Naim er ikke som andre hi-f-produsenter. De diskré produktene ser harmløse ut, og forsterkerne her en svært moderat oppgitt effekt på papiret. Du er derfor unnskyldt om du avfeier det som erkekonservativ britisk hi-fi: «God lyd, men mangler kraft, kontroll og moro». Det vil si, inntil du hører det.
Har du først hørt Naim, er det stor sjans for at du faller pladask for lyden. Og deretter er det ingen vei tilbake. For min del har det vært mange tårevåte avskjeder etter endt testperiode, med både dyre og rimelige Naim-produkter. Og med god grunn.
Effekt er slettes ikke alt
Når det gjelder forsterkere er det lett å tenke at man trenger høy effekt for å få skikkelig kontroll på høyttalerne. Spesielt store gulvhøyttalere. Naim er ikke enig i det. De mener at mesteparten av dynamikken og livet i musikken kommer fra en god forforsterker. Det som går tapt i den delen av signalveien, er det umulig å vinne tilbake med en stor og tung effektforsterker.
Har du derimot en meget god forforsterker, er det ikke mange watt som skal til for å både trøkke og engasjere. Av samme grunn er det ikke mye effekt som skiller den rimeligste integrerte Nait 5si (19.000 kr, 2 x 60 W) fra den dyreste Supernait 3 (55.000 kr, 2 x 80 W). Som er den som testes her. I stedet finner man de største forskjellene i nevnte forforsterkertrinn, men også i strømkomponentene. En god strømforsyning kan ikke undervurderes når man skal konstruere en skikkelig forsterker.
Å forbedre en moderne klassiker
Naim hadde en klassiker i Supernait 2. Enda bedre enn den første Supernait, og selv om man hadde fjernet de digitale inngangene til originalen var totalpakka enda bedre. Og selv om det nå er over seks år siden lanseringen av 2-er’n, så står den seg fint med tanke på lydkvalitet.
Kabinettet på Supernait 3 er det samme som hos forgjengeren, de ser helt identiske ut. Men ta en titt på baksiden, og du finner endelig en platespillerinngang. Forgjengeren krevde separat, fordyrende platespillerforsterker.
Naim var så fornøyd med forforsterkerdelen på Supernait 2, at det ikke har skjedd store forandringene her siden sist. Denne kjører fortsatt i ren Klasse A, og brukes også til å drive hodetelefonutgangen. Som jeg kan røpe først som sist at funker bedre enn med de fleste andre forsterkere. Null problem å drive f.eks. Sennheiser HD 800 S, selv om man alltids kan gjøre det enda bedre med en påkostet separat hodetelefonforsterker. Men er du minimalist, trår du ikke feil med Naims hodetelefonutgang.
Bedre effekttrinn
Det er først og fremst i effekttrinnet forandringene ligger. Man har skiftet ut transistorene med keramisk isolerte, arvet direkte ned fra det spinnville Statement-settet. Disse er av så høy kvalitet at de fjerner behovet for en ekstra kaskode-transistor på utgangen, som normalt brukes for å øke den øvre frekvensgrensen. Ved å hoppe bukk over disse, forenkler man kretsen og i tilfellet Supernait 3 snakkes det om en dobling av stigehastigheten (slew rate). Dette beskriver hastigheten for forandringer i utgangssignalet, altså hvor raskt forsterkeren klarer å avlevere transientene i musikksignalet. Som igjen er viktig for opplevelsen av dynamikk og liv i musikken.
Naim er viden kjent for sin unike og «kjappe» lyd, og Supernait 3 lover enda mer av det gode. Og dessuten høyere oppløsning og mer luft enn forgjengeren.
Strømforsyningen
Supernait 3 har en heftig strømforsyning for å holde grep om musikksignalet. Ringkjernetrafoen kan trekke hele 400 VA fra strømnettet, som er det samme som 400 watt. Ved å bare bruke 80 watt til musikklevering, så oppnår man en meget stabil drift, fra en strømforsyning som aldri blir kortpustet.
HiCAP DR: separat strømforsyning
Det er likevel mulig å oppgradere. For fjern overgangskoblingen mellom for- og effektforsterkeren på baksiden, og koble til en ekstern strømforsyning ved navn HiCap DR mellom disse. Denne er på 500 VA.
Det viktigste med HiCap DR er likevel at man nå plutselig har fått helt separat strømforsyning til for- og effektforsterkertrinnet, hvor HiCap DR nå driver forforsterkertrinnet mens Supernaits innebygde strømforsyning driver effekttrinnet. HiCap DR har ikke bare én, men to spenningsregulatorer – hver på 24 volt, en til hver av venstre og høyre kanal. Alt i renhetens tjeneste.
