Rotel A12 er i velkjent no-nonsens design med front i sort metallfinish, og en spinkel grå skrift som er helt usynlig i alt annet en perfekte lysforhold. Displayet er til gjengjeld blendende klart (men det kan justeres).

Det er bare en enkelt skruknapp på fronten. Den styrer volum. Resten, inkludert tonekontroller, balanse og nivåinnstilling for inngangene, styres via tre trykknapper og et omfattende hierarki av menyer. At skruknappen ikke brukes til å styre menyene, er overraskende, da den likevel er digital, og den faktisk brukes til en av menyfunksjonene. Alle inngangene velges via en lang rekke trykknapper på fronten.

Rotel A12 virker umiddelbart tyngre enn den større Onkyo, men det er et synsbedrag. Den veier i virkeligheten litt mindre, men da kabinettet bare er litt mer enn halvparten så høyt, føler man at den burde veie mindre.

Forsterkeren er utmerket utstyrt med inn- og utganger. Fire linjeinnganger, en pickupinngang for MM-pickuper og hele fem digitalinnganger bestående av to koaksiale, to optiske og en USB-host-port, så forsterkeren kan brukes som eksternt lydkort ved avspilling fra en datamaskin. Nydelig. To par høyttalerutganger gjør det mulig å benytte biwiring. Eller ha to par yndlingshøyttalere, som vi er noen som har.

Som den eneste i testen er det ingen Wifi-strømming på Rotel A12. Man kan strømme i nær CD-kvalitet via Bluetooth-protokollen aptX, men det er også alt.

Forsterkereffekten er rimelige 60 W per kanal. Det er ikke voldsomt mye, men det er tilstrekkelig til ikke altfor tunge høyttalere. Og i motsetning til de fleste i prisklassen i testen er det et klassisk klasse AB-effekttrinn. Det betyr vanligvis en varmere lyd enn mer strømeffektive klasse D-trinn.

Lydkvalitet

Mens Rotel A12 kommer på sisteplass når det gjelder digitale herligheter, er det ikke noe slinger i valsen når det gjelder det som det til slutt handler om, nemlig å spille musikk. Lydbildet er stort og varmt, og den klarer også kompliserte orkesterstykker med glans. Lyden er mer nærværende og foran høyttalerne, enn for eksempel Onkyo TX-8270, men det betyr ikke at dybden mangler. På et stykke som orkesterversjonen av Fishing Junks at Sunset med Prags symfoniorkester får man med hele salen. Og hopper i stolen når paukene kommer på slutten. Selv om effekten på papiret bare er en tredel av de fleste konkurrentene, er det ikke mangel på trekkraft.

Konklusjon

Med Rotel A12 får man først og fremst en klassisk forsterker med de dyder Rotel er blitt kjent for: god lyd og godt med rå styrke i en design uten unødvendig staffasje. Og lydmessig er den da også blant de beste i testen. I kraft av sine digitalinnganger og Bluetooth-forbindelser faller den også akkurat innenfor testbetingelsene. Men hvis strømming og multirom er et ufravikelig krav, må du lete et annet sted.

Også i denne testen: