Man putter stadig mer informasjon inn i det digitale musikksignalet. Der hvor man tidligere hadde CD som referanseoppløsning (16-bit/44,1 kHz), virker det nå som det nesten ikke er noen ende for hvor høy oppløsning man kan få. 96 og 192 kHz er de vanligste høyoppløste formatene, men disse tallene øker stadig.
Etter hvert som vi har fått båndbredde nok, har studioene begynt å slippe musikk i oppløsninger som egentlig bare var ment å jobbe i for ikke å tape informasjon, før man konverterte ned til konsumentvennlige lydformater. Dette er ikke lenger nødvendig, og vi kan nå spille av musikken i samme oppløsning som den ble tatt opp og mikset i.
Les: Lydkvalitetens skandaløse forfall – derfor suger lyden
768 kHz
De nyeste kvalitets-DAC-ene på markedet støtter nå hele 768 kHz oppløsning, med en ordlengde på 32-bit. Ikke at det har lyktes oss å finne noen innspillinger i denne oppløsningen (det meste vi vet om er 352,8 kHz). Uansett støtter RME ADI-2 DAC denne superoppløsningen, og selv om den ikke koster mer enn 10.000 kroner, er dette pr. i dag den høyeste oppløsningen du finner på markedet i dag. Uansett hvor mange penger du er villig til å bla opp. I tillegg støttes det übersære DSD-formatet helt opp til 11,2 MHz. I tilfelle du lurer: det er mye! Får du brukt det? Det er et helt annet spørsmål.
Test av PS Audio Stellar Gain Cell DAC – DAC med mange triks
På innsiden sitter et par AKM AK4490 brokoblet i mono. Dette for å få tre desibel høyere signal/støyforhold (123 dB), enn om man bare bruker én chip i stereo.
Fleksibel innmat
RME er en tysk produsent, først og fremst av høykvalitets studioutstyr. Det betyr at man tenker litt annerledes enn de fleste hi-fi-produsenter. Både med oppbygning, men også funksjonalitet.
ADI-2 DAC er tysk presisjon hele veien, og i tillegg har man gjort en liten genistrek på innsiden. De fleste digitale hi-fi-produkter bruker integrerte kretser (IC), hvor man har loddet sammen komponenter som hver for seg bare kan én ting. Det er vel og bra, og funker fint, men man er låst til denne kretsen om man ikke fysisk går inn og skifter ut komponenter.
FPGA
I hjertet av RME ADI-2 DAC sitter i stedet en såkalt FPGA. Eller Field Programmable Gate Array. Kort sagt en programmerbar krets, med mye mer prosesseringskraft enn vanlige IC-er. Dette er ikke veldig vanlig for tradisjonelle hi-fi-komponenter som DAC-er. I utgangspunktet startet RME med slike for å omgå noen problemer med FireWire-protokollen (dette var før USB ble standard for digital lydoverføring fra datamaskin). Men FPGA gir også flere fordeler. På lydkortene kan man legge til TotalMix, som gjør alle innganger konfigurerbare til hvilken som helst utgang. Alt gjøres internt i lydkortet, i FPGA-en.
I en DAC som ADI-2 trenger man riktignok ikke dette. Men det gir andre muligheter. Kommer det for eksempel et nytt bransjehypet format, trenger ikke RME å skifte ut komponenter på innsiden og lansere produktet på nytt i en mk2-versjon. Man trenger bare å lage en ny fastvare som brukeren kan laste ned, hvorpå FPGA-en reprogrammeres. Hvis RME for eksempel en dag vil implementere MQA (det støttes ikke i dag), så kan de gjøre dette med software. Enkelt og greit.
Innstillinger
ADI-2 DAC er liten av størrelse, men har mange funksjoner. Derfor har den en LCD-skjerm i front, og mange menyer og undermenyer. To hjul kan dreies til ønsket funksjon og deretter bekrefte med et lett trykk. Det er i begynnelsen litt vanskelig å vite hvilket hjul som gjør hva, og jeg datt titt og ofte inn i feil meny, og ut av menyen jeg ville være i. Men den som vil sette seg inn i det, får mange fordeler.
Du kan velge mellom fem ulike digitale filterinnstillinger, som alle gjør litt ulike ting med digitalsignalet. I mine ører låter filter 2 best (Short Delay Slow). Et såkalt minimumfase-filter, som hindrer preringing. Andre filtre gir mer snert og rytme, men dette er det mest musikalske for min del.
Det finnes til og med en 5-bånds parametrisk EQ. Parametrisk betyr at hvert bånd kan være hvilken frekvens du ønsker, i motsetning til grafisk EQ hvor alle båndene er fastsatt. Parametrisk er uendelig mye bedre enn grafisk, og fem bånd er derfor plenty. Det beste er at du kan justere individuelt for venstre og høyre kanal. Har du for eksempel en høyttaler i et hjørne og en annen i åpent rom, så vil de ha vidt forskjellig frekvensrespons. Har du noe å måle med, så kan du justere klangen individuelt, direkte i DAC-en. Vær oppmerksom på at dette er en ren manuell affære, som krever kunnskap for å brukes riktig.
Hodetelefonutgang
Jeg må også nevne hodetelefonutgangen. Dette er nemlig ikke bare et hull i front som gjør at du får lyd i hodetelefonene. Nei, her har RME tenkt. Igjen, med vinkling mot studiomarkedet så har man skjønt at mange som mikser gjerne ønsker seg lyd mer som fra høyttalere, og utstyrt hodetelefonutgangen med en crosstalk-funksjon som snevrer inn stereobredden noe.