Det er logisk med separat strøm til for- og effektforsterkeren, da det ikke er til å unngå at effektforsterkerens hunger etter strøm vil skape små ustabiliteter for forforsterkeren, hver gang den napper i strømforsyningen. Det er ikke mye, men det er logisk at det gir hørbare utslag når man opererer med så små spenninger som det er snakk om i forforsterkertrinnet, som deretter skal forsterkes. Ved å gi de to fullstendig separat strømforsyning, så er man kvitt problemet helt, og Supernait 3 kan i all hovedsak anses som en separat pre/power-løsning. HiCap DR kan virke som en overpriset oppgradering til 23.000 kroner ekstra. Og, ja, som etter hvert skal avsløres her gjør Supernait 3 jobben særdeles bra på egenhånd. Men det kan absolutt være verdt å vurdere oppgraderingen ved et senere tidspunkt.
Supernait 3 og øvrige komponenter
Til anledningen har jeg fått låne nettverksspilleren NDX 2, som er fullstendig overkill til 70.000 kroner. Som om ikke det er nok kan også den bruke ekstern strømforsyning i form av XPS-DR, som koster ytterligere 64.000 kroner. Ja, jeg vet det er galskap, men Naim bruker DIN-koblinger for stjernejord og funker derfor best med andre Naim-produkter, og ved å bruke den beste avspilleren de har å tilby vet jeg at forsterkeren har det absolutt beste utgangspunktet for å blomstre.
Nå i koronatidene sitter jeg hjemme med litt begrenset mulighet for å prøve alskens mulige høyttalere. Men jeg har fått kjørt hjem et par Audiovector R3 Arreté for anledningen, og jeg vet at Naim og Audiovector er en meget god match. I tillegg har jeg mine trofaste, rimelige – og gamle – Dynaudio Audience 42 fra 2004 med nylig utskiftede elementer.
Lyden av en illsint turbo
En lite stykke jeg liker å starte med er den smått hissige åpningen av Stravinskijs Ildfuglen spilt av Minnesota Orchestra og dirigert av Eiji Oue i 1996. Her er det herlig mye aggressivitet, krevende pauker og messing. Og det er bare å konstatere at Supernait 3 snur seg på femøringen, og brøler som en liten kjempe der den står. Som en agil Bruce Lee nøler den ikke, men leverer musikken strammere enn statsbudsjettet.
Paukene slår i midtregionen, før de forsvinner igjen der de kom fra. Tunge messinginstrumenter ruver godt i bunnen, og det er hele tiden kontroll på det minste lille plukk på fiolinene. Lydbildet er luftigere enn jeg husker fra Naim tidligere. Jeg vet jeg skrev omtrent det samme om strømmeforsterkeren Uniti Nova, men det var bare fordi jeg ikke hadde hørt Supernait 3 ennå. For denne fjerner enda et silkeslør fra foran musikerne, og avslører enda flere smådetaljer. Og med et enda mer fjellstøtt fundament.
Fiona Apples nyeste album Fetch the Bolt Cutters er en slags blanding av samtidsjazz og folk, med kvantiserte beats. Det er sært, innimellom masete, men like fullt nydelig å høre på. Og igjen stiller Naim i musikkens tjeneste. Med en herlig snerten avlevering av rytmene, og en superb vokalgjengivelse. Fiona står i midten (vel, når stemmen ikke er tatt opp i MS-stereo som i tittelmelodien), og klangen fra opptaksrommet brer seg utover med perfekt posisjonering av de ulike elementene. Her er det ingen tegn til treghet eller faseskjevheter. Deilig, deilig.
Formel 1
Forsterkeren er som en Formel 1-bil, klistret til asfalten og som flyr igjennom svingene med perfekt veigrep. Et nært perfekt løp, fra ende til annen.
Men på samme måte som en Formel 1-bil ikke akkurat er førstevalget til å trekke en stor tilhenger, så er heller ikke Naim Supernait 3 den jeg ville valgt, dersom jeg først og fremst ønsket blytunge trommerytmer som dundret løs på magefettet. Jeg har allerede sagt at forsterkeren kan slå hardt fra seg, det er ikke det, men da jeg koblet over på Hegel H390 (test kommer) i samme prisklasse ble det klart at den hadde enda mer pondus, litt mer som en monster truck i forhold til nevnte Formel 1-bil. Så igjen, som i så mange andre tilfeller, blir det et spørsmål om smak og behag.
Vel, kanskje ikke helt. For Naim-forsterkeren kan virkelig dra på med masse liv og røre, og jeg har hele tiden lyst til å skru opp litt mer. Noe forsterkeren kan. Helt til den ikke kan lenger. Men da er det så høyt, at du enten skal ha et veldig stort rom, meget tungdrevne høyttalere, eller være litt som meg: at jo renere og bedre lyden er, desto større er trangen til å guffe opp.
En annen forsterker som er agil og kjapp, er Devialet Expert 140 Pro, og den har i tillegg høyere effekt enn Naim. I tillegg har den digitale innganger og innebygd strømming. Men der hvor Devialet også låter oppløst og «riktig», og med stramme rytmer, så har Naim-forsterkeren en x-faktor som det er vanskelig å beskrive. Kanskje fordi den er helt analog. Devialet er mer analytisk og kirurgisk i fremtoningen, der jeg nok vil hevde Naim låter mer «musikalsk», hva nå det skal bety.
Sammen med HiCap DR ekstern strømforsyning
55.000 kroner er allerede mye penger, og sper man på med ytterligere 23.000 for mer strøm, så begynner det virkelig å svi. Vi ser på 78.000 kroner uten lydkilde, og skal du i tillegg ha digital lydkilde så runder du fort 100.000. Da er vi i Hegel H590-land, men også McIntosh MA8900. Kan du klare deg uten tonekontroll koster MA7200 omtrent det samme som Naim Supernait 3 og HiCap DR, og da får du med digitalinngangene på kjøpet.
De har alle mye mer kraft enn Naim. Men er de utelukkende bedre? Vel. Det er mange veier til Rom.
Man kan bruke en litt teit analogi, som at du ser et fjell stikker opp fra vannet men ønsker at det var større. En måte er å bygge på fjellet, og lage det fysisk større. Vi lar dette være jobben til de kraftigere forsterkerne. Men den andre måten er å i stedet senke havlinja. Fjerne vannet – støygulvet – som hindrer fjellet i å vise hele toppen sin i utgangspunktet. Det er dette Naim er så gode på, og som Supernait 3 gjør spesielt bra.
Sammen med HiCap DR vil jeg påstå lyden fra Supernait 3 er meget tett opp mot lydkvaliteten til den todelte løsningen med NAC N-272 og NAP-250 DR. Og det er ingen liten bragd.
Hodetelefoner og platespiller
Jeg nevnte innledningsvis at både hodetelefonutgangen og platespillerinngangen var meget gode. Og, ja, med Pro-ject Debut Carbon Esprit platespiller oppgradert med Ortofon 2M Black pickup står lyden frem med en gnist og en dynamikk som jeg sjeldent hører fra denne platespilleren. Ane Bruns These Days har fin bass, med godt fundament og presis perkusjon. Ja, det er mer dypbass og tredimensjonalitet når jeg strømmer samme sang i tapsfri kvalitet fra Tidal, men det er så bra at jeg ikke henger meg opp i vinylformatets svakheter.
Og hodetelefonutgangen er mer enn kapabel nok til å drive Sennheiser HD 800 S, som slettes ikke er spesielt enkelt å få til å låte bra. De kan fort låte tamt og livløst, men Naim får akkurat nok ut av det viktige bassområdet til at de blomstrer med litt ekstra varme i klangbunnen. Jeg kan fint parkere min Auralic Taurus for en liten periode.
Naim Supernait 3: Konklusjon
Med Naim Supernait 3 har Naim laget den beste integrerte forsterker vi har hørt fra den kanten noensinne. Den er lynrask, musikalsk til tusen, og leverer lyden med sånn presisjon at man knapt vil tro det før man hører det. Det er utrolig hva man kan få ut av 80 watt! Helt klart verdt prisen og vel så det.
Den kan oppgraderes med ekstern strømforsyning. Det blir en god del dyrere, og vi skjønner at folk vil vegre seg. Det låter jo så bra uansett. Men oppgraderingen fjerner enda et slør og gjør at man subjektivt føler at forsterkeren blir enda kraftigere. Og det er en billigere oppgradering enn å selge forsterkeren på bruktmarkedet for så å kjøpe noe enda bedre i butikken, og sett i lys av dette er det ikke så galt. Strømforsyningen Hi-Cap DR er en såpass betydelig oppgradering at den bør vurderes ved et tidspunkt.
Supernait 3 har ingen digitale innganger. Dette kunne man lett satt som et minus. Men her har Naim gjort et poeng med å holde det helt analogt. Man ønsker ingen digitale kretser som forstyrrer de analoge, her har man finjustert og trimmet forsterkeren til å yte sitt aller ypperste, og skal vi tro Naim ville et digitalsteg ødelagt for dette. Som er grunnen til at det fantes i første generasjon, men ble fjernet i Supernait 2 og heller ikke reintrodusert nå. Vi får bare velge å tro på det.
God test av en super forsterker. Gledes til å lese testen av H390😍