TEST: Rotel Michi S5

Tvilen forsvant etter de to-tre første låtene. Alt etter det var en ren Tour de Force for Rotels stereoforsterker i den gjenoppståtte Michi-serien.
Den lyder gledelig like bra som de to 1,08 kW kraftige monotrinnene i samme serie, koster halvparten og har krefter nok i massevis til de fleste høyttalere jeg kan komme på.

Rotel Míchi S5 er stereoversjonen av én Michi M8. Der er de to kanalene koblet sammen til én, og S5 er rett og slett utgaven hvor de to kanalene er koblet fra hverandre til stereo.

De er altså like, bortsett fra effekten. Stereoutgaven Michi S5 leverer 2 x 500 i 8 ohm i hver kanal, mot monoutgavens 1080 w i 8 ohm. Innvendig finner man det samme dual mono kretsløpet konfigurert stereo, med to balanserte og to ubalanserte innganger på baksiden.

Dermed er det ingenting som burde tilsi at lydkvaliteten er forskjellig. Kanskje med mindre man skal drive noen seriøst tungdrevne høyttalere.
Michi S5 har akkurat den samme hakeslepp-faktoren som to monoblokker. Den dynamiske kontrasten er til å miste pusten av, og jeg sverger på at selv små høyttalere vokser på seg kjekkasfakter med en S5 som motor,

Skur man av det panserlignende topplokket på en S5, finner man den samme egenutviklede 2200 VA-transformatoren, hele 188,000uF med kondensatorer, og i enden av alt dette, 32 utgangstransistorer.
Kabinettet er det samme som på monoutgaven M8, og veier knappe 60 kilo. Det er ingen håndtak, potmetere, eller knapper for noe annet enn valg mellom de balanserte og ubalanserte inngangene, Det følger med en fjernkontroll for å konfigurere displayet på fronten. Det kan vise utgangseffekten i begge kanaler, enten som spektrumanalyse av effekten, eller som et digitalt Vu-meter. Fjernkontrollen må også brukes hvis man vil dempe eller slukke lyset i displayet.

Som på M8, må også fjernkontrollen benyttes hvis man vil konfigurere den til IP-styring over nettverket via ethernet.

Sublimt raffinement og eksplosiv dynamikk

Stereoutgaven i Michi-serien, stiller i samme prisklasse som Hegel H30 og McIntosh MC312, men med 500 w per kanal, er en kraftigere enn dem begge. Det finnes nemlig ikke mange 2 x 500 w forsterkere der ute. Så mye effekt per kanal, finner man normalt bare i monoblokker.

McIntosh MC462 er det nærmeste vi kommer, blant forsterkere vi har testet. Med sine 2 x 450 w, stiller den i samme klasse, men ikke i samme prisklasse, siden den er drøyt 30 prosent dyrere.

Og her nærmer vi oss sakens kjerne. Rotel Michi S5 koster ikke småpenger, akkurat, men den er likevel et kupp. For hvor ellers får man så mye rå kraft omsluttet av så mange lag med finesse og musikalsk magi?

Forsterkeren ble stort sett testet med de samme høyttalerne som monoblokkene M8. Som Electromotion ESL X, hybrid-elekrostatene fra Martin Logan, men også Audiovector SR3 Concrete RAW, som er en spesialversjon av Audiovectors flaggskip i SR3-serien.

Opplevelsen av S5 på ulike høyttalere, var på en prikk lik opplevelsen av de to M8-blokkene. Man presenteres for et uvanlig finmasket og raffinert lydbilde, med en eksplosiv dynamikk som gjør fysisk vondt.

Det er ikke bare måten instrumenter og vokaler klinger på, men også hvordan det er plass til luft rundt dem i lydbildet, som er oppsiktsvekkende bra.
Sammenlignet med opplevelsen fra en McIntosh-forsterker, er lyden strammere og bassen litt bedre definert. Åpningen på velkjente Kari Bremnes Månens Kraft, sparket nesten pusten ut av meg, da trommene fyrte ut i testrommet. Samtidig lød vokalen herlig silkemykt, og klangene fra all perkusjonen i lydsporet, lød ekstremt godt fokusert.

Gåsehuden spratt da Sondre Bratlands særegne vokal la klang oppå Iver Kleives toner fra fødselskirken i Betlehem. Hvis man ikke blir berørt av en så levendegjort gjengivelse av musikk, har man et hjerte av stein. Akkurat dette lydsporet lyder flott på andre forsterkere og høyttalere også, men Rotel-forsterkerens totale kontroll over de laveste oktavene, og den enorme dybden den skaper i lydbildet, virker som et tidsmaskin for sinnet.
Ingen test uten Keith Jarrett, denne gangen Up For It, gir akkurat den feelingen man er ute etter når man setter på en velprodusert jazztrio. Musikerne kommer nærmere, og danner en troverdig tredimensjonal scene i rommet. Hvor man kan høre hver lille nyanse i basspillet, de små vektløse tonene fra visper på på en symbal, og dybden i klangen på et konsertklaver.

Konklusjon

Rotels nye stereoforsterker i Michi-serien er kanskje det beste kjøpet blant stereo effektforsterkere. Det finnes andre fra McIntosh, Mark Levinson, Gryphon, Ayre, Audio Research, og flere, som har andre kvaliteter det er lett å verdsette. Men få om noen kombinerer så mye rå kraft, med så mye klang og finesse som Rotel Michi S5. Det er så man gleder seg til fortsettelsen. En mindre effektforsterker, en integrert forsterker, kanskje et phono-trinn? Det er lov å håpe.