Test av Questyle CMA600i hodetelefonforsterker
Mange lydteknikere jobber dessuten på tungdrevne hodetelefoner, som er avhengig av kraft og krutt fra denne utgangen. Derfor kan du sette ADI-2 DAC til «high power» og høste hele 9,75 volt på utgangen, som driver det meste av hodetelefoner (1,5 watt i 32 ohm). Dette gjelder den store 6,3 mm jackutgangen. Det sitter også en mindre 3,5 mm utgang, som ikke kan settes i «high power»-modus. Her har man nemlig tenkt ørepropper, som er langt mer følsomme og dermed ikke trenger like mye kraft.
Flott lyd i hodetelefonene
I begynnelsen brukte jeg ADI-2 DAC bare med hodetelefoner. Og det er svært interessant å kunne konstatere at lyden er like ryddig som den var støyfri. Pianostykket Bluebird av Alexis Ffrench er et fint stykke, hvor tangentene danser lekende lett, med en fin klangbunn. DAC-en skildrer musikken gjennom de tungdrevne Sennheiser HD 800S svært godt, og når strykerne kommer inn er det med rom og luft. Til sammenligning har den kraftige utgangen på den integrerte McIntosh MA7000 også god kontroll, men den har ikke samme gjennomsiktighet og transientrespons som RME. Det er mer oppløsning og hurtighet med RME, og det er en bragd i seg selv. ADI-2 DAC trekker like mye fra strømnettet som den reindyrka hodetelefonforsterkeren Sennheiser HDV 820, og lydmessig står den ikke mye tilbake. Det gjelder også bassrik musikk, som Janelle Monáes I Like That, spilt i MQA-format fra Tidal.
Det betyr at selv om du har kravstore hodetelefoner, så trenger du ingen hodetelefonforsterker i tillegg, når du har RME ADI-2 DAC. Dette alene gjør DAC-en nesten verdt sin vekt i gull.
Skinner i hi-fi-anlegg
Som DAC i et hi-fi-anlegg får den skinne på en annen måte. Koblet balansert til Hegel H590 som står og driver et par særdeles oppløste og vellydende Audiovector SR3 Arreté Raw Surface får man et svært godt inntrykk av hva konverteren kan.
H590 har i seg selv en særdeles god DAC på innsiden, faktisk et hakk nyere DAC-chip (AK4493). Men selv om denne også kunne dekodet 768 kHz, har Hegel begrenset den til halvparten. Dette er ifølge sjefskonstruktør Bent Holter at hvis den skulle ha støttet 768 kHz så måtte IC-en være brukt i en modus der den bruker andre klokkefrekvenser internt, som har negative effekter med mer jitter. Les: dårligere lyd.
Lyden av RME spilt gjennom Hegel og Audiovector er nøytral, og meget stabil. Med klassisk jazz som Hoff Ensembles Quiet Winter Night nedlastet i 352,8 kHz er rommet gigantisk stort, med naturlige og supernyanserte overtoner. Bassgitaren låter faretruende ekte. Stemmen til Helene Bøksle på første sang, Dronning Fjellrose, gjengis med de lyse klanglagene så overbevisende, at de fleste bør føle seg i mål med dette.
Når Hegel får stå for dekodingen, opplever jeg lyden med enda svartere bakgrunn, med flere detaljer som popper ut. Men så er det også ikke mange som måler seg med den på USB-inngangen.
Hegel-en har en fordel av å dekode MQA direkte, som gjør at blant annet dette albumet kan strømmes i 352,8 kHz gjennom Tidal. RME spiller nedlastet PCM-fil i full oppløsning men får et nedkonvertert signal fra Tidal (88,2 kHz). Men om de ønsker å støtte MQA i fremtiden, er det bare å programmere om FPGA-kjernen med ny fastvareoppdatering. I mellomtiden låter det også særdeles bra i 88,2, som tross alt er det dobbelte av CD.
Sammenlignet med Sennheiser HDV 820 står ikke RME noe tilbake. Tvert imot låter den både mer autoritær i bassen, samtidig som den har minst like mye oppløsning oppover. Rock låter heftigere med RME, det er som om vrenggitarer får et ekstra lag, og trommisen tramper litt hardere på pedalen. Hegel HD30 slår den på det meste, men koster da også 40.000 kroner og har 192 kHz som høyeste oppløsning. Ikke at det er så farlig.
Konklusjon
RME ADI-2 DAC er en meget god digitalkonverter, som låter meget dynamisk, med glassklare overtoner og fjellstø bass. Det finnes ingen digitalkonverter på markedet som støtter høyere digital oppløsning. Definitivt verdt prisen.
Et dypdykk inn i menyene, og bonusene kommer på rekke og rad. Fem ulike filterinnstillinger gir marginalt annerledes lyd, etter egen smak. Parametrisk EQ kan stilles individuell for hver kanal, og har du måleutstyr kan du gjøre en enkel men effektiv romkorreksjon.
EQ funker også på hodetelefonutgangen. Som er den virkelige prikken over i-en. Denne er nemlig eksemplarisk god, og kan drive selv temmelig tungdrevne saker med brask og bram. Til prisen må dette være den mest komplette DAC-en vi har hørt.
Les videre med LB+
Årets beste tilbud
Tilgang til ALT innhold i 4 uker for 4 kr
LB+Total måned
Tilgang til ALT innhold i 1 måned
LB+ Total 12 mnd
Tilgang til ALT innhold i 12 måneder (Mest å spare)
- Tilgang til mer enn 7500 produkttester!
- Store rabatter hos våre samarbeidspartnere i LB+ Fordelsklubb
- Ukentlige nyhetsbrev med siste nytt
- L&B TechCast – en podcast av L&B
- Deaktiver annonser