HRT HeadStreamer, testens eneste asynkrone hodetelefon-DAC, er bare litt større enn NuForce µDAC2 og Fiio E10. I praksis ingenting å snakke om, den er meget hendig og bærbar.

Det finnes bare to kontakter på denne DAC-en, nemlig en 3,5 mm jackutgang og en mini-USB-inngang som både får digitalsignal og strøm. Den har ikke egen volumkontroll, så du er nødt til å regulere lydnivået fra datamaskinen.

I tillegg sitter seks lysdioder som indikerer om lydsignalets oppløsning er 32, 44,1, 48, 88,2 eller 96kHz, eller mutet.

Lydkvalitet
Til å begynne med virker lydbildet enda litt mørkere enn med FiiO og NuForce. Som for eksempel på singer/songwriter Maria Solheims meget vellydende ”Suspicion” fra sin første plate ”Barefoot”. Stemmen hennes er mykere og rundere, og oppleves som litt mørkere. Det viser seg etter hvert å være fordi oppløsningen i diskanten er bedre. Når man hører på cymbalene og fingerspillet på gitaren er det tydelig at det faktisk er mer luft i overtonene til HeadStreamer.

Plata ”Rambokniv” av mitt eget metalprosjekt Staal avslører det samme. Denne har jeg vært med å skru lyd på, så jeg kjenner den godt. Låta ”Eg er Gud” skal være aggressiv men ikke skarp. Med FiiO og NuForce er låta litt hardere i overtonene. Med HeadStreamer låter det mer ”hi-fi”, og den store basstromma sparker med mer tyngde. Dette er virkelig bra greier.

HeadStreamer er testens eneste hodetelefon-DAC som tydelig skiller en 16-bits innspilling fra en 24-bits. Heller ikke denne er spesielt egnet til meget tungdrevne hodetelefoner, så du kan ikke forvente å få veldig mye juice ut av tungdrevne studioklokker, som for eksempel AKG Q701. Det blir høyt nok, men dynamikken fla er ut og det mangler gnist og sprut. Men med mer lettdrevne saker, som Kicker HP541, låter det tøft, med bra trøkk i bassen og tydelig fokus på vrenggitarene, uten at det blir skarpt. Heftig!

Også i denne testen: