TEST: Sonos Amp

For over ti år siden kom Sonos på banen med brukervennlige, trådløse høyttalere som ga lyd i alle rom. Det var superenkelt, og forandret hi-fi-markedet for alltid. Etter å ha fått smaken på brukervennlig multirom, er det nok vanskelig å overtale folk til å gå tilbake til tradisjonell stereo. Men hva hvis du kan få begge deler?

Les også: Sonos Beam – lydplanke vinner med brukket stav

Siden 2008 har Sonos hatt Connect:Amp i sortimentet. Denne kan drive et par helt vanlige høyttalere, og gjøre dem til del av et multiromssystem. Den ble også svært populær som installasjonsforsterker, når man skulle drive flere vegg- og takinnfelte høyttalere i et hus. Connect:Amp var imidlertid ikke laget for dette, og installatører klagde på at den var for svak. Når sant skal sies, var den i svakeste laget for skikkelig hi-fi også.

Etter over 10 år har arvtakeren omsider kommet, den heter rett og slett Amp. Som Connect:Amp har den nøyaktig samme støtte for strømmetjenester og digital musikk som de trådløse Sonos-høyttalerne. Og den kan spille i system med slike plassert rundt i huset. Forskjellen er at forsterkeren altså kobles til et par tradisjonelle høyttalere.

Digitale innganger

Connect:Amp hadde ingen digitale innganger, Amp har derimot HDMI og dessuten optisk om man kjøper en adapter ved siden av. Men det viktigste er at den har dobbelt så høy effekt, og det skal være mulig å koble tre par høyttalere direkte til den ene høyttalerutgangen. Flere forsterkere kan dessuten spille sammen i system, og to kan kobles slik at den ene gjengir frontkanalene og den andre bakkanalene i et surroundoppsett.

Les også: Test av sju forsterkere med strømming

Tilkoblinger

Formen på den nye forsterkeren er også mer installasjonsvennlig. Til dette formålet har man gjort en aldri så liten genistrek med høyttalerterminalene. De er nemlig av typen bananhull, rett inn i bakenden, så terminalene slipper å bygge utover om man bruker banankoblinger. Dermed passer forsterkeren bedre inn i grunne hyller. Ønsker du derimot lisser eller spader, følger det med overganger til å plugge i.

Ellers finner du en analoginngang av typen RCA, her kan for eksempel en platespiller tilkobles, bare pass på at den har innebygd RIAA-trinn eller kjøp et slikt ved siden av.

En subwooferutgang er også på plass, med denne i bruk hindrer forsterkeren automatisk all bass under 80 Hz fra å nå høyttalerne, så de slipper å krangle med subwooferen. En trådløs Sonos Sub kan også tilkobles.

Perfekt til installasjon

Sonos Amp sine ytre mål og digitale forsterkerteknologi som avgir lite varme gjør den perfekt for installasjon i trange kriker og kroker. Installer takinnfelte høyttalere, og gjem forsterkeren på oversiden av takplatene. Den trenger bare internettilkobling og kan da styres fra mobilen. For øvrig har Sonos Amp endelig fått IR-mottaker, og kan i motsetning til sin forgjenger styres med en programmerbar fjernkontroll, som Logitech Harmony.

Egne høyttalere

Til installasjonsmarkedet har Sonos for øvrig i samarbeid med Sonance laget tak- og vegginnfelte høyttalere, og da dukker plutselig TruePlay-funksjonen opp, som gir en svært kjekk romkorreksjon og dermed renere lyd i akkurat ditt rom. Men hvorfor i all verden er ikke denne aktivert for alle høyttalere?

Lydkvaliteten

Lydmessig er det mye bra å si om Amp. For det første er det helt klart at den er kraftigere enn sin forgjenger. Amp driver de rimelige men meget gode B&W 607 med god overbevisning. Klangstrukturen er intakt, instrumenter og sangstemmer klinger godt ut. Connect:Amp gjorde heller aldri noen skade når den drev enkle høyttalere, men den manglet en god del på oppløsning, og dynamikken var hele tiden temmelig flat.

Den nye Amp oppfører seg derimot som en ordentlig forsterker. Gitaren til Nick Mulvey på hans nye vise Moment of Surrender klinger fint, og perkusjonen har en fin og leken snert. Bedre enn Denon PMA-800NE, en fullstørrelses forsterker til 5.000 kroner, som jeg aldri har fått somlet meg til å skrive noen test på.

Gulvhøyttalere

Sonos Amp kan også fint drive større gulvhøyttalere, og det blir slettes ingen ulyder å høre med de særdeles påkostede Audiovector SR3 Arreté Raw Surface. Den fantastiske stemmen til sopran Sabine Devieilhe er med sine koloraturer perfekt til operaen Lakmé. Sonos bevarer mye av magien disse høyttalerne er i stand til å levere. Man får slettes ikke inntrykk av noen smågutt, og man kan dra på ganske så høyt. Bassen er også utstrakt nok til å fylle rommet med flott lyd. Bra!

