TEST: Tangent PreAmp II og PowerAmpster II

Danske Tangent lager hi-fi-utstyr til priser hvor absolutt alle kan være med. Og selv om prisen er på lommepengenivå, har vi flere ganger blir positivt overrasket over lydkvaliteten.

Det kom imidlertid likevel som en overraskelse da Tangent i vår lanserte PreAmp II og PowerAmpster II. Dels fordi de lanserte nyhetene i forbindelse med high end-messen i München, og dels fordi det er snakk om et forsterkersett med separat hi-fi for- og effektforsterker til en pris som er på nivå med en multiromshøyttaler. PreAmp II koster 199 Euro, og PowerAmpster II koster 269 Euro.

PreAmp II og PowerAmpster II selges separat, men vi har valgt å teste settet samlet, da det sannsynligvis vil bli solgt samlet i de fleste tilfellene. Vi har imidlertid også lyttet på delene hver for seg, og også prøvd med to brokoblede effektforsterkere. Det kommer vi tilbake til.

PreAmp II og PowerAmpster II er akkurat like store og matcher også Tangent Ampster BT II, som vi har testet tidligere. Det gir god mening. Både fordi man sparer penger ved å kunne bruke samme kabinett til flere modeller, men også fordi man kan bygge et lite stereorack sammen med den matchende radiotuneren og CD-spilleren.

Med knappe 20 cm i bredden og 7 cm i høyden tar ikke stereokomponentene mye plass. Det vil i noens øyne vil være en fordel. Selv om kjøpere av separate for- og effektforsterkere oftest mener at anlegget gjerne må være av en viss størrelse.

Tangent PreAmp II

PreAmp II har en skruknapp på frontplaten som fungerer både som volumregulering, inngangsvelger og av/på-knapp. En rekke lysdioder viser hvilken inngang som er valgt. Den lille forforsterkeren har nok innganger til å dekke de flestes behov: en optisk inngang til CD-spiller eller TV, trådløst Bluetooth-mottak til strømming fra mobil og datamaskin, samt en linjeinngang som kan stilles om til platespillerinngang. Det siste manglet den billigere Tangent Ampster BT. Der er også en ekstra linjeinngang med 3,5 mm minijack til for eksempel lyden fra datamaskinen.

Det er selvfølgelig utganger til effektforsterker. Både i form av normale single-endede RCA-koblinger og balanserte XLR-utganger. Det siste er overraskende på et så billig apparat. Men det gir mening på grunn av en smart kretsløpsløsning i effektforsterkeren. Der er det også en utgang til en aktiv subwoofer.

Tangent PowerAmpsster II

PowerAmpster II er enda enklere å betjene. Det er ingen knapper på frontplaten. Ikke engang en av/på knapp. Effektforsterkeren slår seg av og på selv, alt etter om det er signal på inngangen. Og den bruker kun en halv watt på tomgang.

Av inn- og utganger er det linjeinnganger med RCA-koblinger og balanserte XLR. Terminalene til høyttalere er av ganske anstendig kvalitet. Og langt bedre enn man kan forvente til denne prisen. Det er også en – nesten usynlig – omskifter mellom stereo og monodrift. Effektforsterkeren kan nemlig brokobles. Og det er her det smarte ved de balanserte inngangene kommer inn i bildet.

Ved brokobling af en forstærker arbejder de to kanaler i modfase, og højttalersignalet tages mellem pluspolerne på de to udgange. Og i stedet for at indbygge et kredsløb til fasevending i PowerAmpster II udnytter Tangent, at en balanceret forbindelse allerede får to udgaver af signalet indbyrdes modsat fase ind. Ulempen er, at man kun kan brokoble PowerAmpster II via den balancerede indgang.

Forstærkeren yder 100 watt i klasse D ved normal drift og 200 watt brokoblet. Tangent nævner ikke ved hvilken impedans, tallene er målt.

