A-S500 er bygget på sine storebrødre. Og utseendemessig minner den da også om både nestemann A-S700 og den største A-S2000, med det spesielle retro-utseendet. Forsterkeren er stor, og den utstråler autoritet (noen vil nok si den ser litt traust og kanskje vulgær ut). Den ser likevel tyngre ut enn den er.

I tillegg til de vanlige inngangene har forsterkeren en iPod-inngang hvor en separat dokk skal kobles til (tilleggsutstyr). Denne dokken har separat strømforsyning for musikk og for operasjon, slik at ikke støy skal smittes over i forsterkerens jordsignal.

Lydkvalitet
Yamaha-forsterkeren imponerer med en stor klang, med varme og fyldige toner. Kontrabass låter stort og maskulint, og forsterkeren drar fram informasjon fra langt ned i grunntoneområdet. Kvinnevokal står fint frem, med luft og det hele. Selv om noen forsterkere bedre får frem kontrastene i mellomtoneområdet, som hos Yamaha er noe rundt. Dette gjør også at gitarplukkingen på klassisk gitar mister litt bitt og spenst. Til gjengjeld blir det da heller aldri plagsomt eller skarpt å lytte til, og den tilgir en litt skarp og bassfattig innspilling.

Forsterkeren låter engasjerende og tøft på rock og rytmisk musikk med mye bruk av basstromme, på grunn av sin fyldige bassgjengivelse. Kontrollen avtar når man spiller høyt, og forsterkeren er ikke spesielt begeistret for de mest dynamiske svingningene. Men om den ikke presses altfor hardt, går den i kompresjon av den mer behagelige typen.

Også i denne testen: