TEST: TEAC TN-4D

Teac hvem, sier du kanskje. De er nok bedre kjent for sine båndopptakere under Tascam-navnet, først og fremst i studiosammenheng, men de har også en mer kommersiell avdeling som beskjefter seg med mer tilgjengelige hi-fi-produkter. Teac er for eksempel en av få som stadig lager kassettspillere, men også svinedyr high-end under Esoteric-navnet.

Men platespillere altså, der er fartstiden begrenset.

I senere tid har de laget, eller fått laget, noen enkle platespillere med Bluetooth og innebygget phono-forsterker. Et par av dem har vi faktisk testet, og de er slett ikke ueffne. Vi vil heller anbefale en spiller fra Rega, Reloop eller Pro-Ject i lavere prisklasse, men denne gangen må vi medgi at Teac har lyktes.

Teac støtter seg på ekspertisen fra japanske SAEC og amerikanske Sumiko, på hhv. tonearm og pickup. Resultatet er over all forventning.

Den direkte drevne spilleren har elektronisk hastighetsskifter og innebygget phono-trinn med digitalomvandler. Slik at man både kan koble den rett i en vanlig forsterker, og digitalisere vinylplatene til en laptop via USB. Det er også mulig å koble seg utenom phono-trinnet – som bruker op-amper laget for New Japan Radio Corporation for bedre lyd – til et separat phono-trinn. Hvis man vil ha enda bedre lyd.

Spilleren virker solid bygget. Den er litt tyngre enn en Rega Planar 2, og leveres i sort eller valnøttfiner, med en Sumiko Oyster MM-pickup ferdig montert på et avtakbart pickuphus.

Det er ikke vanlig å finne tonearmer av denne kvaliteten i denne prisklassen. Som nevnt er armen laget for Teac, av SAEC Corp, som er anerkjent for sine knivsegg-lignende pivot-oppheng av armen. Hensikten er minimal friksjon uten motstand i vertikal, diagonal eller horisontal retning.

Fyldig lyd og varm klang

Den starter umiddelbart når man vrir strømbryteren til 33, og det er ikke mulig å kjenne eller høre vibrasjoner eller cogging fra motoren.

Lydbildet er stort, det er fyldig og klangen er varm og imøtekommende som en sommerdag, men ikke uten at en liten skur dukker opp innimellom. Lyden fra platene er veldig behagelig, det klinger fint i pianoer, gitarer har godt med snert og vokaler lyder nydelig uansett musikk.

På jazz og klassisk kommer klangnyansene godt frem i det varmtklingende lydbildet, mens pop og rock mangler litt dynamisk snert på å lyde overbevisende. Sånt kan selvsagt bli bedre med en enda bedre pickup, men den dynamiske kontrasten er litt begrenset, sammenlignet med en Planar 2. En Reloop Turn3 med en Ortofon 2M Red, lyder åpnere og lyden er mer fokusert.

Bytter man fra spillerens innebyggede phono-trinn, til et separat – f.eks. et Rega Fono MM, blir lyden mer fokusert og bassen som ellers er litt behersket, får mer kraft og dynamisk spenst, så det er absolutt mulig å hente mye mer ut av Teac-spilleren.

Trolig er også MM-inngangen på en receiver eller tokanals forsterker også bedre enn den innebyggede, som først og fremst gjør det enkelt å komme i gang med vinyl, men ellers ikke bidrar med noen lydmessige åpenbaringer.

Konklusjon

Man skal ikke kimse av Teacs anvendelige platespiller. Den er velbygd, lyder fint – kanskje for fint – men mange liker at musikken er behagelig. Du kan få mer liv og trøkk andre steder, men Teac TN-4D er et interessant alternativ, med et fjellstøtt og fyldig lydbilde, USB-utgang og innebygget phono-trinn, som har et stort potensial for virkelig god lyd fra platesamlingen.