Pioneer XDP-100R skiller seg fra andre spillere ved å benytte Android operativsystem. Dermed kan man laste ned apper som Spotify og Tidal, og dessuten Netflix og spill. Det som skiller den fra en smartmobil er at den ikke kan ringe eller ta bilder. Tidligere har vi testet Android-spilleren Sony NW-ZX2, som til 11.700 kroner er vesentlig dyrere, men som i likhet med lillebror ZX100 ikke kan drive tunge hodetelefoner.

Pioneer-spilleren støtter omtrent alle musikkformater, og er den første vi har testet med full støtte for MQA. Dette er et format som pakker sammen høyoppløst musikk til mye mindre filstørrelser, ved å «brette sammen» lydbildet og legge de ultrasoniske frekvensene under støygulvet til det hørbare frekvensområdet. En prosess som pakkes ut igjen helt tapsfritt i enden av signalkjeden. Formatet er så nytt at vi i testperioden ikke har hatt tilgang til slike musikkfiler, så vi har ikke fått testet dette.

 

Ellers har Pioneer-spilleren 32 GB innebygd minne, som gir rundt 30 musikkalbum med høyoppløst lyd. Den kan utvides med to microSD-kort, hvert på opptil 200 GB. Det skulle være nok for de fleste. Batteritiden er oppgitt til 16 timer, som er helt ok.

 

Spilleren er ganske stor, da skjermen er på hele 4,7 tommer. Den er mer kantete enn en typisk mobiltelefon, og støtdemperne av aluminium i bunn og på topp, hvor sistnevnte er av typen hengeknagg, er ikke veldig lekre. De kan gudskjelov skrus av.

 

Lydkvalitet

Pioneer låter i likhet med Sony ZX100 meget oppløst og luftig. Det er en fryd å høre høyoppløst musikk, enten det er klassisk av Trondheimsolistene eller funky rytmer fra Daft Punk. Og hør bare på albumet Dilate av Ani Difranco! Slide-gitaren på sangen Done Wrong glir deilig i høyre øre, og lydbildet er stort og romslig. Den følelsesladde stemmen til Ani kommer flott ut, og bassgitaren er like oppløst som den er dyp. Meget imponerende, og i motsetning til Sony ZX100 og ZX2 er det faktisk nok juice i Pioneer til å drive de åpne ATH-R70x. Akkurat nok.

 

Spilleren har høyere gain enn både Sony ZX100 og min iPhone 6s Plus, og slipper igjennom nerven i musikken på en helt annen måte enn mobiltelefonen. Den måler imidlertid ikke muskler med FiiO X5, som med sine superkrefter kan drive enda vanskeligere hodetelefoner. Det er EU-regler for hvor høyt en bærbar spiller kan gå, men den kinesiske FiiO-spilleren er også CE-godkjent, så det kan virke som både Sony og Pioneer har vært vel forsiktige med volumkontrollen.

 

Konklusjon

Brukervennligheten til Pioneer XDP-100R er upåklagelig og lyden likeså. Her er ikke spart på noe, bortsett fra innebygd lagringsplass, som gudskjelov kan bøtes på med to microSD-kort. Maskinvaren er rask, den innebygde musikkspilleren er meget brukervennlig, og det er lite å utsette på.

 

Bortsett fra en litt kantete form, og lydnivået som er akkurat høyt nok, men som ikke truer eksempelvis den kinesiske FiiO X5. De aller mest tungdrevne hodetelefonene blir et problem for Pioneer-spilleren. Uoffisielt kan det være mulig å hacke gain-kontrollen på Android-enheter, for eksempel via androidaudiohacks.com. Sjekk ut på eget ansvar. Uansett går Pioneer høyt nok med de fleste hodetelefoner, og låter fabelaktig.

Også i denne testen: