: Primare DAC 30

Primare har etter min mening gjort noe ganske interessant de siste par årene. De har lykkes med kunststykket å transformere en komplett, veletablert og meget kritikerrost produktlinje til en helt ny. Designmessig er de nye seriene i rett linje med de foregående, men nå er apparatene med en helt ny type av både teknikk og approach. Og etter min mening også bedre, noe som trolig har kommet frem i mine tester av I32/CD32 og I22/CD22.

Bygger på BD32
Testobjektet denne gangen er deres nye DAC 30. Det er en separat DAC i firmaets velkjente og etter min smak rasende lekre ytre design, som ifølge Primare selv er ”designed to render the best possible audio quality from computer-based high resolution music files, upgrade exisiting high-end players like the CD31 and transform the sound of set-top boxes and games consoles”. Det er jo hele tre ting på en gang, som det heter i Kinderegg-reklamen…

Og de har ikke spart på den tekniske delen av apparatet, man har absolutt gjort hva man har kunnet for ikke å ta noen snarveier. DAC 30 bygger for en stor del helt enkelt på den utmerkede lyddelen i firmaets Blu-ray spiller BD32, hvis videodel i det store og hele kommer fra Oppo – bare det beste er godt nok – men hvor man har lagt ned en stor jobb på å utvikle en lydside som skulle stå i stil med den utmerkede videosiden.

Det betyr blant annet at nykomlingen både er helt balansert og kjører 24 bit/192 kHz. Det gjør den faktisk hele tiden, da hvert innkommende signal oppsamples med en SRC 4392 asynkron sample rate converter. Selve omvandingschipet er en Crystal DSD DAC CS4398 og analogdelen benytter Burr-Brown 2134 op-amp, kondensatorer fra WIMA og EPCOS samt MELF motstand. I tillegg har man lagt ned mye jobb med strømforsyningen, med blant annet separate forsyninger for analog og digital plassert på separate kretskort.

Det maskinen ikke har er en volumkontroll slik at den kunne blitt brukt som digital forforsterker, noe man kanskje kunne ønsket seg. For med en slik blir apparatet ekstra brukbart for den som ikke har noen analoge kilder. Det finnes fem relestyrte innganger; en USB, en balansert og tre RCA/Toslink. Du velger inngang med lette knappetrykk eller via Primares universalfjernkontroll, det er så enkelt som det kan bli. DAC-en kjenner igjen inngangssignalenes samplingsfrekvens som blir indikert av lamper på fronten. Man har altså ikke spart på noe. Men har det gitt resultater?

Ikke så enkelt
Det å teste en DAC er faktisk ikke helt så enkelt som det låter. Det finnes mange DAC-er, fra få kroner til no-limits, og de fleste pleier vanligvis enkelt å føre til en hørbar oppgradering fra en datamaskin, CD-spiller eller annen digital kilde du normalt kobler analogt til din forsterker. Bare det å koble inn en separat DAC pleier altså å gi positive resultater.

Men selv om forskjellene mellom DAC-er ikke er like håndgripelige som for eksempel med høyttalere, så finnes de unektelig der. Spesielt blir det åpenbart over tid – man lytter helt enkelt mer når det låter bedre.

Blant DAC-er er det også slik at for å kunne dra fordel av det som din DAC kan, bør den gjerne ha lekekamerater av samme lydmessige design – minst. Det betyr absolutt ikke at en billig DAC ikke kan gi en forbedring selv i et riktig bra anlegg. Alt er jo avhengig av hva man heller inn i den.

Og her kan det ikke råde noen tvil, DAC-er har generelt blitt kolossalt mye bedre de senere årene. Det var faktisk først da produsentene begynte å konsentrere seg ordentlig om DAC-en, at jitterproblemer, signaloverføring og annet som digitallyden på alvor begynte å nærme seg den gamle hederlige vinyllyden.

Klarheten, denne klarheten
Men tilbake til DAC 30. Det første som slår en som lytter en klarheten. Og dypet. Egentlig to av de vesentlige kriteriene jeg alltid etterlyser i alle komponenter jeg tester. Klarhet og dyp hører til de parameterne som bærer det største ansvaret for om den gjengivelsen du får, kan ta deg inn i musikken på den måten som jeg mener fører til at komponentene positivt skiller seg fra mengden. Det gjør også at apparatet byr på et lydbilde som føles ubegrenset i alle retninger. Med det mener jeg at det er musikken og innspillingen som bestemmer størrelsen på lydbildet, ikke apparatet. Det er en meget fin egenskap.

Etter min målestokk betyr det at Primare DAC 30 alt fra første pip snakker om at den er en virkelig bra DAC, en DAC som du har lyst til å lytte på musikk med. Det er egentlig ganske interessant, det tar ofte ikke mange sekundene før man hører om et produkt er spennende. Jeg testet nylig en liten høyttaler fra Pioneer, som også direkte fortalte: ”Lytt på meg, jeg har noe å by på”. Akkurat slik er det med Primare DAC 30 også.

Oppsann, pleier det å stå i mine notater, jeg tillater meg gjerne å bli overrasket. I motsetning til en del andre, først og fremst amerikanske og engelske anmeldere, begynner jeg med å finne ut hva apparatene er bra på og ikke ved å lete etter feil. Det er faktisk mye hyggeligere å gå til en test med en positiv innstilling til jobben sin. Det betyr også at en test for meg alltid starter med helhetsopplevelsen.

Hva denne helhetsopplevelsen angår klarer DAC 30 seg spesielt bra. Den spiller engasjerende, med et stort og meget tredimensjonalt lydbilde og virkelig godt med detaljer. En tørr, butt dobbeltrampet basstromme som på Scritti Polittis låt The First Goodbye låter klokkerent og all lyd sitter på sin rette plass. Det låter unektelig helt riktig via DAC 30 og overraskende med samme type av sjel og følelse i gjengivelsen som via min mangedobbelt dyrere Bladelius Gondul. Spiller jeg jazzversjoner av Abbalåter, altså platen Same tree different fruit med Anders Wihk, Steve Gadd og Svante Henryson, låter både pianoanslag og pianoklagen som helhet meget naturlig og dessuten med den lydmessige størrelse jeg håper på å få når jeg lytter. De tre instrumentene får en behandling som er de interessante arrangementene av Björn & Bennys musikk verdig. Jeg trodde aldri jeg skulle komme til å like slike musikkprosjekt, men dette er bra.

Høykvalitetsmaskin
Primare har nådd meget langt med DAC 30. Det er helt enkelt en høykvalitetsmaskin, både kvalitetsmessig og lydmessig. Klarheten og dypet i gjengivelsen er prisverdig og helheten er ypperlig med tanke på prisen. At den dessuten er enkel og velfungerende – pluss pen – gjør den til en absolutt toppkandidat i prisklassen.