: Philips ORT7500

Dokkingen er borte og erstattet av Bluetooth, slik at man i stedet kan strømme musikken trådløst til Philips-radioen. Som er støpt i samme ånd som den originale Philetta-radioen fra 50-tallet. Med et tiltalende retrodesign pakket rundt digitalradio og strømming.

Den dokkløse utgaven har ikke helt den samme kvalitetsutførelsen som trekabinettet i OED7300, som vi testet for et par år siden. Men så er denne utgaven, ORT7500, også billigere, tross at Philips har beholdt den perforerte bakplaten i aluminium.

Den røde lakken gir inntrykk av at kabinettet er støpt i plast, og utførelsen på knapper, ratt og betjeningspanelet over skjermen, trekker ned kvalitetsinntrykket et hakk. Sammenlignet med den forrige utgaven.

Radioen er enkel å betjene straks man har fått lagret alle 30 stasjonene. En prosess som gjøres manuelt, men etter det er det plankekjøring. Det skal finnes en app til radioen, men den var ikke klar da testen ble gjort.

Med både FM- og DAB+-radio, kan man velge selv hva som passer best. Mottakskvaliteten er upåklagelig, og bordradioen plukket lett radiostasjoner på FM og DAB+, uten sus, bobling eller drop i signalstyrke. Den skal jo stå på samme sted hele tiden, så uansett vil den aldri bli særlig utfordret.

Når man blir lei av å høre på radio, er det bare å koble til mobilen og bruke den som en trådløs høyttaler. Bluetooth-paringen tar tre sekunder første gangen man kobler opp, siden finner mobilen Philips-en hver gang man dreier inngangsvelgeren på radioen til Bluetooth.

 

Ubalansert klarhet

Ved første gangs lytting, lyder radioen klokkeklart med tydelig gjengivelse av tale. Radioprogrammer med mye snakking, eller nyheter, sport og debatter, er lekende lett å følge fordi mellomtonen er klar og tydelig.

Men den er også slank. Det merkes ikke så godt på tale, men klassisk musikk lyder litt rørete, med litt for spiss gjengivelse av strykere og kvinnelig vokal. Siden det ikke finnes noen tonekontroller eller equalizer her, er det ikke mulig å kompensere for ubalansen i mellomtonen heller.

Bassen er slett ikke verst, med god kontroll så lenge man ikke spiller høyt, men den har ikke den samme fylden som en Audio Pro T9, eller Revo-radio. Den slanke mellomtonen fører også til at diskanten kan lyde spist. På jazz og gamle soulinnspillinger var dette ikke så fremtredende, men ønsker man å spille pianokonserter, Kygo eller Avicii litt høyt en fredagskveld, blir lydbildet skingrende skarpt.

Med en svært god radiomottaker, er Philips-radioen et bra kjøp for pengene, men den faller litt gjennom på musikk. Særlig når den fungerer som strømmehøyttaler for mobilen eller nettbrettet.

Prøv før du kjøper.