TEST: Schiit Audio Heresy og Magni 3+

Den enkleste måten å få bedre lyd i hodetelefonene på, er å kjøpe en hodetelefonforsterker. Selv rimelige hodetelefoner kan med ett lyde mye bedre.

Nøyaktig hvor mye penger man skal bruke, avhenger av hvor god lyd man ønsker, og selvsagt hva slags hodetelefoner man har. De billigste hodetelefonforsterkerne, er ikke kraftige nok til å få liv i tungdrevne hodetelefoner, så sjekk følsomhet og motstand på hodetelefonene før du kjøper.

Vårt standardsvar til de som spør etter en allround hodetelefonforsterker, er Audioquest knøttlille Dragonfly, som finnes i et par ulike versjoner. Men det kan bli enda bedre med en større utgave som kobles til utgangene bak på anlegget.

Schiit Audio har på kort tid skapt seg et navn. Ikke bare fordi de har et navn som er, eh, lett å huske, men fordi de har laget rimelige og gode DAC-er og hodetelefonforsterkere. Og så har de vært heldige med timingen. De første Schiit-produktene kom da hodetelefonmarkedet for alvor tok av.

I dag lager de mange ulike forsterkere og DAC-er som kan brukes med hodetelefoner.

Blant dem er to ganske rimelige, tilsynelatende like, hodetelefonforsterkere. Magni 3+ og Heresy. De koster det samme, kan det samme, og det er ved første øyekast bare fargen som skiller dem.

Tekniske ulikheter

Under det kompakte ytre, skjuler det seg to ganske ulike veier til god lyd. De er like kraftige, og vil være i stand til å drive de samme hodetelefonen like enkelt, og de fleste av spesifikasjonene er helt like.

Men Schiit har valgt å bruke bipolare transistorer i Magni 3+, med en diskret oppbygget og symmetrisk tilbakekobling, uten kondensatorer i signalveien. I stedet bruker de DC-kobling. Prinsippet er det samme som brukes i mange forsterkere, og her bruker de en ekstra driver for å dempe forvrenging, og regulerer bias-strømmen med en Vbe multiplier.

Kikker man inni en Heresy, ser det ganske annerledes ut. Her er det op-amper som regjerer. Integrerte forsterkerkretser i venstre og høyre kanal, som gir lav utgangsimpedans og bedre målinger. Tredjeharmonisk forvrengning oppgis 6-8 dB lavere enn på Magni 3+, og Schiit Heresy har også litt mindre målbar støy.

Så da lyder Heresy best? Kanskje. Men la oss fortelle mer om forskjellene.

To alen av samme stykke?

De kobles rett til en forsterkerutgang, og har en gain-bryter på baksiden, for de gangene utgangspenningen er for lav fra forsterkeren. Selv om de blir litt varme, kan de stå på hele dagen om man vil. Gi dem i hvertfall noen minutter på å nå arbeidstemperatur, når de slås på med bryteren på baksiden. Så er det bare å plugge inn hodetelefonene.

Men i hvilken av dem?

Svaret er at det kommer an på to ting: Smak, og hvilke hodetelefoner man skal bruke.

De første ukene brukte jeg bare Magni 3+. Den var også benyttet i testen av hodetelefoner for hi-fi i mars 2020, og jeg var godt vant – og godt fornøyd med lyden. Den lyder litt som en raffinert rørforsterker. Kjapp dynamisk, silkeglatt mellomtone og diskant, og godt oppløst med et luftig lydbilde. Instrumenter og vokaler lyder godt fokuserte, og jeg trivdes veldig godt med den. Særlig på jazz og klassisk musikk.

På Sennheiser HD660S, blir ikke klangen i hodetelefonene like mørk som fra f.eks. utgangen på en Hegel H90, men det spruter ikke av bassen. Ikke på samme måte som i Heresy.

Den lyder nemlig mer frempå, enda skarpere fokusert, og det er merkbart mer fraspark i bassen. Med HD660S ble lydbildet litt mørkere enn jeg foretrekker, men på Hifiman Sundara passet den som hånd i hanske.

Klaverklang og strykere får en skarpere kant, sammenlignet med Magni 3+, og vokaler lyder ikke like mykt og luftig som i Magni 3+. Men den dynamiske kontrasten er bedre. På HD660S strammet bassen seg opp sammenlignet med Magni 3+, og kanalseparasjonen fremstår tydeligere på Heresy. Merk at ingen av dem hadde noe problem med å drive de tungdrevne planar-elementene i Sundara.

Til pop, rock, electronica og alt som har en fremhevet bassrytme og stor dynamisk kontrast, tror jeg at Heresy er det beste valget. Til lengre tids lytting på operasamlingen, ville jeg foretrukket Magni 3+.

Konklusjon

Valget mellom Schiit Heresy og Magni 3+, handler ikke om hvilken av dem som lyder best. De spiller fremragende begge to, men har litt ulik klangkarakter som gjør at de henvender seg til to ulike kjøpere. Den som liker dynamikk, særlig i bassen, og lytter primært til rytmisk musikk, vil kanskje falle for de stramme kontrollen og den potente dynamikken i Heresy. Men liker man et litt mykere, glattere og åpnere lydbilde med litt mer luft og detaljer, kan det hende man skal velge Magni 3+.