TEST: Unitra GSH-801 Edmund

Under High-End 2023 i München var en av messens store overraskelser polske Unitra, som hadde en liten krok i hallenes første etasje. 

Folk flokket seg rundt Unitras produkter i så stor grad, at nysgjerrigheten ble vekket hos meg også. Der stod det hi-fi-produkter på rekke og rad, i et så utilslørt retrodesign at jeg neppe var alene om å tro at Unitras utstilling var av brukte hi-fi-produkter. Der tok jeg feil. 

Unitra var nemlig en gang Polens stolthet. Et slags polsk Tandberg, eller Bang & Olufsen, om du vil. De produserte elektronikk under Unitra-navnet for hjemmemarkedet, og Altus eller Emerson for eksportmarkedene. Men stort sett forble Unitra en polsk hemmelighet.

Det endret seg raskt i etterkant av maidagene i München i 2023, og en rask titt på nettsidene til Unitra, viser at de faktisk har fått distribusjon i flere land enn de trolig noen gang har hatt.

De har laget elektronikk siden 1961, og er slett ikke noen novise i faget. De laget alt fra TV-apparater til høyttalere, receivere, forsterkere, kassettspillere og platespillere, for hjemmemarkedet. 

Etter murens fall forsvant Unitra fra hi-fi-kartet. Men en så lang historie går ikke så raskt i glemmeboken, så noen polske entusiaster børstet støv av Unitras arv, skaffet seg rettighetene til varemerket, og restartet Unitra som en rendyrket hi-fi-produsent.

I dag lager de ikke TV-apparater lengre, men de lager høyttalere, CD-spillere, forsterkere, og to platespillere. Alle i en herlig retrodesign som minner om Unitras eldre hi-fi-produkter. 

Hils på Edmund

De to platespillerne har polske navn. Det enkleste heter Fryderyk, eller Fredrik, mens spilleren vi tester her, GSH-801 har det klingende navnet Edmund.

Det er en direkte drevet spiller som benytter en børsteløs motor kalt NB1 som Unitra har utviklet selv. Spilleren har en j-formet tonearm kalt R10, med 6082 aluminiumsrør, og opphenget bruker stållagre fra japanske NSK. Spilleren virker meget solid bygget, og veier over 14 kg – uten strømforsyning. For den befinner seg i en ekstern boks, som kobles til spilleren via en kabel med mini DIN-kontakt.

Spilleren har en elektronisk velger for hastighet, og start og stopp. Ellers er den manuell. I den ene enden av armen, sitter en Ortofon 2M Black ferdigmontert. Det er en moving magnet-pickup som vi kjenner godt fra andre tester av pickuper og platespillere. 

Den er koblet til armen i et pickuphus med SME-fatning, og kablene ender i en DIN-kontakt på undersiden av armbasen.

Solid bygget – enkelt oppsett 

Armen er bygget i upåklagelig kvalitet, og har et antiskating-lodd hengende i en nylon tråd. Skikkelig old school. Armen har også høydejustering, og du trenger bare å bruke den medfølgende unbrakoen for å justere høyden. Den effektive massen er 18,5 til 22 gram.

Kvaliteten virker rett og slett å være svært høy, i alle ledd. Til og med hengslene til støvlokket ser mer tillitvekkende ut enn på mange andre, dyrere spillere jeg har sett. 

Edmund har ikke noe fjæroppheng, eller noen elastiske absorbenter som demper resonanser. I stedet har den massive plinten i frest MDF – som kan leveres i trefiner, enten i valnøtt, lys, eller sort – fire justerbare føtter. Den eksterne strømforsyningen leveres i sølvgrå aluminium, eller sort. Den har forresten bare en strømbryter, siden man endrer hastighet på høyre side av spilleren.

Det er enkelt og fort gjort å sette opp spilleren. Det meste er ferdig montert. Motvekten og antiskating-loddet må monteres, og tallerkenen tres på akslingen. Legg på filtmatten og koble til strømforsyningen, juster stifttrykket. Plugg det hele i phono-trinnet. Det er alt.

Unitra tilbyr testplater, Turntable Test Vinyl Record, i to versjoner. Som man kan bruke for å finjustere azimuth, nålevinkel, sporingsvinkel, antiskating og stifttrykk. Laboratory Edition inneholder to vinylplater, med spor for de som har et oscilloskop tilgjengelig for å måle seg fram til en optimal kalibrering av spiller, arm, og pickup. 

Målinger

Når man måler en direktedrevet platespiller er det sjelden noen store avvik. Slik er det også her, og rotasjonshastigheten har et minimalt avvik på -0,21 prosent, altså bedre enn på de fleste spillere vi har mål. Inkludert Technics SL-1300G. Wow & flutter målte vi til 0,71 og det er absolutt innenfor godkjent margin.

