test: NAD M50.2

NAD er ikke bare en økonomisk sak i en ydmyk innpakning. Under navnet Masters har NAD laget en serie med saker som både inni og utenpå skal appellere til high-end-kjøperne. Vi har tidligere testet digitalforsterkeren M32 med godt resultat. Så godt at den siden den gang har vært en av våre referanser i klassen for dyre, men ikke direkte horribelt dyre, integrerte forsterkere.

Et annet nytt medlem av Masters-serien er M50.2, som er en musikkstrømmer. Av ytre ligner den til forveksling M32, en minimalistisk enhet med kabinett i børstet aluminium med avrundede former. En stor, sentral touchskjerm er den eneste betjeningen ved siden av en synlig knapp, som viser seg ikke å være en knapp, men en indikatorlampe. Under skjermen gir en spalte adgang til det innebygde CD-drevet.

På baksiden er det innganger for både analog og digital lyd samt trådløst og kablet nett og Bluetooth. Det er også USB-porter på både for- og bakside for avspilling fra eksterne disker og USB-nøkler. Av utganger er det til gjengjeld kun digitale (optisk, koaksial og HDMI) og ingen analoge utganger. M50.2 er en ren digital spiller.

NAD M50.2 er i bunn og grunn en datamaskin som er spesialisert til å spille musikk.

Det M50.2 gjør, er å samle all din musikk, tilgjengelig på et sted, uansett om det dreier seg om CD-er, digitale filer i (nesten) ethvert tenkelig format eller strømming fra alle de tjenestene du kan drømme om å bruke. Eller til og med analog lyd. Det er altså en A/D-konverter i apparatet, men ikke en D/A-konverter.

NAD M50.2 har innebygget Bluesound. Det betyr at du kan styre den fra BluOS-appen på mobil og nettbrett, og da Bluesound er NADs svar på et multiromssystem, kan den inkluderes i et multiromssystem, og strømme trådløs musikk til alle rom i huset. Man trenger imidlertid ikke nødvendigvis anskaffe et high-end-system til hvert rom. Det finnes også mer tilgjengelige spillere, og man kan dessuten få Bluesound som innstikksmodul til de av NADs forsterkere som støtter Modular Design Construction (MDC)-utvidelser. Det gjør selvfølgelig modellene i Masters-serien, men også mindre kostbare modeller som NAD C388.

En datamaskin i high-end-klær
NAD M50.2 er i bunn og grunn en datamaskin som er spesialisert for å spille musikk. Den kan rippe CD-er og finne opplysninger om titlene på internett. Den kan lagre og organisere musikksamlingen din på den innebygde harddisken. Og den kan samarbeide med all verdens strømmetjenester, ikke minst Tidal og Spotify. Så langt så godt. Men alle disse oppgavene kan også utføres av en datamaskin. Man kan faktisk få en maskin med digital utgang og en forsterker med innebygget DAC, for eksempel NAD M32, for de samme pengene. Så hvorfor betale mange ganger så mye for å få et apparat i blankpolert aluminium til å utføre det?

En grunn til å velge M50.2 til oppgaven kan være den gjennomarbeidede og lekre måten den utfører oppgaven på. At den dagen skulle komme, hvor et NAD-produkt blir fremhevet på grunn av et lekkert grensesnitt, var ikke til å forutse. Men det er ikke mindre tilfellet av den grunn. Både på touchskjermen og via BluOS-appen er det en fornøyelse å bruke M50.2. Om dette er grunn nok til å legge så mange penger på disken, er en annen sak.

Bygget til vellyd
I motsetning til den typiske 13-på-dusinet-datamaskinen er NAD M50.2 bygget fra grunnen av for kun å spille musikk i høy kvalitet. All avspilling skjer synkront for å forebygge tidsforvrengning (jitter). En separat klokkegenerator sørger for at det digitale musikksignalet ikke påvirkes av unøyaktigheter i den andre enden av kabelen. Faktisk er det to forskjellige klokkegeneratorer i M50.2, til signaler med henholdsvis 44,1 og 48 kHz samplingfrekvens (og multipler av disse). På den måten unngår man avrundingsfeil ved konvertering, som igjen gir forvrengning.

Med det innebygde CD-drivverket kan man rippe musikksamlingen sin til harddisken på 2 TB. Rippingen er ikke spesielt rask, men skal til gjengjeld være mer korrekt enn hva man normalt får på PC-en. Hvordan kan den ene 1:1-kopieringen være mer korrekt enn den andre? Det kan den ifølge NAD ved at resultatet løpende sammenlignes med den sjekksummen som er oppgitt i CD-ens metadata. Og først når tallene stemmer, går rippingen videre. Det benyttes heller ingen automatisk feilrettingsrutine for å fylle huller i avspillingen, dersom data ikke har blitt avlest. Da leses det i stedet på nytt – alt skal med! Det betyr at musikk rippet på M50.2 i prinsippet kan gjengis mer korrekt enn avspillingen av original-CD-en.

Man kan rippe til WAV, FLAC og MP3. Som utgangspunkt rippes det til FLAC, som er blitt de facto-standard for musikklagring i høy kvalitet. Dette formatet har samme kvalitet som ukomprimerte WAV-filer, men tar bare halvparten så stor plass, og gir mulighet for metadata med informasjon om titlene.

NAD M50.2 har i dag ikke støtte for DSD-filer, men man har lov å håpe at den muligheten kommer med en senere oppdatering av programvaren. Til gjengjeld støttes MQA, noe som gjør det mulig å få gleden av høyoppløst musikk fra for eksempel Tidal.

RAID-disk til backup
Det er lett å overføre den eksisterende samlingen sin til M50.2. Når enheten er koblet til nettverket, opptrer den på linje med andre datamaskiner, og filer kan dras og slippes mellom diskene i begge retninger. Den innebygde harddisken er på 2 TB, men det er i virkeligheten to disker i maskinen, da alle filene speiles til en annen 2 TB disk, slik at du ikke mister hele samlingen den dagen uhellet er ute og disken dør.

NAD M50.2 er et gjennomført og lekkert stykke high-end, som serverer musikken din fra dens beste side, uansett media og format. Til syvende og sist avhenger lydkvaliteten imidlertid langt mer av resten av kjeden: DAC, forsterker og høyttalere. Da oppgaven er å servere de digitale musikkfilene på samme måte som de ble lagret, bit for bit, bør den ikke sette noen som helst fingeravtrykk på lyden. Hva den til gjengjeld gjør – og gjør glimrende – er å gjøre det lett å navigere i musikksamlingen. Både den på harddisken og den ute på internett. Den koster mange penger, men alternativene fra Wadia, Mark Levinson og SOtM koster enten enda mer eller har færre funksjoner.

Konklusjon
NAD M50.2 er en lekker, men også kostbar måte å organisere musikken sin på. Man kan oppnå det meste på andre og billigere måter. Men hvis du ønsker å holde datamaskin og musikkanlegg adskilt, og ikke synes noe om å ha en bærbar stående midt i anlegget, er M50.2 en av de beste løsningene. At det samtidig er tenkt på lydkvalitet i alle ledd, gjør den ikke mindre attraktiv. Hvis valget på den andre siden står mellom å investere i en virkelig god forsterker eller en musikkserver, bør pengene imidlertid gå til forsterkeren.