Vi har testet flere rimeligere Naim-produkter som skiller seg ut med masse dynamikk og musikalitet. Derfor var vi nysgjerrige på å sjekke ut hva litt tyngre saker fra Naim kan by på av underholdende musikk. Og hva passer da bedre enn å sjekke ut det nye forsterkersettet NAC-N 272 og NAP 250 DR? I tillegg har importøren lånt oss en rekke ulike oppgraderinger, for å høre hva som skjer når man slenger enda flere grunker på bordet.

 

Naim bryr seg ikke om å ha hundre- eller tusenvis av watt, hvis ikke den første watten låter riktig. Derfor må du opp på de aller dyreste toppmodellene for å få noe særlig mer enn 100 watt. I stedet jobber de mye med å holde musikksignalet så rent som mulig før det i hele tatt når utgangstrinnet. I noen tilfeller går de så langt som å skille ut strømforsyningen i sitt helt egne kabinett!

 

Forforsterker med strømming

Har du sett et Naim-produkt før, vil du nikke gjenkjennende også denne gangen. Produktene i Classic-serien, hvor også forforsterkeren NAC-N 272 befinner seg, ligner til forveksling Naims rimeligere XS-serie, forskjellene ligger i detaljene. Som tykkere frontplate, bedre mekanisk dempet chassis og mer forseggjorte skjøter mellom platene.

 

NAC-N 272 har innebygd musikkstrømming, slik at man ikke behøver noen lydkilde i tillegg, som en CD-spiller. Den kobles til hjemmenettverket, og styres med Naim-appen til smartmobil eller nettbrett. En rekke musikktjenester er innebygd, deriblant både Tidal og Spotify.

 

Bluetooth er også på plass, men viktigere er mulighet for å strømme høyoppløste lydfiler i høyere kvalitet enn CD. 272 kan strømme dette fra en nettverkstilkoblet PC, Mac eller NAS, eller du kan rett og slett plugge et USB-minne rett inn i bakenden på den.

 

For et tillegg i prisen kan du til og med få DAB-radio. En komplett underholdningspakke, som bare mangler effektdelen!

 

Effekt er ikke alt

Apropos effekt, så yter effektforsterkeren NAP 250 DR bare 2 x 80 watt, men den enorme ringkjernetrafoen på innsiden er der for en grunn. På korte transienter kan forsterkeren nemlig levere hele 400 watt, så du skal ikke være redd for at den blir kortpustet.

Makeløs rytme

Faktisk er det bare å lene seg tilbake og nyte. Den danske jazzartisten Sinne Eeg har med sin fantastiske stemme en superb sans for rytme – noe som understrekes så til de grader med Naim-settet. På sangen ”Waiting For Dawn” følger hun kontrabassen og klaveret lekende lett, og stemmen hennes låter ytterst naturlig gjennom de gulvstående Focal Sopra No2. Et high-end høyttalerpar som på naturligste vis gjenskaper lydbildet som musikkprodusenten har diktert. Høyttalerne låter stramt og nøytralt, men likevel underholdende. Og med Naim bak spakene er det en masse sprut og liv i de deilige trommevispene, mens pianotangentene danser opp og ned i toneregisteret. De lyse tonene klinger herlig krispt, uten å bli påtrengende.

 

Focal-høyttalerne har en nokså høy følsomhet på 91 dB, som man vil være tilgitt å tenke er en nødvendighet når forsterkerkraften er begrenset til 80 watt per kanal. Dynaudio Contour S 3.4 LE, derimot, har en følsomhet på 86 dB og krever dermed tre ganger mer effekt for å spille like høyt som Focal Sopra No2. Problem? Ikke i det hele tatt.

 

Dynaudio-høyttalerne er mindre enn Focalene og koster bare litt over en tredjedel, med sin prislapp på 48.000 kroner. Men de har en ytterst velbalansert spillestil, og klare for å øse på, gitt den riktige forsterkeren. Og den riktige forsterkeren, eller forsterkersettet, det er dette fra Naim.

 

Eric Claptons Johnny Otis-cover “Willie and the Hand Jive” fra 1974 er ikke akkurat en hi-fi-innspilling, men den lekende gitaren spruter meget bra fra seg, og skarptromma har superb snert, spesielt om man spiller høyt. Og Naim kan spille ganske så høyt, også på nokså tungdrevne høyttalere som disse fra Dynaudio. Til tross for at effekten er under 100 watt. Men dra på litt mer, og man hører taket. Koble over til Hegel P30 og H30, for eksempel, og man hører at det kraftigere forsterkersettet drar med seg høyttalerne enda lenger.

 

Ny strøm

Vi nevnte oppgraderinger. Forforsterkeren kan nemlig oppgraderes med ekstern strømforsyning, som mer enn dobler prisen på den. Vil det skje noe markant med lyden? Eller er det et av tilfellene hvor man sitter og nilytter etter mer detaljer, og tror man hører dem bare fordi man vet at man har betalt i dyre dommer for det?

