: B&W Rotel RC-1570 og RB-1552 mkII

Vi har sagt det mange ganger før, Rotel er et firma som har gjort seg kjent for å produsere no-nonsense produkter som gir skikkelig valuta for pengene. Deres siste for- og effektforsterker er absolutt intet unntak.

Men no-nonsense, som for Rotel alltid har betydd at de har lagt ned pengene på saker som betyr noe for lyden i stedet for jåleri og mer eller mindre unyttige funksjoner, er absolutt ikke det samme som at apparatene ikke har så mange muligheter. Rotels nye kombinasjon har alt du trenger – og litt til.

Om jeg har mulighet, forsøker jeg ikke å vite prisen på produktene før jeg begynner å teste. Så setter jeg opp en maksgrense for hva jeg synes at produktene får koste med utgangspunkt å både hva de presterer, hvordan de er konstruert og hvordan de ser ut. Det er faktisk ganske kul å gi seg selv slike utfordringer. Like greit å si det med en gang – jeg skjøt over målet med dette Rotel-paret, hvor prisen så absolutt er attraktiv. Her får du virkelig mye for pengene.

Forforsterkeren
Forforsterkere er blant det mest problematiske jeg vet om innenfor hi-fi. Egentlig skal den ikke gjøre noe annet enn å velge mellom inngangene og være en volumkontroll. Men da den skal inn i signalveien mellom kilden og selve forsterkningen kan den egentlig ikke annet enn å skape vanskeligheter for musikksignalene. Jo mindre den gjør desto bedre er forforsterkeren. Og det er vanskelig å finne fornuftige forforsterkere når man ikke går skikkelig opp i prisklassene. Men ikke engang da er det noen garanti for at det skal bli bra. Mange esoteriske forforsterkere tar i så de sprekker, med kompliserte konstruksjoner som man mange ganger kan undre seg over har blitt til for at produktene skal skille seg ut fra mengden og at det skal se ut som om de er guds gave til lydvennen. Det er langt fra sikkert at gjengivelsen blir bra med den tankegangen.

Dessuten kan forforsterkere som virkelig kan noe ekstra blir rent tåpelig dyre da både komponentkvalitet og gjennomtenkte konstruksjoner er nøkkelord for å få minimalt med støy og forvrengning på signalene.

I Rotel RC-1570 har man lagt inn stort sett alt. Her er mengder med innganger og muligheter, og den burde kunne klare alt som en konsument kan kreve av en moderne forforsterker i mid-fi segmentet. Med tanke på pris har man dessuten lagt inn både en MM Riaa og en skikkelig bra DAC, og hele forforsterkeren er meget velfungerende og gir et gedigent inntrykk. Typisk Rotel.

Under tegnvinduet sitter en ordentlig knapperad med en separat knapp til hver type inngang. På maskinen trengs for eksempel to trykk på coax for å velge mellom de to coax-inngangene. Man blar seg derfor ikke gjennom inngangene som ellers er så vanlig, og det finnes også en separat knapp til hver inngang på fjernkontrollen.

Tonekontroller finnes, med det er mulig å bypasse dem, altså koble forbi dem slik at de overhodet ikke påvirker signalene om det ikke er nødvendig. Men i denne prisklassen er det fint, og ofte nødvendig, at tonekontrollmuligheten finnes. Dessuten fungerer de fint, og det er tilstrekkelig med muligheter for å justere lyden uten at det går helt galt.

Den medfølgende fjernkontrollen er ikke spesielt retningsfølsom, noe som er kjempebra. Du kan peke litt hvor som helst og apparatet reagerer prompt. Som vanlig med fjernkontroller har den en litt forvirrende layout. Slik pleier det å være med universalfjernkontroller som skal inneholde mengder av funksjoner. Man lærer seg det etter hvert, men alt sitter ikke like logisk. Men når så du sist en universalfjernkontroll med en riktig fin layout?

Uventet bra
Rotel RC-1570 er bedre enn jeg forventet. Den slipper gjennom riktig mye av musikken og er overraskende klar og stille, noe som gir en fin svart bakgrunn til musikken. Anslag på piano låter for eksempel uventet realistisk, det er ikke vanlig når vi beveger oss i disse prisklassene. Med andre ord kan vi konstatere at forforsterkeren lydmessig oppfører seg riktig godt.

Den innebygde DAC-en er utmerket. Det vil også snart komme en separat DAC fra Rotel med flere av samme Wolfson chiptype per kanal. Men den som sitter i RC-1570 klarer seg fint sammenlignet med separate DAC-er opp til en stor del av prisen for hele forsterkeren. Kobler jeg min spiller både analogt balansert og digitalt med koaksial til forforsterkeren, låter balansert inn litt bedre enn koaksial, men den DAC-en som sitter i min spiller er også av en helt annen kaliber. Rotels DAC henger overraskende god med.