Lydkvaliteten

Tangent-forsterkersettet er lett å ta i bruk og lett å leve med. Lyden er behagelig og uten skarpe kanter eller tendens til hardhet. Og det er styrke nok til å drive de fleste høyttalere som det er realistisk at settet vil bli kombinert med. Det vil si kompakthøyttalere og høyttalere med moderat følsomhet, og i mindre rom. Og det er alt hva man med rimelighet kan forlange av et separat forsterkersett til en så latterlig lav pris.

Men vi kunne naturligvis ikke la være å gi Tangent-settet en grundigere lytting da vi var i gang. Og det gjør det meste bra, så lenge man ikke stiller vanskelige krav. Det er først og fremst bra orden på bassen. Rap og pop og det meste elektroniske av dansemusikk låter fint, og man kan spille høyt nok til en oppvarming på rommet før festen går videre i byen.

Det er faktisk også en viss fornemmelse av rom og dybde i lydbildet. Nok til at man kan høre forskjell på et godt hi-fi-opptak og et mindre godt. Og stemmer, for eksempel på yndlings-testnummeret Right Hand Man fra Hamilton, låter faktisk ganske naturlige.

Men sett ikke på noe som er mer komplisert enn det.

Nyansering og oppløsning er nemlig hverken for- eller effektforsterkerens sterke side. Faktisk hadde jeg gjerne byttet en stor del av den rå styrken med en bedre akustisk oversikt. På Disturbeds coverutgave av Sound of Silence kan man like nøyaktig ane hvordan vokalen i innledningen er bygd opp av flere lag opptak. Men når orkesteret slippes løs på slutten, blir alt en sammenrotete mur av lyd, hvor det er umulig å skjelne instrumentene fra hverandre. Jeg vet for eksempel at det er en akustisk gitar et sted der nede – men jeg kan ikke høre den. Forsterkeren har tydeligvis effektoverskudd til å spille langt høyere, men evner ikke å gjengi detaljene.

Jeg prøvde også å sette på Keith Jarretts Köln-konsert. Det angret jeg på. Selv om det bare er et instrument på opptaket, var oppgaven tydeligvis for stor.

Vi hadde to PowerAmpster II til rådighet i løpet av testen, så vi skulle naturligvis prøve å brokoble dem. Den fordoblede effekten og ditto strømforsyningsreserver ga ekstra overskudd til den allerede gode bassgjengivelsen. Det var en fornøyelse å høre det herlig rockete samspillet mellom Jonas Hellborg og Ginger Baker på Time Be Time. Men brokoblingen løste et problem som egentlig ikke eksisterte. Den svakeste siden i det for øvrig vellykkede forsterkersettet er ikke utgangseffekten, men nyanseringsevnen. Og det forandret ikke brokoblingen på.

Å gjøre så stort nummer ut av manglene kan virke hardt. Og det bør mer ses på som ideelle krav i en perfekt verden, enn som kritikk av Tangent-settet. For vi har med svært billige forsterkere å gjøre, og det er vanskelig å finne noe som helst som koster så lite! Kan man nøye seg med mindre effekt, er Argon SA1 imidlertid verdt å vurdere. Og trenger du noen flere watt, og derfor vurdere brokoblingsløsningen, kan det være verdt å se på strømmeforsterkere som Harman Kardon Citation Amp.

Konklusjon

Tangent PreAmp II og PowerAmpster II er noe så enestående som et forsterkersett med separat for- og effektforsterker til en pris som er så lav at jeg ikke har sett noe lignende siden 1980-tallet. Hvis man vil ha en fornemmelse av ”klassisk” hi-fi, men kun har et spare-budsjett til rådighet, kan Tangent-settet være inngangsbilletten. Lydmessig er man også ganske godt dekket inn. Bevares, lyden er ikke spesielt nyansert, og kompleks musikk må man unngå. Men det er bra med bunntrøkk i bassen, og lyden blir aldri ubehagelig eller skarp. Med en ekstra effektforsterker kan man spille virkelig høyt. Hvis du ikke trenger fullt så mye effekt, og du for øvrig kan nøye deg med et enkelt apparat fremfor to eller tre, kan man imidlertid hente like god lyd flere andre steder.