er det som det var noe der likevel. For det føles som om pianotonene klinger enda mer nyansert, med hvert anslag bedre differensiert fra det forrige. I spesifikasjonene er forsterkeren da også oppgitt til å få ytterligere 2 dB lavere støygulv, men siden det allerede var på -130 dB, skulle man ikke tro det var hørbart.

Musikken låter litt bedre over hele linja, og så er det jo steike kult å kunne plage naboene litt skikkelig også! Men om det er verdt å doble prisen for å få to forsterkere? Det kommer veldig an på utstyret og rommet, og ditt behov. Det er forskjell, men skulle jeg kjøpt flere forsterkere selv, ville det nok vært enten fordi jeg ville drive høyttalere med et aktivt delefilter, eller jeg hadde hjemmekino med flere kanaler som skulle drives.

Forresten, hvis du øker budsjettet med ytterligere 25 prosent har du råd til Rotel Michi S5, som har både den kontante lyden og en enda større grad av tyngde, stabilitet og luft rundt hvert instrument. Vel verdt å vurdere. Vera Audio er med andre ord et større varp med én forsterker enn to.

Konklusjon

Vera Audio P400/1000 er en meget tøff liten krabat. En Klasse D-forsterker som sparker løs og holder jerngrep om høyttalerne. I tillegg har den evnen til å omfavne nerven i musikken, som følge av forsvinnende lav forvrengning slik at musikksignalet får komme frem i sin helhet. Ja, den har vifte, men den er nesten aldri operativ, og uansett knapt hørbar.

Selv om forsterkeren kan brokobles til å levere godt over 1000 watt i 8 ohm, holder det med en forsterker koblet i stereo. Da får du en vanvittig god forsterker som mestrer all musikk, nærmest uansett lydnivå.

To forsterkere låter enda litt bedre, men når prisen dobles, gjør konkurransen det samme.