Alt fungerer uklanderlig og den lille forforsterkeren har vært en fornøyelse å arbeide med.

Effektforsterkeren
Effektforsterkeren Rotel RB-1552 mkII er en, skal vi kalle det en typisk Rotel-effektforsterker. Jeg har vanskelig for å se fysisk forskjell på de ulike variantene, designen er den klassiske fra Rotel som de har holdt fast ved i mange år. I og for seg pen, enkel og prydelig og etter min mening, tiltalende. RB-1552 mkII har både balanserte og ubalanserte innganger, og du kan koble til to par høyttalere.

Til å begynne med hendte det ikke noe, strømmen var på og apparatet lyste, men det var stille. En effektforsterker slår typisk til med et releklikk etter en liten oppstartsekvens, men det kom aldri. Etter at jeg hadde kontrollert alle sikringene oppdaget jeg at det satt en diminutiv triggeromkobler på baksiden, som naturligvis sto på on. Normalt finner man en slik på de fleste forsterkere med triggermulighet – altså at man kan koble sammen flere apparater med kabel og som gjør at de starter samtidig om man starter et av apparatene – men da som en bryter i selve kabelkontakten til triggerfunksjonen, og gudene vet hvorfor Rotel har satt på en separat switch.

Men det er også det eneste jeg har å innvende. Alt virker til å være av utmerket kvalitet og innvendig ser man at det er en velbygd og velkonstruert konstruksjon med en skikkelig strømforsyning.

Et skritt videre
Jeg har lyttet på ganske mange Rotel-forsterkere i årenes løp, også forgjengeren til denne nye modellen, og etter min mening føles det som om denne er et skritt videre fra et allerede vellykket startpunkt.

Den spiller litt renere, litt klarere, fortsatt en anelse forsiktig, men ikke så forsiktig som Rotel var tidligere. Med forsiktig mener jeg typisk en slik gjengivelse hvor ingen ting stikker seg ut og som man til å begynne med kanskje ser på som litt tam. Her er ingen imponatoreffekter, noe som betyr at man heller ikke får en lyd man blir trett av. Det er en spillemåte som passer meget bra for de fleste høyttalere i aktuelle prisklasser, som ikke får noen ulåter fra forsterkningen som høyttalernes egen karakteristikk kan forsterke til å bli anstrengte. Effektforsterkeren har et utmerket klangbilde og spiller både engasjerende og med en fin dynamikk.

Lydbildet er stort uten å være enormt stort, og instrumenter og stemmer får en fin plassering i lydbildet. Den har ikke dypet som de dyrere forsterkerne vanligvis har, men den spiller rent og med en til prisklassen virkelig fin intertransientstillhet (altså at den virkelig ER stille mellom musikkens toner og anslag). Lydbildets høyde er også riktig fint.

Jeg forsøkte også å koble forsterkeren til de rene og klare Magico S1 høyttalerne. Det gir en fin musikkopplevelse med mye klarhet, og høyttalerne viser at det finnes mye kvalitet i forsterkningen. Veldig mye med tanke på prisen.

Samspill
De to apparatene sammen gir mye igjen for pengene. Den klassiske, en anelse anonyme fremtoning skjuler en meget høy fleksibilitet som gjør at anlegget kan klare det meste du har lyst å koble til. Jeg foretrekker å koble dem balansert, men forskjellene er ikke oppsiktsvekkende.

 

En av mine standard testplater er El Cid med Leftfield. Paret gir en fin bass med et jevnt sweep ned gjennom frekvensene. Sporet krever ren forsterkning med så liten forvrengning som mulig, og med tanke på prisene for disse apparatene går det strålende. Man kan høre at det er et stykke igjen til high-end, men jeg synes at man har kommet et godt stykke på veien. Bedre enn jeg kan huske fra Rotel, som ellers ikke har skuffet meg tidligere. Overraskende og positivt. Det spiller liksom (enda) mer musikk nå, det er artigere å lytte.

Begge apparatene har samme akustiske fingeravtrykk, en harmonisk, nøytral og balansert gjengivelse hvor ikke noe skiller seg ut. De bør spille fint med det meste på høyttalersiden.

Konklusjon
Det klassiske anlegget lever fortsatt, spesielt når man som her har gjort det så fleksibelt at det kan klare det meste du kan finne på å koble til. Rotel RC-1570 og RB-1552 mkII byr på en jevn og naturlig gjengivelse som spiller opp til et nivå som ligger betydelig høyere enn jeg hadde ventet meg da jeg begynte testen. En liten anonym fremtoning oppveies av at de spiller utmerket og at apparatene i høyeste grad er prisgunstige. Anbefales helt klart.