TEST: McIntosh MTI100

Man tager en platespiller, og tilsetter høyttalere, vips har man et fikst ferdig stereoanlegg. Men vent litt, hvor ble det av forsterkeren?

Vel, den kunne sittet i høyttalerne, men her sitter forsterkeren integrert i platespilleren.

McIntosh MTI100 er dermed en integrert platespiller, men i high-end klassen og ikke i budsjettklassen. Hvor det er mer vanlig å finne platespillere med forsterker innebygget. Pro-ject er blant dem som lager integrerte platespillere.
Når McIntosh gjør det samme, blir resultatet annerledes. Den drøyt 15 kilo tunge spilleren er i seg selv en relativt påkostet konstruksjon. Med en godt over tre kilo tung, remdrevet aluminiumstallerken, en rett arm med armrør i aluminium, og et stålchassis med en klasse D utgangsforsterker integrert.

Forsterkeren leverer 50 W effekt til hver kanal, 80 W i 4 ohm, og forforsterkerdelen bruker to vakuumrør – 12AX/7 – for å skape den fyldige, varme klangen mange forbinder med en McIntosh forsterker.

Bluetooth

For det er ikke bare en platespiller med innebygget forsterker til et par høyttalere. Spilleren har også analoge og digitale innganger for andre signalkilder. F.eks. en TV og en CD-spiller, men den er også trådløs.
Man kan strømme fra telefonen via Bluetooth aptX HD, som i teorien støtter høyoppløst strømming opptil 24-bit/96kHz, velg og merke hvis også mobilen støtter aptX HD.
Det er ikke noe ethernet-inngang eller Wifi her som kunne gjort det mulig å strømme over det trådløse nettverket.

 

Sub ut

Den har derimot utgang for en subwoofer, og en separat effektforsterker, og spileren kan kobles til et hjemmekinoanlegg skulle man ønske det.

Oppsettet er lekende enkelt. Spilleren leveres med en Sumiko Olympia MM-pickup, ferdig montert. Man trenger bare å sette på antiskating-loddet, legge på tallerkenen, tre på gummiremmen, sette de to rørene på plass, og skru fast Bluetooth-antennen.
Betjeningen kan gjøres fra fjernkontrollen, eller fra de to potmeterne på venstre side.
Det nederste fungerer som inngangsvelger, start/stopp av avspillingen – og paringsknapp for Bluetooth-forbindelsen. Det andre er volum-, mute- og standby-hjul.
Legg merke til at spilleren ikke har en hastighetsskifter, man må flytte gummiremmen over til hjulet med størst diameter på motorspindelen, for å bytte fra 33 1/3 til 45 opm.

Ellers er betjeningen temmelig grei å forholde seg til. Man merker også at kvaliteten er i en helt annen klasse, enn hva man får i budsjettklassen. Og det skulle bare mangle, prisen tatt i betraktning.

For selv om McIntosh-spilleren er innmari kul, og garantert vil finne noen entusiastiske eiere, er det ikke til å komme fra at prisen er stiv.

Varm og fyldig klang

Man kan kjøpe en Rega Planar 6 med en Ania MC-pickup, koble den til et Rega Aria MM/MC-trinn, og legge til en strømmeforsterker. F.eks. Naim Uniti Atom, som også har Wifi, ethernet og nettradio, og ha rikelig med penger til overs til LP-plater.

Men det er kanskje ikke en like elegant løsning som den integrerte McIntosh-spilleren er, det skal medgis.

Det lyder hvertfall pent når man spinner vinyl. Med ett unntak: De to første ukene brukte jeg den bare som platespiller, koblet analogt til en Hegel H190 og et par Dynaudio Special 40. La det være sagt med en gang, du kommer til å bli skuffet. Det er ikke fra de analoge utgangene spilleren kommer til sin rett.
Den skal kobles til et par høyttalere, uten noen annen forsterker imellom. Da jeg koblet vekk Hegel-forsterkeren, og koblet høyttalerne rett i spillerens høyttalerterminaler, lød alt straks mye bedre.

Bruce Springsteens There Goes My Miracle, lød ullent og flatt med alt for mye fokus på nedre oktaver. Musikken ble for tam fra de analoge utgangene. Fra høyttalerutgangen kom det flere detaljer og nyanser til i lydbildet. Det samme skjedde med Dire Straits Love Over Gold, og Keith Jarretts Still Live. Der musikken fløt i sirup fra de analoge utgangene, lød den spenstig og lett fra høyttalerutgangene.

 

Det samme gjaldt forøvrig når andre lydkilder var koblet til spilleren, også Bluetooth, selv om heller ikke aptX HD kan kalles high-end.

Det synes jeg forsåvidt ikke MTI100 kan kalles heller. Prisen er high-end, men den leveres med en ellers utmerket pickup (testvinner i L&B), som ville passet bedre i en spiller under 10.000 kr.
Men lydbildets behagelige varme maskerer mye av detaljene i musikken. Klaverklangen lyder hul, og cymbaler klinger kort og lite i høyttalerne. Vokaler får en tiltalende klang med nydelig fylde, men lyder litt for defokusert til at man blir engasjert.

Spilleren kommer mer til sin rett på musikk som tjener på den ekstra klangfylden, og hvor det ikke er så viktig med ‘korrekt’ gjengivelse, eller hi-fi-lyd som noen kaller det.

Konklusjon

Forsterkerne fra McIntosh leverer musikkopplevelser fra øverste hylle. Dessverre gjør ikke McIntosh MTI100 det samme. På sitt beste lyder den varmt, fyldig og behagelig, men selv med både Bluetooth, DAC og forsterker innebygget, bør den også gi musikken mer raffinert detaljgjengivelse, større dynamisk kontrast og mer presist fokus. En bedre pickup vil selvsagt løfte lyden mer, men også prisen. Som er stiv nok som den er. For de som setter bekvemmeligheten høyere enn prislappen, kan det godt hende at MTI100 oppleves som et godt kjøp.