Dette er hovedanlegget i et utbyggbart multiromsystem, og kobles til nettverket trådløst eller med kabel. Det kan utvides med en eller flere miniklienter av typen NP3700, som plasseres rundt i hjemmet og gir lyd fra seg. For eksempel ha en på badet og en på soverommet. For 7.000 kroner får du MCi8080, mens det koster 9.000 kroner pakket sammen med en stk NP3700 (da kalt WMS8080). Strømmer du musikk fra en nettverksdatamaskin eller -harddisk, er alle tilkoblede enheter uavhengige av hverandre og kan strømme hver sin musikk fra samme PC – samtidig. Spiller du derimot musikk fra den medfølgende 160GB USB-harddisken, kan alle boksene settes i multirommodus, slik at alle spiller den samme musikken.

Anlegget ser lekkert ut, og kan opereres med fjernkontroll eller via berøringsskjermen som stikker opp fra toppen. At høyttalerne har stjålet utseende fra B&W – inkludert den gule, vevde mellomtonen og den nautilusliknende diskanten, er ikke vår jobb å bry oss med.

Den som ikke ønsker Blu-ray-spiller kan kose seg med anleggets innebygde DVD-spiller, som via HDMI-utgangen oppskalerer signalet til å passe en HDTV (1080p).

Anlegget i bruk
Et såpass avansert anlegg trenger et enkelt brukergrensesnitt. Og her innfrir Philips. Styr all musikken fra fjernkontrollen, eller enda bedre, last ned en iPhone- eller Android-app som gjør telefonen om til fjernkontroll. Da får du langt bedre oversikt. I testperioden var appen noe ustabil, den fant ikke alltid anlegget, og man måtte trykke hardere på skjermen enn med andre tilsvarende apper for at ting skulle skje. Men den fungerte bra nok, og dette kan bedre seg med en fremtidig oppgradering. Vær klar over at anlegget ikke kan strømme Apple Lossless eller AIFF. Lydmessig varter systemet opp med en meget fyldig bass. All musikk får virkelig stor bass – kanskje litt i overkant vil noen si. Overtoneområdet er også meget luftig, slik at kvinnevokaler og lyse instrumenter gjengis finmasket og pustende. Lydbildet er også stort og åpent.

Svakheten ligger i en litt vel tilbakeholden mellomtone, som gjør at musikken får en litt overdreven ”loudness”-faktor. Dette kan justeres noe, men vi får aldri den store mellomtonen vi ønsker oss. Det er også begrenset med dynamikk her. Anlegget klarer ikke i stor nok grad å skille ut kontrastene i lydbildet, slik at all musikk får en litt flat gjengivelse. Anlegget spiller imidlertid mer enn høyt nok for de fleste av oss.

Tilleggsklienten NP3700 fungerer fint i en bokhylle eller oppå hylla på badet. Den er like enkel i bruk som hovedanlegget, og låter greit, men er nødvendigvis vesentlig fattigere på bass.

Alt i alt et meget brukervennlig anlegg som er et velfungerende nav i hjemmet, men som har et par lydmessige mangler.

Også i denne testen: