Sonos er en velkjent veteran innen multirom, og de fleste av oss vil nok dra kjensel på de hvite og sølvgrå høyttalerne som pryder mange rom i de tusen hjem.

Connect:Amp er modellen for deg som heller vil benytte dine egne høyttalere.

 

Noe av det som har gjort Sonos så populært er den flotte brukervennligheten. Amerikanerne har helt siden starten satset på god og hyppig oppdatert software, som hele tiden utvides med nye muligheter. Sonos har svært velfungerende apper til både Apple og Android, og er veldig enkelt å sette opp. Tidligere var det nødvendig med en separat Bridge for å koble systemet til hjemmenettverket, men nå kan du kople opp direkte via Wifi.

 

Sonos tilbyr også et vell av musikktjenester, deriblant Apple Music, Soundcloud i tillegg til Spotify og Tidal. De som abonnerer på flere tjenester har også mulighet til å kombinere disse og lage en felles spilleliste – kjekt dersom du ikke finner favorittalbumet ditt på Tidal, for eksempel.

 

Lydkvalitet

Brukervennlighet er en ting, men hvordan låter det? Vi vet fra tidligere tester at Sonos-forsterkeren kan virke litt blodfattig sammenlignet med noen av konkurrentene, og må dessverre si det samme om 2016-årgangen. Dypbassen på London Grammars Hey Now føles tam, og lydbildet som vanligvis skal brette seg ut foran lytterne, låter i stedet trangt og innestengt. Vokalene fra Hannah Reid føles distanserte, og kommer liksom aldri skikkelig ut av høyttalerne.

 

Vi prøver med litt jazz i stedet, nærmere bestemt Lars Danielssons «II Blå» med Mathias Eick på trompet. Vi blir ikke videre imponert her heller: – Hvor er diskanten? utbryter Audun. De små, delikate overtonene vi er vant til å høre blir tilslørt, og Sonos har heller ikke spesielt god kontroll på Danielssons kontrabass.

 

Kanskje er den mer rigget for popmusikk, tenker vi. Men Sonos-forsterkeren er ikke spesielt glad i hip hop og R&B heller: Rap-replikkene fra Drake er vel og merke aggressive, men her låter det litt i overkant hardt og spisst. Sonos-forsterkeren havner lett utenfor komfortsonen på høyt volum, og diskanten blir lett pistrete og grovkornet. – – Dette var flate greier, sier Geir, og sikter til mangelen på dynamikk og kraftoverskudd.  Vi er enige om at Sonos-forsterkeren egner seg best til å drive enkle tak- eller vegghøyttalere i et multiromssystem, fremfor et stueanlegg til aktiv lytting.

 

Også i denne testen: