test: McIntosh MCD600

Ser man hva folk driver med på sosiale medier, ser det ut som mange har dumpet CD-samlingen for lenge siden. Det er mer bekvemt å bruke mobilen når man skal spille musikk. Det er nesten gratis, musikken er alltid tilgjengelig, og lyden er helt grei.

Med musikken i lomma blir derfor CD-spilleren overflødig. Men det finnes fremdeles mange som har en samling med musikk på sølvplater, som er i bruk, og som dermed har bruk for en CD-spiller.

De er ikke mange. For ser man på salget av spillere, er det lavt og synkende fra år til år. Men det gjelder ikke i samme grad i high-end-klassen. Selv om salget heller ikke der er nevneverdig stort, omsettes det stadig CD-spillere i høy prisklasse, særlig i store markeder i Asia og Nord-Amerika.

En stor samling, og selvsagt lydkvaliteten, er ofte argumentene for å beholde CD-ene og bruke penger på en dyr CD-spiller.

Klikker man seg inn på nettsidene til noen av de mest kjente hi-fi-produsentene, finner man derfor minst én CD-spiller der. Gjerne i kombinasjon med digitale innganger eller nettverkstilkobling, som f.eks. T+A R1000E, eller Mark Levinson No. 519.

Forforsterker og DAC-inngang

Norske Hegel er kanskje ikke mest kjent for sine CD-spillere, men de har fremdeles en spiller i katalogen. Hegel Mohican. Navnet er inspirert av romanen Den siste mohikaner – den siste spilleren. Mohican er en rendyrket CD-spiller uten innganger, nettverk eller forsterker.

Den selger ikke all verden i Norden, men ifølge Hegel selger den godt i mange andre markeder, hvor CD-formatet fremdeles står sterkt. Det samme sier andre produsenter med CD-spillere i katalogen, også McIntosh, som har flere spillere. Både med og uten analoge utganger.

Den nye MCD600 er en av de mest anvendelige av dem. I motsetning til Hegel Mohican, er den mer enn bare en CD-spiller.

Den har innganger for andre digitale lydkilder, forforsterker med volumkontroll, hodetelefonutgang, og spiller både SACD og CD-er. På fronten har den også en USB-inngang, som man kan plugge minnepinner med musikk til.

Dessverre mangler den USB-inngang for PC eller Mac.

For den har en klar fordel i muligheten til å fungere som forforsterker. Kobler man til en ekstern lydkilde, kan både den, musikk fra minnepinner og CD-er, kan man bruke spilleren som musikksentral i et anlegg med bare et par aktive høyttalere. Eller en effektforsterker i tillegg. Inngangene, avspilling og volum, styres fra fjernkontrollen.

Man kan også hoppe over volumkontrollen ved å koble spilleren til en forsterker via de normale utgangene på baksiden. Da fungerer volumkontrollen bare på hodetelefonutgangen.

Åttekanals digitalomvandler

McIntosh foretrekker å bruke flerkanals digitalomvandlere. Her betyr det en åttekanals DAC hvor fire kanaler per stereokanal er konfigurert balansert (Quad Balanced), slik at PCM-signalet på 16-bit fra CD-er, oppsamples til 32-bit og 384 kHz. Det skal gi bedre dynamikkomfang, og lavere støygulv.

CD-spilleren også av SACD-formatets DSD-signal, og USB-inngangen foran støtter de fleste lydformater, fra MP3 til FLAC, WAV og Apple Lossless.

Digitalsignalet fra CD-er kan dessuten konverteres av en separat DAC, koblet til spillerens digitale utganger.

Mektig musikkmaskin

Med spilleren koblet rett i en McIntosh C2600 via de balanserte utgangene, løftet den 2Ls SACD-innspilling med Den Kongelige Norske Marines Musikkorps, ut fra Jar kirke og rett hjem. Paul Hindemiths Konzertmusik og den mer komplekse Symphony med en ekstra blåserbesetning, blåste meg (no pun intended) nesten ut av sofaen. Kontrasten mellom de ulike instrumentene, har aldri vært høyere i mine ører.

Det samme opplevde jeg med SACD-utgaven av Bob Dylans Oh Mercy. Der lyder The Man In The Long Black Coat, og åpningssporet Political World helt forrykende! Klangen er varm og fyldig, men det er mer silke enn honning over teksturen, og bassdynamikken er en av de største forbedringene her. Sammenlignet med tidligere spillere som MCD500.

Lydbildet er mye åpnere, bedre fokusert og det er mer dybde i instrumentene her. Ikke bare på korpsmusikk og gitarer, men f.eks. på klaver. Keith Jarretts Kølnkonsert på CD, får ekstra godt mer rom og det klinger mer av klaverets lavere oktaver. Den dynamiske kontrasten er nesten sjokkerende god. Både på Oh Mercy, Kølnkonserten og mange andre innspillinger, men også på Deccas innspilling av Puccinis La Bohème.

Der er orkestrets klang ikke bare fyldig og klangrik, men det virker nesten som om høyttalerelementene er i ferd med å forlate kabinettet, når von Karajan drar opp tempoet.

Jeg har hørt vokalklangen til Luciano Pavarotti og Mirellia Freni, varmere gjengitt enn dette, men knapt så fokusert tydelig som her. Spillerens detaljrikdom er enestående god, og den lyder svært luftig og åpen også øverst i registeret.

Lyden fra hodetelefonutgangen kan enkelt beskrives som svært god, men den egner seg best til hodetelefoner som ikke har for mye motstand.

Konklusjon

McIntosh MCD600 er en selvskreven kandidat i et McIntosh-anlegg, men også andre steder hvor målet er å løfte lydkvaliteten fra CD-samlingen. Med to digitale innganger, volumkontroll på utgangene og USB-tilkobling – dog ikke fra datamaskin, er det også en fleksibel spiller. SACD er en bonus noen vil se verdien av, men alle vil umiddelbart høre hvorfor CD-formatet fremdeles har livets rett.