: Quad II Classic

Den integrerte forsterkeren fra engelske Quad, havnet ikke på testbenken fordi vi ble grepet av nostalgiske følelser. Årsaken er heller at den lille rørforsterkeren endelig er blitt tilgjengelig på våre breddegrader, og at nysgjerrigheten tok overhånd.

Kjennere vil kunne fortelle om Peter Walkers legendariske høyttalere med elektrostatiske elementer. De fleste av kjennerne er nok noe grånende i hyssingen, og mange av dem har kanskje hatt et par Quad-høyttalere, drevet av Quads rørforsterkere. De vil sikkert si at har man først eid et par av Peter Walkers elektrostater, så glemmer man det aldri. Omtrent det samme vil forhenværende eiere av eldre Porsche 911 si.

Analogien er vanskeligere å overføre til Quads rørforsterkere. For de kom til i en periode hvor transistorforsterkere ikke fantes. Og forsvant ut over sidelinjen og ble borte da Peter Walker startet å lage transistorforsterkere. Som hadde flere fordeler. Høyere effekt, lavere forvrengning, mindre støy og potensielt vedlikeholdsfrie. Dessuten var det lettere å drive Quads elektrostater med dem.

Nydesignet retro
Men etter Walkers død hentet Quads nye eiere frem de gamle rørdesignene. Som faktisk var meget skikkelig konstruert. De hentet inn en høyst nålevende Tim DeParavicini som konsulent, og han fikk ansvaret for å konstruere en ny generasjon rørforsterkere basert på Quads originaler. Den integrerte 25 watteren er en av dem, men siden Walker aldri laget en integrert rørforsterker, så måtte DeParavicini konstruere forsterkeren fra grunnen av.

Resultatet er en 25 W rørforsterker med platespillerinngang. En kompakt sådan, som bare er 31 cm bred, og lett å få plass til.

Den har bevart designspråket til de gamle Quad-ene, men innvendig er alt nytt. Tross at vakuumrør hører fortiden til i manges ører, og øyne, er lyden høyst moderne i måten den presenterer musikken på. Det er ikke noe slørende varme i klangene, eller mangel på detaljer her. Heller ikke fra platespillerinngangen – MM/MC –  som er nær støyfri og lyder som forsterkeren gjør via de andre inngangene.

Sjarmerende og forførerisk
Siden prisen er nesten den samme, var det naturlig å sammenligne med den integrerte McIntosh MHA100 på 50 W. Jeg koblet forsterkerne opp på McIntosh kompakthøyttaler XR50, den like store Sonus faber Olympica I, og den gulvstående Olympica III. Ideelt sett skulle jeg hatt Quad-forsterkeren samtidig med et par Quad elektrostater, men man kan ikke få alt her i verden.

Før jeg pakket ut forsterkeren, var jeg spent på om forsterkeren var kraftig nok, men det behøvde jeg ikke å bekymre meg over. 25 W effekt er ikke all verden, men det var rikelig med effekt til de tre høyttalerne jeg brukte under testen. Den fungerte imidlertid best på Olympica.

Det er noe med måten vokaler gjengis på, som kan forføre selv den mest hjerteløse. For forsterkeren synger med utøveren på en så uanstrengt og naturlig måte, at man glemmer at den hverken spiller særlig høyt. Eller dynamisk. Den er ikke anemisk heller, for det er gnistrende dynamisk kontrast her, den er bare begrenset av effekten. Du hører også godt med detaljer her, og lydbildet er stort og romslig. Men det er ikke så dypt og gjennomsiktig som i MHA100.

En nypressing på 180 gram vinyl med Keith Jarretts Köln-konsert, var en opplevelse med den lille rørforsterkeren. Den klarte å bringe fram en atmosfære i rommet som mer enn minnet om en live-opplevelse. Tonene fra klaveret lød aldri hardt eller aggressive, men heller ikke ullent og mykt. Snarere naturlig, bare litt farget av forsterkerens sjenerøse varme klang.

Sammen med et par nøytrale kompakthøyttalere, som Dynaudio Confidence C1 eller de nevnte Sonus faberne, kan den lille Quad-forsterkeren levere magiske opplevelser av vokal, som er sjelden vare. Operasangere lyder mer organisk, ja levende, og skaper en innlevelse som totalt overskygger mangelen på effekt. Eller dypbass. Den klasker nemlig ikke til i bassen som en stor transistorforsterker kan. Men selv om den slik sett ikke er noen hip hop-forsterker, er det nok makt bak tonene til at trommer og kontrabasser får sin fortjente presentasjon i lydbildet.

Midt i blinken – for noen
Hvis man skal velge Quad II Classic av bare én grunn, må det være den naturlige og organiske klangen. Som får musikken til å fremstå i et gyllent skjær, og som mange vil la seg forføre av. Den er ikke 100 prosent nøytral, men derfor er det heller aldri kjedelig å lytte til den kompakte Quad-forsterkeren. Dersom prisen ikke er avskrekkende, eller fraværet av fjernkontroll en deal-breaker – er det så mange positive sider med lyden fra en vellykket rørkonstruksjon som denne, at man kan få mange år med mer glede fra 25 W enn fra mange andre kraftigere forsterkere jeg kan komme på.