 

Det som skjer er såpass mye at det er utelukket å tilskrive placeboeffekten. Det er som om trommeslageren har fått i seg et eller annet, og slår hardere enn tidligere. Skarptromma har udiskutabelt mer snert. Gitaren låter enda tydeligere og oppleves som mer leken, som om strengene har blitt skiftet ut. Stemmen til Clapton kommer bedre frem. Jeg hører også bedre enn tidligere båndsuset fra den analoge innspillingen, men det er samtidig mer gjennomsiktig, slik at flere detaljer fra musikken slipper ut. Og jeg tar meg selv i å spille høyere. Det er nesten utrolig at effekten fremdeles er de ingenting 80 wattene per kanal. Ok, koble til en kraftigere forsterker i form av nevnte Hegel H300, og man kan klart spille enda høyere med råere kontroll. Men innenfor det som er realistisk å bli spilt i en normal stue holder Naim kontrollen, og ved lavt lydnivå må til og med Hegel misunne den snerten man får her.

Fantastisk klang

Det fortsetter med Susanna Wallumrød og amerikanske Bonnie ”Prince” Billy på Badfinger-coveren ”Without You” (jeg vet det, enda en cover). Her er det ikke først og fremst rytme som står i fokus, men åpenhet og detaljer. Klangen fra flygelet, den fantastiske stemmen til Susanna, i perfekt symbiose med den skjøre røsta til Bonnie.

 

Naim får det hele frem, lydbildet er stort og bredt, med plass til hvert instrument og stemme. Og selv om trommespillet er av det forsiktige slaget, er det jo faktisk rytme her også, som understrekes av et eksemplarisk lavt støygulv. Når vi kobler fra den eksterne strømforsyningen igjen og lar forforsterkeren operere helt på egenhånd, bevares mesteparten av velklangen, men lydbildet krymper litt, det får litt mindre luft, og man får ikke samme inntrykk av nerve. Fortsatt meget bra, men ikke noe man vil tilbake til etter å ha hørt N272 forsynt med strøm av XPS.

 

NAP 300

Vi har også fått inn storebroren til effektforsterkeren, nemlig NAP 300 DR, som har sin egen helt separate strømforsyning. Effekten er bare 10 watt mer per kanal, men den er enda mer stabil ned i 2 ohm og har 500 watt til transientene. NAP 250 DR er dessverre ikke kompatibel med ekstern strømforsyning, så om du ønsker å oppgrader videre, er det denne som gjelder.

 

Forsterkeren koster det dobbelte av lillebroren, nærmere bestemt 97.000 kroner. Og forbedringen i lydkvalitet er mye det samme som skjer når man oppgraderer forforsterkeren med strømforsyningen XPS. Bare ikke i like stor grad.

 

Beintøff rock

Låta ”Ozone” fra Motorpsychos dobbeltalbum “Trust Us” fra 1998 er en beintøff låt, om enn med litt ”lo-fi” lydbilde. Men du verden, hvor den røsker tak i beina når den spilles høyt. Kombinasjonen N272, XPS og NAP 250 DR låter steintøft, skarptromma smeller hardt og brutalt, gitaren rocker, og det er i det hele tatt full sving over det hele. Jeg får lyst til å jekke meg en øl og ringe alle kompisene og invitere til vorspiel!

 

Med NAP 300 DR blir det enda litt mer liv og gnist, musikken låter enda mer brutalt og rått, og tamburinen låter klarere.

Men forskjellen er av mindre natur. La meg si det slik: er bristepunktet ditt på elektronikk 150.000 kroner, så er du bedre tjent med å oppgradere forforsterkeren med strømforsyning, enn å kjøpe den dyrere effektforsterkeren. Hvis du derimot har 200.000 kroner å svi av, klin for all del til med NAP 300 DR.

 

Naim er selvsagt ikke uten konkurranse. Nevnte Hegel forsterkersett med to H30 effektforsterkere koster 200.000 kroner og gir da 2 x 1100 watt å kose seg med. Så har vi Devialet D400 som til 130.000 kroner korrigerer for svakheter i høyttalernes delefilter. For prisen av Naim NAC-N 272 og strømforsyningen XPS kan du i stedet kjøpe forforsterkeren Trinnov Amethyst, som med en av de mest vellykkede romkorreksjonssystemene vi har hørt tilpasser høyttalerne til rommets akustikk.

 

Alle disse har mange kvaliteter som gjør de verdt å vurdere. Innenfor lyttervennlig lydnivå har Naim bedre rytmisk driv enn noen av dem.

 

Konklusjon

Naim har virkelig klart å trylle mye musikk ut av forforsterkeren NAC-N 272 og effektforsterkeren NAP 250 DR. Du trenger ikke noen ekstra lydkilde, da forforsterkeren spiller musikk direkte fra nettverket og via strømmetjenester. Og lyden er så klokkeren og med steinkontroll på dynamikken, at du aldri vil tro effektforsterkeren bare har 80 watt per kanal. Men den leverer varene – og vel så det! Lyden er frempå uten å være pågående. Sansen for rytme er noe av det tøffeste jeg har hørt, og instrumenter og sangstemmer kommer så klokkerent frem, at man er nødt til å elske det man hører. Og her er det nok strøm til å også drive temmelig tungdrevne kvalitetshøyttalere.

 

Oppgrader forforsterkeren med den eksterne strømforsyningen XPS, og hør hvordan lydbildet vokser og musikerne blir mer aggressive. Du får mer av alt! Du kan få enda litt mer av å gå opp til effektforsterkeren NAP 300 DR med sin helt egen strømforsyning. Men løftet blir ikke like stort. Fornuften sier at det holder med NAP 250 DR.