TEST: Pro-Ject A2

Enklere blir det ikke å spille plater. Selv de med ti tommeltotter og vegring for å røre noe teknisk, får til å spille musikk med en helautomatisk platespiller. Legg på platen, trykk på start og synk ned i sofaen. Nyt.

Ikke noe plunder og heft. Kan hende må man sveipe platen for støv med en platebørste i ny og ne, men det er alt. 

Når platesiden er ferdigspilt, snus platen og man repeterer. 

Utvalget av helautomatiske platespillere er ikke særlig stort. Pro-Ject lager en billig variant som gjør en god jobb, men uten den helt store entusiasmen. Den billige Pro-Ject A1, er heller ikke rettet mot audiofile entusiaster med en voksende platesamling.

Det har Pro-Ject forsøkt å gjøre noe med A2. Også det en helautomatisk platespiller, men teknisk sett langt mer påkostet, for de som er mer enn over snittet opptatt av lydkvaliteten. 

Den er like enkel å bruke som den billigere A1. Man finner frem platen, legger den på og vipper startspaken til start. Sekunder etterpå strømmer musikken ut av høyttalerne. Når platesiden er ferdigspilt, løftes armen som går tilbake til utgangsstillingen, og så stopper spilleren.

Snu platen, og repeter.

Det som skiller en A2 fra en A1, er et langt bedre dempet remdrevet chassis. En A2 veier nesten to kilo mer og de bevegelige delene av spilleren, tallerken og arm, er montert på en egen plate hvilende på underchassiset med fleksibel demping imellom. Det skal hindre at resonanser forstyrrer pickupen.

Spilleren leveres kun i matt sort, og alle plastdelene får den til å se billigere ut enn den er. Men detaljer som kabler, kontakter og armen, er av god kvalitet.

Ortofon pickup 

Den medfølgende pickupen er den velkjente Ortofon 2M Red, en bedre pickup enn den OM10 pickupen som følger med en A1. MM-pickupen leveres ferdig montert. Følger man den eksemplariske monteringsanvisningen, er man klar til å spille musikk minutter etter at man har pakket opp spilleren. 

Det følger med en avtakbar kabel av bedre kvalitet – Connect it E, men spilleren har ikke noe innebygget phono-trinn, og må plugges inn i en forsterker som har et, eller via et separat phono-trinn for MM-pickuper.

Våre målinger av gangpresisjonen viste at spillerens er bedre enn på A1-spilleren på ett punkt, og dårligere på et annet.  Vi målte rotasjonshastigheten til 32,49, som ga et avvik på -2,53 %. Altså går spilleren for sakte. Wow og Flutter, svingninger altså, hadde et avvik på 0,37 %. Som faktisk er veldig bra, og viser at spilleren i det minste går stabilt, selv om den altså går for sakte.

Balansert og definert lyd

A2-spillerens arm har ikke avtakbart pickuphus, men armen som hviler i det firepunkts lager i aluminium, og bruker et aluminiumsrør, har enkel justering av antiskating og stifttrykk. 

Da vi testet A1, opplevde vi at spilleren leverte et ganske så slapt og uengasjerende lydbilde. Det gjør heldigvis ikke A2. Her er lydbildet mer engasjerende, det er større dynamisk kontrast i musikken, og bassen har fin vekt og fylde. 

Lydbildet er fint fokusert på Dire Straits Love Over Gold. Klangen fra den akustiske gitaren er varm og fyldig. Bassgjengivelsen mangler kanskje snert og dybde, men bassen er godt definert, og har tilstrekkelig vekt til at slagverket på opptaket er godt balansert med resten i lydbildet. 

Vokalen lyder litt tørr, og jeg savner litt dynamisk kontrast. Slagverket spiller en markant rolle på tittelsporet, og her smeller det ikke med samme overbevisning fra stortrommen, som det gjør på en Pro-Ject Debut Pro, eller X2 fra samme produsent.

Med Keith Jarretts liveopptak fra Bordeaux på spilleren, opplevde jeg at spilleren presenterte meg for et stort lydbilde, hvor klaverklangen kom godt fram. Kanskje ikke helt med den samme fargepaletten som jeg kan få fra en Reloop Turn X, eller Rega Planar 6, men klangfargene er lysår bedre gjengitt enn fra en A1.

Den rytmiske presisjonen og den dynamiske kontrasten i musikken, er hørbart bedre på Regas mye billigere – og helmanuelle – Planar 3. Et annet eksempel, Pro-Ject X2 som ligger i lavere prisklasse enn A2, er langt mer engasjerende og presenterer musikken med større innsikt, luft og atmosfære. 

Men jeg tror det kanskje ikke spiller så stor rolle for mange at man kan få bedre lyd for pengene i andre spillere. Rett og slett fordi brukervennligheten trumfer ønsket om audiofile kvaliteter. 

Konklusjon

Den påkostede Pro-Ject A2 er spilleren man skal velge dersom brukervennligheten har førsteprioritet. Stort enklere blir det ikke å få glede ut av platesamlingen. Lyden er fullstendig i vater, og langt bedre enn fra den billigere A1-spilleren. Den er dessverre ikke på nivå med hva man kan få ut av andre platespillere i samme prisklasse. Det er det viktig å være klare over. Hvis lydkvaliteten er viktigst, skal man velge noe annet, og hvis man ser etter en spiller som enkelt kan plugges inn uten at man behøver et eget phono-trinn, finnes det alternativer til A2.