test: Rega Aura MC

Lyden fra platene mine lød nyvasket og revitalisert. Det spilte ingen rolle hvilken pickup jeg brukte. En rimelig Audio-Technica leverte lydkvalitet jeg forbinder med dyrere pickuper, og med en kostbar Rega-pickup åpnet det seg enda mer, og en svinedyr Ortofon-pickup sparket opp døren til en høyere analoghimmel.

Alt på grunn av en ekstra forsterker i anlegget.

Hvis utgangspunktet er en påkostet platespiller, og en ditto kostbar pickup, er det galskap å spare på det neste leddet i kjeden: Phono-trinnet. Også kalt RIAA-trinn, platespillerforsterker og fono forsterker.

De finnes innebygget i forsterkere og receivere, eller som egne enheter i alle prisklasser. Fra noen få hundrelapper, til sekssifrede beløp, og det eneste de gjør, er å korrigere og forsterke det skjøre signalet fra pickupen på platespillere.

Hos Rega vil de hevde at bildet er mer komplisert, at å lage en perfekt RIAA-forsterker er like vanskelig om ikke mer utfordrende, enn å lage en forsterker.

Blant mye annet, skal RIAA-kurven korrigeres med størst mulig perfeksjon. Den lave utgangspenningen fra en pickup – spesielt en moving coil (MC), krever mye forsterkning, noe som drar med seg støy, forvrengning og problemer som påvirker lyden negativt.

Tilpasset Moving Coil

Derfor er det naturlig at Rega, som er en anerkjent produsent av platespillere og pickuper, lager sine egne RIAA-trinn. Eller phono-trinn. Siden de også lager ganske kostbare platespillere og pickuper, er det ikke til å undres over at de også lager et kostbart phono-trinn.

Som denne. Aura MC er som navnet avslører, et phono-trinn utelukkende for moving coil-pickuper, blant dem Regas egne, Apheta og Aphelion, men det kan naturligvis brukes med andre MC-pickuper.

Det sammen kan man si om Gryphon Sonett og Audio Research PH9, som koster en god del mer, men også har inngang for MM-pickuper.

Oppsett og betjening

Rega har, sympatisk nok, plassert alle innstillinger det er nødvendig å gjøre, på fronten. Hos andre sitter de på baksiden, eller under lokket som da må av for å endre noe så enkelt som belastningsmotstand.

Her kan man velge 50, 100, 150, 300 eller 400 ohm, og tilpasse kapasitans i fem trinn fra 1000 til 5700 pF. Alt fra fronten. Ingen små svitsjer som må vippes i kombinasjoner, eller små motstander som skal flyttes som puslespillbrikker rett på kretskortene,

Aura MC har også valgbar forsterkningen på 63,5 og 69,5 dB, slik at man også kan bruke MC-pickuper med veldig lav utgangspenning. En knapp for mono, og en for mute, sitter også på fronten.

Det finnes ingen fjernkontroll her, men det er heller ikke nødvendig. Noen vil kanskje savne en ekstra inngang, i det minste en balansert inngang, men Aura MC har i det i alle fall ubalanserte og balanserte (XLR) linjeutganger. Det er ingen volumkontroll her, heller ingen digital utgang for ekstern DAC.

Symmetrisk klasse A

For all signalføring er ren analog hele veien. Rega har valgt å lage to symmetriske kretskort, et for hver kanal. Signalet ledes til en klasse A-krets med felteffekttansistorer, hvor eq er passiv på de høyeste oktavene (høyeste frekvenser på RIAA-kurven), og en differensialforsterker med klasse A, som kjører aktiv eq i de laveste oktavene.

Komponentkvaliteten er høy, og det god plass til kjøling, selv om den ikke blir særlig varm. Tross at signalet forsterkes gjennom en klasse A-krets uten svitsjing. Noe som er mer energikrevende og mindre effektivt, men gir lavere forvrengning.

Rega sier at de har valgt bort muligheten for MM her, fordi det krever dobbelt sett med kretser, hvis man skal opp i high-end-sfæren på lydkvalitet.

Lyden

For dette er virkelig high-end. Det merker man enten det er den svinedyre Ortofon MC Annas 0,2 mV spenning som skal gjennom Aura MC, eller Denons DL-103R til en brøkdel av prisen. Jeg testet også med Ortofon Quintet S Red, Audio-Technica ART-F7, Rega Apheta 2 og Ortofon Cadenza Bronze.

Uansett hvilken pickup jeg brukte, var lyden fra Aura MC støyfri. Helt støyfri. Musikken ble malt på et beksvart lerret, men fremstod som tredimensjonal, fyldig, åpen og sprett levende og dynamisk.

Hver gang nålen sank ned i rillene, var det med en yrende forventning om det som skulle komme. For Aura MC er en ren livseliksir for gamle og nye plater.

Den presenterer musikken med en drivende rytmisk kontroll og bassgjengivelsen er av det formidable slaget. En Audio Research PH9, lyder litt slankere, og plasserer lytteren litt lenger bak i konsertsalen, men den er også mer oppløst og finmasket. Her sitter man mye nærmere scenen, og det merkes også på dynamikken. Det er bare Gryphon Sonett blant de vi har testet, som har bedre dynamisk kontrast.

Det betyr ikke at den er tam.

Det smeller godt i paukene på klassisk musikk, og vokaler som f.eks. i en opera, er glassklart fremstilt. Om noe, vil jeg si at klangen er varm, og det gir instrumenter som celloer, konsertklaverer og barytonsangere en ekstra realisme. I den andre enden opplever jeg diskanten som svært åpen, luftig og perfekt fokusert. Den er kanskje litt fargeløs sammenlignet med PH9, som ligger i en annen prisklasse.

Konklusjon

Rega-en er langt fra billig, selv om den koster nesten det halve av de nevnte konkurrentenes alternativer, men den er verdt alle pengene for de som ønsker å hente enda mer ut av vinylsamlingen. Den eneste forutsetningen for at dette skal bli magisk, er at man matcher spiller og pickup til perfeksjon. Resten tar Rega Aura MC seg av.