Begrensninger

Visst er det ett og annet å ta den på, da en heftigere forsterker trekker stemmen lenger ut i rommet, gjengir tonestrukturene mer komplekst og får bedre kontroll over kontrabassene.

Begrensningen til Sonos Amp ligger nemlig først og fremst i dynamikken, spesielt i bass og mellomtone. Basstromma på Wilcos Locator blir litt rundere og tammere enn jeg vil ha den, og skarptromma mangler litt snert. Stereoperspektivet er litt grunt og snevert.

Det er fristende å nevne Naim Uniti Atom, som har omtrent samme utvendige mål som Sonos Amp, men som til tross for bare 2 x 40 watt har enda mer stabilitet over lydbildet, en mer robust bassgjengivelse og en god del mer oppløsning. Du får riktignok nesten fire Sonos Amp for prisen av én Naim Atom, men poenget er å ikke se seg blind på effekt.

Erkekonkurrent

Et annet eksempel på en forsterker med lavere oppgitt effekt enn Sonos Amp sine 2 x 125 watt er den mer prisriktige Bluesound Powernode 2i (test kommer). Den er bare 1.500 kroner dyrere enn Sonosen, og til tross for sine 2 x 60 watt har den mer å rutte med hva kraft angår.

Bluesound har enda bedre basskontroll, og lydbildet er stødigere og mindre anstrengt. Den kan spille en god del høyere, og har bedre dynamikk innenfor virkeområdet sitt. Den kontrollerer de dyre gulvhøyttalerne enda bedre, rett og slett. Lydbildet er mer tredimensjonalt, og også oppløsningen oppover i diskantområdet er bedre. Bluesound låter varmere, luftigere og mer dynamisk. Lydmessig er den bedre på alt. Og så støtter den høyoppløst lyd, deriblant MQA som gir den beste lydkvaliteten fra strømmetjenesten Tidal. Tar man bort Bluesound-en, er jeg likevel godt fornøyd med Sonos-forsterkeren. Den er faktisk billigere, og sammenlignet med for eksempel Yamaha WXA-50 har Sonos mer kraftoverskudd og ro over lydbildet.

Begrenset TruePlay

Mine positive erfaringer med Sonos TruePlay romkorreksjon på deres høyttalere og lydplanker, gjør at jeg savner denne funksjonen på Amp. Det vil si, den er der, men den kan som nevnt kun brukes sammen med egne Sonos-høyttalere, produsert av Sonance. Det er grunn til å tro at lyden kunne blitt enda et hakk bedre dersom det var mulig å bruke dette med tredjeparts høyttalere.

Mangler høyoppløst lyd

En annen ting jeg savner hos Sonos Amp er støtte for høyoppløst lyd. Ingen Sonos-produkter støtter dette. Sonos mener det ikke er nødvendig, da de hevder «den bittelille forskjellen i lydkvalitet ikke rettferdiggjør de økte kravene til båndbredde». Men kom igjen, det er 2019 og båndbredde koster lite. Og det er begrenset hvor mye båndbredde som kreves, du trenger 9 Mb/s for å strømme ukomprimert 24-bit / 192 kHz i stereo. Pakket som tapsfrie FLAC-filer snakker vi om rundt 7 Mb/s. Og MQA som Tidal bruker, trenger bare 1,6 Mb/s for samme oppløsning.

Sonos står ganske alene her, for alle konkurrentene vi vet om støtter høyoppløst lyd. Tidligere var det lett å tilgi dem, da de hadde et poeng i at det var viktigere med en stabil og flytende brukeropplevelse. I dag kan man få i pose og sekk, og det er på tide at også Sonos kaster seg på. I hvert fall når de ønsker å erobre det gamle stereoanlegget.

Konklusjon

Med dobbelt så mye forsterkerkraft som sin forgjenger er den nye Sonos Amp enda mer fleksibel. Selv gulvhøyttalere drives med overbevisning, dermed får man en prisgunstig oppgradering av sitt eksisterende stereoanlegg. Som da får støtte for alskens strømmetjenester, multirom og dessuten HDMI-lyd fra TV-en. Eller optisk inn, med en overgang.

Lyden er fin og balansert, og forsterkeren funker bra til det meste. Den er ingen utpreget dynamikkbombe, og det finnes mer oppløste alternativer. Men alt i alt god, og en drøm for de som allerede har Sonos i hjemmet. Vi finner imidlertid stadig færre unnskyldninger for å ikke støtte høyoppløst lyd, og hvorfor i all verden funker ikke TruePlay romkorreksjon med tredjeparts høyttalere?