Hvem skulle trodd at en nedstrippet, helanalog forsterker skulle trigge siklerefleksen? En forsterker som hverken har DAC, strømming, ikke engang platespillerinngang? Ikke jeg.

Den unnselige Rega-forsterkeren har et design de færreste kommer til å huske. Den koster en del. Og med mindre man bare har analoge lydkilder, CD-spiller, kassettspiller, eller som noen fifler med om dagen, spolebåndspiller, behøves det flere bokser for å få koblet til en platespiller. For ikke å snakke om hvis man vil ha strømming.

Det er med andre ord ikke vanskelig å finne argumenter for hvorfor man ikke skal kjøpe en Rega Aethos. Men hør den først, og det kan hende motargumentene forvitrer.

For Rega har virkelig dratt til skikkelig på Aethos, som ble lansert på tampen av 2019, som Regas nyeste high-end forsterker. Bare overgått av den over dobbelt så dyre Rega Osiris.

Aethos legger seg mellom Rega Elicit-R – et av de beste kjøpene i sin klasse, og nevnte Osiris. I samme prisklasse finner vi Marantz PM-KI Ruby, McIntosh MA252 og Electrocompaniet ECI 6D Mk II, som også har flere tilkoblingsmuligheter enn Aethos.

Er man villig til å betale en god del mer, er Naim Supernait 3 – med platespillerinngang – et av alternativene. Den nye Hegel H390 er enn annen, og der får man også DAC og strømming integrert.

Platespillerinngang er bannlyst

Egentlig er det litt pussig at Rega, som er så tungt inne i platespillermarkedet, har valgt bort platespillerinngang. Rega Brio, Elex-R, Elicit-R og den nye bittelille IO, har alle inngang for MM-pickup. Dog ikke flaggskipet Osiris, som i likhet med Aethos ikke har phono inngang. Det begrunner Rega med at det ville gjort forsterkeren mye dyrere. Fordi det koster å lage et godt nok RIAA-trinn, som både oppfyller Regas krav til kvalitet, og samtidig ikke introduserer støy.

De mener at det er bedre å velge et separat RIAA-trinn, i denne klassen.

Fra Rega betyr det Aria med MM og MC-inngang, eller Aura, som er får referanse blant RIAA-trinn med MC-inngang.

Klasse A forforsterker

I Aethos har Rega valgt til sammen åtte 160 watts Darlington utgangstransistorer fra Sanken. Som leverer 2 x 135 W RMS i 8 ohm. Forforsterker-kretsen jobber i ren klasse A – uten svitsjing for lavere forvrengning – og den bruker polypropylen kondensatorer, foret av en ganske massiv ringkjernetrafo.

Volumkontrollen skiller seg litt ut, ved at den kombinerer feedback (tilbakekobling) med passiv kontroll, som både endrer gain og feedback for å regulere volumet. Ifølge Rega skal det være en løsning som gir bedre presisjon mellom kanalene, og demper støy og overstyring.
Selve volumkontrollen er hentet fra øverste hylle hos Alps- Blue Velvet RK27- kombinert med felteffekt-transistorer fra Linear Systems (LSK389).
Den relativt uunnselige forsterkeren, veier hele 17,5 kg.

Tilkoblinger

Forsterkeren har fem analoge innganger, ingen av dem er balanserte. I tillegg har den en direkteinngang for en separat forsterker, utgang til effektforsterker (subwoofer), og opptakssløyfe, for kassett, DAT, eller spolebåndopptaker.
Den har også en kraftig hodetelefonutgang, som driver de fleste hodetelefoner med letthet, og den leveres selvfølgelig med en fjernkontroll. Som også kan styre andre Rega-produkter.

Rytmisk perfeksjon

All denne minimalismen til tross, lyden er maksimalt underholdende. Den minner mye om en av våre favoritter i langt lavere prisklasse, Rega Elicit-R, men er kraftigere og mer dynamisk.

Det svinger noe enormt, litt Naim-esque, om man vil, men Rega-forsterkeren har litt bedre grep om bassen, enn f.eks. en Naim Uniti Star. Den er også langt morsommere enn McIntosh MA252, som låter litt behersket til Mac å være, og tankene mine gikk i retning en krysning av Hegels stramme regi, og Naims sprudlende spilleglede.

På våre referansehøyttalere blant kompakthøyttalere i 50.000 kr-klassen, Audivectors R1 Arreté, ble det full jazzklubb-stemning med Carla Bleys Big Band i spilleren. Basselementene i de små høyttalerne fikk kjørt seg, og trommene dundret ut i rommet med en makt og presisjon man sjelden hører i denne prisklassen.

Rega-forsterkeren leverer et svært lydbilde med masse dybde, og drar deg nærmere scenekanten enn en MA252 gjør. En rask sammenligning med Hegel Röst, viste hvor mye bedre det kan bli med en bedre forsterker. På et par Audiovector SR3 Raw Surface, lød Röst tammere og mer lukket, men når jeg koblet til Aethos, formelig eksploderte det med rytmer i lytterommet. Det var som å få musikken rett i fleisen. Moro var det.

Men Rega-forsterkere har også evnen til å dra deg inn i musikken. Lyden fra den himmelsk vakre innspillingen med Sondre Bratlands og Iver Kleive fra fødselskirken i Betlehem, fylte rommet bedre enn mange surroundløsninger jeg har hørt. Rumlingen fra orgelet vibrerte under beina, og akustikken fra kirkerommet lå tykt i lytterommet. Bratlands praktfulle vokal stoppet nesten tiden, og hele hodet og hjertet med, ble fylt av denne uendelig og inderlig vakre fremføringen. Som jeg unner alle å høre på et skikkelig anlegg.

Aethos gjorde heller ikke skam på seg da jeg koblet inn de relativt tungdrevne Martin Logan Electromotion ESL X. De har noen utfordrende impedansevariabler, som mange forsterkere ikke trives med. Rega-forsterkeren kunne ikke brydd seg mindre, og fikk live-innspillingen med Keith Jarrett trio på Up For It, til å leve i rommet, med nydelige klangnyanser fra klaveret, visper på trommeskinn og glidene fingre over basstrenger.

Forsterkerens klangbalanse heller mot varmt, med fyldig klangbunn. Men den har samtidig meget god dynamisk kontroll, mer leken og ikke så stram som en Hegel H190, og mer bedre detaljoppløsning og dybde enn en McIntosh MA252. Naim Supernait 3, er kanskje det mest interessante alternativet til Aethos, men den er over 20 prosent dyrere, og det spørs om alle synes det er verdt de ekstra kronene etter å ha hørt Rega Aethos. Selv om man får med phono-inngang for MM-pickup.

Konklusjon

Rega Aethos er en sånn forsterker som er lett å overse fordi den både mangler DAC, strømming og platespillerinngang. Men hvis det ikke plager en, er Aethos blant de soleklart beste integrerte forsterkerne vi har testet, hva lyd angår. Den er gnistrende dynamisk, svært raffinert og musikken flyter så naturlig og fritt at man glemmer at den ser ut som en lyttestasjon fra 70-tallets DDR-regime. Aethos er rett og slett en forbasket vellydende forsterker. Det holder i massevis for oss.