Dynamisk og skarpt definert lydbilde 

Siden jeg ikke hadde noen forkunnskaper om Unitra i det hele tatt, før i mai 2023, hadde jeg ikke noe referansegrunnlag å støtte meg til. Lyden fra Unitra-produktene på messen var vanskelig å bruke som vurderingsgrunnlag, så da Unitra foreslo å sende meg Edmund, var jeg neimen ikke sikker på hva som ventet meg.

Kunne den måle seg med etablerte storheter som Technics SL-1200G? Som også er en direktedrevet spiller, med høydejusterbar arm. Hadde den roen og kontrollen til en remdrevet Thorens TD-1600? Eller den lynhurtige transientresponsen og det skarpe fokuset til en Rega Planar 10?

Det er mange spillere i samme prisklasse som Edmund, men få som er direktedrevet. Med unntak for den nevnte Technics-spilleren er  alle de ovennevnte remdrevet. Ikke at det er avgjørende for hvilken som er best, hvertfall ikke ut fra et subjektiv vurderingsgrunnlag.

Mye avgjøres også av hvilken pickup spilleren monteres med og teknisk er spillerene nesten alle altetende, mens en Planar 10 trives aller best med Regas egne pickuper, for eksempel. Massen gjør Unitra-armen også relativt fleksibel, i den forstand at den passer med de fleste moderne pickuper, også påkostede Moving Coil-pickuper.

Og som det skulle vise seg, taklet den utmerket mer sofistikerte pickuper enn Ortofon 2M-pickupen som følger med spilleren.

For all del, Ortofon 2M Black er en glimrende MM-pickup. Den gjør overhodet ikke skam på Edmund i det hele tatt. Med den på er lydbildet på Ezra Collectives Funky No One’s Watching Me, med Olivia Dean, både bredt og dypt. Det er glimrende vekt i bassen er, og spilleren groover skikkelig på låten, også på det neste sporet. Hear Me Cry. Som minner om UB40 før Red Red Wine. Bassen slippes ut av høyttalerne med en tyngde som forbauset meg. Rytmen er 100 prosent kontrollert, og det svinger enormt også her.

Hornseksjonen kunne kanskje hatt litt mer dybde, og fokuset kunne med fordel vært strammere. Det merkes bedre på Jan Gunnar Hoffs album Polarity, et album som er tatt opp i Sofienberg kirke i Oslo. Her er det litt mindre dybde i lydbildet, og fokuset er litt mykere enn på en Technics SL-1200G. Som det på alle måter er naturlig å sammenligne med.

Et stilskifte til Bob James og David Sanborns album Double Vision, med Al Jarreau på vokal, viste hvor levendegjort musikken blir med Edmund-spilleren. Det gnistrer av dynamikk og spilleglede. Kan hende er det litt mindre varme og fylde i vokalen og tornen fra saksofonen, enn det er fra en SL-1200G, men jeg synes ikke det gjør noe.

For spilleren får fram det viktigste, energien og den dynamiske kontrasten er rett og slett glimrende, og med en enda bedre pickup viser Edmund at han er klar for større oppgaver. En runde med Dire Straits Love Over Gold, først med 2M Black, deretter med en Ortofon MC Windfeld Ti – som alene koster like mye som Edmund, ga meg nesen hakeslepp.

Ta for eksempel Private Investigations. Det begynner rolig med akustisk gitar, og eksploderer med slagverk før det hele fades ut. Med 2M Black på spilleren, er gitarklangen relativt lys, nesten slank, og bassen er kontant og kontrollert. Men ikke veldig dyr. Med MC Windfeld Ti blir ikke bare fokuset bedre. Gitarklangen er varmere og mer nyansert, og slagverket får virkelig vekt og dybde. 

Her er det med andre ord et enormt potensial for å få lydbildet slik man liker det, det skal i alle fall ikke stå på spilleren.

Konklusjon

Unitra GSH-801 Edmund var et meget trivelig bekjentskap. Spilleren ser bra ut og virker skikkelig bygget, men det er til syvende og sist lydkvaliteten som avgjør om den kan anbefales eller ikke. For det er liten tvil om at Edmund stiller til start i en klasse med fullblods platespillere, som er godt etablert som noe av det beste man finner for pengene. Men Edmund klarer å hevde seg med et åpent og dynamisk lydbilde, som tidvis kan oppfattes som slankere i mellomtonen, enn en SL-1200G, men tross det leverer et engasjerende og levende lydbilde. Den er også i stand til å vokse med oppgaven, eller pickupen, og tåler fint mye dyrere pickuper enn den medfølgende fra Ortofon. Unitra-spilleren er vel verdt å vurdere, og den er et friskt pust i en klasse med godt etablerte spillere.