Der hvor DLS-anlegget på forestående side har en behagelig og rund klang, kvitterer Naim og B&W med en lynkjapp gjengivelse av enhver skiftning i musikken. Dette er et meget ryddig lydbilde, med imponerende god dynamikk. Noe som kommer den store jazzbesetningen i Sharp Nine til gode, med plata ”Sudoku”. Dette er en slags storbandproduksjon spilt av en besetning på ni stykker. Og plata har en enorm dynamikk og slagkraft. Naim-elektronikken vet virkelig å få det beste ut av denne produksjonen, og retter fokus ikke bare på ett eller tre instrumenter – men alle sammen på én gang. Hvert enkelt instrument har masse spillerom og skarpt fokus. Bassgitaren har en naturlig tonestruktur, og saksofonen er stor med en mangefarget tonestruktur. B&W har ikke samme kontroll og tyngde i den dypeste bassen som DLS, men tonestrukturen er bedre hos B&W. Og la deg ikke lure av Naims 60 watt. Forsterkeren slår hardt!

Dette anlegget er dessuten bedre oppløst og raffinert i mellomtoneområdet, som dessuten integreres bedre med overtonene i diskanten enn hos DLS. Resultatet er at fløyter og cymbaler blir en mer naturlig del av lydbildet. Flygelet til Keith Jarrett er dessuten ytterst sammenhengende fra basstangentene, via mellomtoneanslagene og helt opp i de lyeste tonene. De rungende undertonene fra flygelkabinettet kommer ikke helt frem, men den prisen betaler vi gladelig.

Kvinnevokaler låter silkeglatt samtidig som anlegget får frem dynamikken fra strupen på en bedre måte enn DLS-anlegget er i stand til. I tillegg, mye takket være B&Ws FST-mellomtone uten oppheng, gjengis mannsstemmer svært overbevisende, uten den fargingen av brystklangen som en del andre høyttalere sliter med.

Festmusikk fungerer også ypperlig, til tross for at forsterkeren ikke har høy lyd som sin største styrke. Men spill gjerne høyt også, for det er nok kraft til å sette stua godt i sving. Høyttalerne er også relativt slagkraftige. Men bassen blir litt ustabil når det blir høyt.

Svakheten med anlegget ligger først og fremst i høyttalernes litt myke bassrespons i forhold til den superkjappe mellomtone- og diskantgjengivelsen. Bassen henger dermed ikke perfekt sammen med resten av lydbildet. Dette legges best merke til med komplekse, store klassiske verker, men også med rytmisk popmusikk og elektronika. Når man først vet om det, hører man det uansett musikkstil. Men ta ikke på vei. Ser vi på det dynamiske fyrverkeriet av en totalpakke vi har her, så tror vi det blir vanskelig å finne bedre til prisen. Dette er rett og slett det beste anlegget vi har hørt til rundt 50 000 kroner!

Konklusjon
Forsterkeren Naim NAIT XS ga oss bakoversveis i forrige nummer av bladet. Men det er vanskelig å ikke få bakoversveis på nytt, for man blir liksom ikke vant til at noe så rimelig kan låte så bra! Koblet sammen med CD-spilleren CD5x og vinnerhøyttalerne B&W CM9, sitter vi igjen med et allround-anlegg som besitter mange high-end-kvaliteter. Det finnes ingen anlegg uten svakheter, men i dette tilfellet er helheten så bra at det er vanskelig å påpeke noe. All musikk strømmer ut som balsam for ørene, med lynkjapp transientrespons og en super oppløsning som største styrker. Bassen går ikke dypest, og bassområdet gjengis ørlite tregere enn resten av lydbildet. Men ellers er det fint lite man hører, annet enn musikk, musikk, musikk. Her kan vi rett og slett ha funnet årets hi-fi-anlegg!

Også i denne testen: