Yamaha har en tøff retrostil som snytt ut av 1970-tallet. Men la deg ikke lure, R-N602 er nemlig ispedd en god dose modernisme, i form av digitale innganger og ikke minst trådløs multiromsfunksjon. Du kan dermed bygge et stereoanlegg rundt receiveren, og sende lyden trådløst til andre Yamaha-produkter med MusicCast, plassert hvor som helst i huset. Yamahas versjon av Spotify, om du vil.

 

MusicCast er meget enkelt å bruke, appen er lett å finne ut av, og gjør musikklyttingen til en drøm. Inntil videre støtter den imidlertid ikke alle de viktigste musikktjenestene, blant annet mangler Tidal og Apple Music. Eneste trådløse mulighet da er AirPlay, eller komprimert Bluetooth.

 

Yamaha spiller høyoppløste musikktjenester lagret på en nettverksharddisk, og vinylentusiaster bes merke seg platespillerinngangen.

Lydkvalitet

Lydmessig viser Yamaha seg fra en svært likandes side. R&B-duoen Marian Hill gjengis med en sprek og fyldig bassgjengivelse med deilig tyngde. Stemmegjengivelsen er veldig bra, med en klar og tydelig artikulering.

 

Det er en veldig fin klang i kontrabass, og trompet låter naturlig og pustende. Tonene er godt differensiert, slik at lyse og mørke toner har ulikt resonansmønster, i stedet for å fargelegges likt.

 

Også opera låter fint, som Schuberts Ave Maria sunget av den svenske mezzosopranen Anne Sofie von Otter akkompagnert av Bengt Forsberg på klaver. Yamaha presenterer stemmen til von Otter på tydeligere vis enn både Heos og Bluesound, og det er luft og rom rundt flygelet. Deilig, musikalske toner.

 

Yamaha kan spille temmelig høyt, med bra kontroll over elektriske bassrytmer. Men her er Bluesound bedre. Yamaha har heller ikke den overstadig fyldige bassen fra Heos, men er på den andre siden bedre balansert og i det hele tatt bedre på det meste.

 

Yamaha er receiveren for deg som ønsker rikelig med tilkoblinger, et flott retroutseende og en vellykket multiromsløsning. Vi venter i spenning på Tidal og Apple Music!

Også i denne testen: