: T+A DAC 8 DSD

Når eksisterende anlegg skal oppgraderes, må man alltid vurdere hvor det er smartest å starte. Skal man bytte ut alt, eller ta det steg for steg, melder det seg ulike behov.

Hvis man ikke trenger analoge innganger og bare har digitale lydkilder, er en forsterker med utelukkende digitale innganger å foretrekke. Alternativet er en digitalomvandler.

Digitalomvandleren (DAC) fra tyske T+A, den lille DAC 8, ser så unnselig ut at den er lett å overse. Den lave vekten og de kompakte målene, kan lure noen og enhver. Men under det svært forseggjorte kabinettet bor en digitalkonverter sammen med en forforsterker. En ganske rå en, som støtter avspilling av blant annet DSD-filer.

Forøvrig det samme formatet som SACD-er er basert på.

Den kan erstatte en forforsterker og brukes som DAC for opptil åtte digitale lydkilder. To par analoge utganger – balanserte og ubalanserte – kan kobles til en effektforsterker. Eller et par aktive høyttalere. For eksempel T+As små CM Active. Slik kan den lille boksen bli sentralen i et stort eller lite anlegg.

Den kan også brukes om en vanlig DAC, koblet til en allerede eksisterende analog forsterker. Da stiller man bare de analoge utgangene til fixed. Så har man fast utgangspenning på utgangene, og den digitale volumkontollen på DAC 8 DSD, kobles ut.

Legg forresten merke til at den har hodetelefonutgang, den virker volumkontrollen på, selv om den er koblet fra bak.

Det finnes også en effektforsterker i samme serie, design og med samme fysiske mål, som passer sammen med DAC 8. Den heter rett og slett AMP 8, og er en stereoforsterker med 80 w effekt per kanal.

En avspiller finnes også. Nettverksspilleren MP 8, som også er en CD-spiller, bare med Wifi, FM-radio, DAB+ radio og digitale innganger i tillegg.

T+A DAC 8 debuterte allerede i 2012, men er nå oppgradert blant annet med støtte for DSD-filer. Den har, enn så lenge, ikke støtte for behandling av MQA-filer, som man blant annet finner på Tidals Masters-album.

Støtter DSD-filer

Men den har støtte for alt annet, det vanligste er tross alt PCM, og den støtter opptil 24-bit/192kHz signaler på alle innganger. Unntatt den ene optiske, som stopper på 24-bit/96KHz. (se tekniske data).

USBi-inngangen på baksiden, støtter PCM opptil 32-bit/384kHz, og DSD opptil DSD512.

T+A-boksen er enkel å sette opp, det er lett å komme til tilkoblingene på den 27 cm brede boksen, og alt er i sedvanlig tysk orden. Også valg av funksjoner, som det er en del av. Blant dem finner man fire ulike filterinnstillinger, som gjør ganske mye med hvordan man oppfatter lyden.

Avanserte filtervalg

De fire filterinnstillingene starter med en slags normal filtrering med en nøytral frekvensrespons. Filter nummer to demper de aller øverste frekvensene litegranne, og kompenserer med raskere transientrespons.

Filter nummer tre, er ganske annerledes. Her har T+A forsøkt å skape en mer analog klangkarakter, mens den fjerde og siste innstillingen, skal gi lytteren en 100 prosent korrekt gjengivelse av det innkomne signalet.

De to sistnevnte er såkalte Bézier-filtre, og de to som gir den mest hørbare endringen i klangkarakter. Hvilken man foretrekker, kommer litt an på smak, hvordan anlegget ellers låter, og litt på signalet man forer DAC-en med.

Den lille plastikkfjernkontrollen, som ikke står helt i stil til kvaliteten på DAC-en, har knapper hvor man kan velge filter, og lytte seg frem til et foretrukket valg.

 

Det finnes en knapp merket Wide Mode også. Den aktiverer et annet filter, som ruller av øverst i diskanten for å dempe høyfrekvent støy fra DSD-signaler. I Clean-modus legges filtreringen på 60kHZ, mens Wide har 120kHz-filter. Merk at Wide ikke er kompatibel med DSD64 (2,8MHz).

Som årgangschampagne

Det er ikke første gangen vi tester noe fra T+A. Siden begynnelsen av 2000-tallet, har vi hatt sporadiske tester av T+A. Den lille DAC 8 minnet meg på at det er unødvendig lenge siden sist, for dette låter fabelaktig.

T+A står gjerne for nøytral klangbalanse, med god oppløsning, gnistrende dynamikk og godt fokus. Dette er ikke noe unntak.

Ved å rute alle digitale lydkilder gjennom DAC-en, er jeg ganske sikker på at de fleste anlegg vil oppleve den som et friskt pust. Mens de fleste DAC-er jeg kan komme på, lyder like spennende som et glass lunkent vann, minner T+A DAC-en mer om en årgangschampagne.

Den har lag på lag med interessante kvaliteter, som en enestående evne til å skape dybde i musikken. Slik minner den mye om den tre ganger dyrere Ayre QX-5.

Den henger ikke direkte sammen med filterinnstillingene, selv om de endrer klangkarakteren på musikk. Til dels markant. På den komplekse house/techno-låten Somewhere Out There med Ortibal, er det lett å høre forskjell på filtrene. Her foretrakk jeg filter 1, fordi det dempet hardheten i diskanten, som på akkurat denne musikken kan bli litt enerverende.

Ellers foretrakk jeg filter 3 og 4, det meste av tiden. For eksempel på Belle & Sebastians Sweet Dew Lee, men også på Van Morrison Broken Record, hvor instrumentene og mellomtonen kom bedre frem i lydbildet.

Det finnes ingen glassaktig hardhet her, som på enkelte utgaver av Benchmarks DAC-er.

Radka Toneffs Fairytales i MQA-kvalitet (Tidal Masters), lød best med filter 4. Da fikk jeg en perfekt tonal balanse, enorm dybde i lydbildet, og gispende godt gjengitt klang. Selv om DAC-en foreløpig ikke støtter MQA, merker man stor forskjell i hvor mye dybde det er i klangfargene og tonene på MQA kontra normal PCM-kvalitet.

Det er mer luft, detaljer og bedre mikrodynamikk å hente. Slikt som T+A DAC 8 DSD, trives utmerket med. Den dynamiske kontrasten er fremragende, også i bassen, hvor man får følelsen av at DAC-en kan gjøre en subwoofer overflødig.

Digitalsentralen

T+A DAC 8 DSD høres mer ut som en kjedelig diagnose, men er en digital vitamininnsprøyting i et hvert anlegg. Den kombinerer en fleksibel digitalomvandler med forforsterker, hodetelefonutgang, pakket inn i tillitvekkende kvalitet. At fjernkontrollen ser ut som den kommer fra en barneleke, ser vi gjennom fingrene med, men det er lov å håpe på støtte for MQA. Da blir DAC 8 helt perfekt.