: Pro-Ject The Classic SB Superpack

Min første platespiller var en engelsk Garrard med mellomhjulsdrift. Det er snart 40 år siden. Den skvett nye Pro-Ject The Classic, ser til forveksling lik ut.

Med trekabinett og metalltallerken, er det mange likhetstrekk mellom den gamle engelskmannen fra Swindon, og østerrikeren fra Wien.

Men Pro-Ject-spilleren er remdrevet og langt bedre bygget. Det klassiske designet til tross, spilleren er en studie i hvordan moderne elektronikk og bedre verktøy har gitt bedre styring, presisjon og kontroll. Resultatet er en vellydende platespiller som stiller i de øvrige divisjoner, og kan slåss med de beste.

Dette er platespilleren for folk med en – begynnende eller etablert – platesamling. Kanskje har de også eid en Garrard en gang, og funnet frem vinylplatene igjen, eller så er de rene nybegynnere i den analoge vinylverdenen.

Uansett har de én ting til felles: De er minst like opptatt av lyden, som estetikken. En platespiller er tross alt et instrument for avspilling av musikk, og tåler godt å stå fremme i møblerte hjem.

Særlig når de ser så forseggjorte og tiltalende ut som Pro-Ject The Classic Superpack.

Blodtrimmet platespiller

Den finnes forresten i to utgaver. Den vanlige The Classic leveres med en utmerket Ortofon 2M Silver. En pickup som passer godt i de fleste forsterkere, og som vi har prøvd forut for testen av Superpack-utgaven.

Den utgaven er mer påkostet. Blant annet med en dyrere Ortofon Quintet Red, en MC-pickup som krever at forsterkeren har en inngang tilpasset en MCs lavere utgangspenning. Alternativt kan man bruke en av Pro-Jects pickup-forsterkere – RIAA-trinn, med en konfigurerbar MC-inngang.

Men Superpack tilbyr mer enn en pickup som gir bedre lyd.

Den integrerte motoren har fått elektronisk hastighetskontroll, med en knapp og to lysdioder som markerer hastigheten. 33 1/3 eller 45 omdreininger. Lyset blinker til elektronikken registrerer at hastigheten er korrekt, noe som tar noen sekunder fra man trykker på knappen.

For å stoppe avspillingen, holder man knappen inne et par-tre sekunder.

Kosmetisk er den helt lik den normale utgaven, og leveres i valnøtt, rosentre eller en mørkere eukalyptus-finer. Den samme dempede tallerkenen, det samme fjæropphengte chassiset på tre justerbare dempeføtter, og den samme dempede tonearmen med karbon trukket over et alurør, finner man igjen i Superpack-utgaven.

Det følger med en platematte i sort skinn, en platestrammer, støvlokk og litt bedre kabler enn i den vanlige Classic-utgaven.

Oppsett

Pro-Ject-spilleren er enkel å betjene til daglig. Utpakking og montering er litt mer krevende. Pickupen er montert, men resten må man selv montere. Følg den medfølgende monteringsanvisningen, så unngår man feilskjær.

Av en eller annen grunn, insisterer Pro-Ject på den gamle antiskating-løsningen med et lodd i et snøre. Det er hverken den mest presise eller mest elegante måten å hindre at pickupen graviterer i rillene, og den skjøre løsningen er plundrete å få på plass. Enn si holde på plass.

Mens vanlige The Classics nærmeste konkurrent heter Rega Planar 3, skal Superpack-utgaven hamle opp med den nyere Planar 6. En spiller hvor all elektronikken er plassert i en ekstern strømforsyning, med hastighetsskifter og start/stopp. Planar 3 leveres med enten en Rega Exact MM-pickup til omtrent samme pris som The Classic Superpack. Eller med en Rega Ania MC-pickup. Mot et tillegg i prisen. Det er en spiller med formidable lydkvaliteter, og Årets Platespiller 2017 hos oss. Det er ikke ufortjent.

Sjenerøs klang og livlig dynamikk

Den blodtrimmede Pro-Ject-spilleren har med andre ord knallhard konkurranse, men klarer seg utmerket, siden den har andre egenskaper som er lett å verdsette.

Senker man nålen på en Rega Ania ned i rillene, får man en knivskarpt definert musikkgjengivelse med stram kontroll. Alt er så presist, fokusert og tydelig gjengitt, at musikken fremstår som om den kommer fra en CD. Bare uten den antiseptiske kjøligheten, i stedet er musikken varmere og fyldigere gjengitt.

The Classic Superpack tar det hele et steg til i retning varm og fyldig klang. Den lyder ikke like skarp og fokusert som en Planar 6, men har mer kropp i bassen.

Norske Maya Viks debutalbum ble gitt ut på vinyl i et begrenset opplag. Her er det enormt fin tyngde i bassen, og spilleren lyder fetere – om man kan si det slik – enn Planar 6. Rytmen har mer tyngde, det er mer kraft bak slagene i stortrommen, og på Pat Methenys 80/81, lyder gitarklangen fyldigere. Men stadig godt fokusert, om enn ikke like skarpt som på Rega-spilleren.

Kontrabass og klaver lyder varmere, uten å være ullent gjengitt, og vokaler har litt mer dybde hos Pro-Ject-spilleren. Rega-spilleren er bedre på dynamisk kontrast, og den er raskere på transienter, og gjengir flere mikrodetaljer.

Lydbildet har litt mer dybde på Mozarts Requiem, men The Classic Superpack gjengir dødsmessen med større skala og dypere bass. I den andre enden gir den luftige diskanten fra Planar 6 Rega-spilleren et fortrinn, men Superpack-spilleren har til gjengjeld mer kroppslighet på vokalgjengivelsen. Både fra solister og koret.

Det er vanskelig å si at det ene er bedre enn det andre. Rega-spilleren er kanskje enklere å ha med å gjøre, men lyden fra Pro-Ject-spillere appellerer kanskje mer til romantikere. Med sin sjenerøse klang, og livlige dynamikk, der Planar 6 er mer skarpskodd og fokusert.

Råfin retrospiller

Hvis man kan strekke budsjettet fra en Pro-ject The Classic til Superpack-utgaven, vil jeg si at det er verdt de ekstra pengene. Bedre motorstyring og bedre pickup, er med på å løfte lydkvaliteten til spilleren til det øverste nivået i denne prisklassen. Spilleren er en god match for vår referanse i klassen, Rega Planar 6, og har sin egen måte å gjengi musikk på. Som er svært lett å like. En spiller med tydelige referansekvaliteter.