De massive muskelbuntene til McIntosh, har alltid ligget helt i det øverste sjiktet blant forsterkere. Den nye MA9500 er ikke noe unntak, men at den skulle være hørbart bedre enn forgjengeren, hadde jeg ikke trodd.

Ikke for det. Den første skikkelige kraftige integrerte McIntosh-forsterkeren vi testet, MA7000 i 2008, som virkelig spilte musikk med en varme og autoritet vi sjelden hadde hørt i den klassen, ble overgått av MA8000 i 2014. Som introduserte oss for en enda mer raffinert, detaljert og kontrollert lydopplevelse. Og, som hadde en digitalkonverter innebygget.

Den ble etterfulgt av MA9000 tre år senere, også den med hørbare forbedringer i lyd, og vi syntes den var så enestående at i beholdt den som referanse i lang tid etter testen.

Nå er den i ferd med å bli erstattet av MA9500, som til å begynne med ser ut som en mindre oppgradering av en MA9000. Hvor en ny DAC-modul med bedre digitalprosessor og flere innganger, ser ut til å være den største forskjellen. Trodde jeg. 

McIntosh har uten å skryte noe av det, også gjort noen mindre endringer på komponentutvalget i kretsløpet: De har også økt kondensatorkapasiteten. Det skal løfte den dynamiske kapasiteten med 55 prosent fra 1,8 til 2,8 desibel. Det høres ikke ut som mye, men i praksis er det faktisk en ikke ubetydelig forbedring.

17 innganger

Siden McIntosh-forsterkeren er bygget på et tilsvarende chassis som MA9000, ser den helt lik ut. Vekt og fysiske mål er nesten identisk, men McIntosh kjøleribber med monogrammer forteller at dette er en nyere generasjon, og snur man den neste 50 kg tunge forsterkeren, ser man at McIntosh ikke har kuttet noen av inngangene.

Totalt er det hele sju digitale innganger her, i tillegg til 10 analoge innganger. Inkludert en hver for platespiller med Moving Coil og Moving Magnet pickup.

Effekten er massive 300 w per kanal, og forsterkeren er  fullbalansert med McIntosh autoformerne med separate viklinger og utganger for 2, 4 og 8 ohms høyttalere. 

Hensikten med de store autoformerne på utgangstrinnet, er å gjøre forsterkeren ufølsom for varierende høyttalerbelastning. Det skal også gjøre forsterkeren immun mot uønsket feedback fra høyttalerne.

Som alle nyere forsterkere fra McIntosh, har den også Sentry Monitor, som kobler ut utgangene hvis forsterkeren er i fare for kortslutning. Den har også Power Guard, som passer på signalet i sanntid, for å unngå klipping som kan skade høyttalerne.

McIntosh DA2 DAC-modul

Den har den samme DA2 digitalmodulen som vi kjenner fra MA12000. Som var den første integrerte med McIntosh nye DAC-modul.

Modulen skiller seg fra forgjengeren DA1, ved at den har en oppgradert versjon av 32-bits konverteren (ESS9028) med åtte kanaler, støtte for DXD og DSD 512 og praktisk nok, en HDMI-inngang med lydretur: Sånn at du får koblet tv-lyden til anlegget. HDMI-inngangen konverter Dolby og DTS-formatet til tokanals stereolyd, og man kan stille inn lip sync på HDMI-inngangen.

I tillegg til HDMI-inngangen, har DA2-modulen to koaksiale og to optiske innganger med støtter for 24-bit/192kHz-filer. USB-inngangen med støtter 32-bit/384 kHz, og som vil har blitt vant til fra McIntosh, finnes det også her en MCT-inngang. Som er en DIN-kontakt for digital overføring av DSD-filer på SACD-er, spilt av på McIntosh SACD-spillere med MCT utgang.   

DAC-en støtter også Roon, sånn at man enkelt kan strømme og styre musikkiblioteket i Tidal eller Qobuz, med en Roon-klient tilkoblet.

Equalizer og hodetelefonutgang

Under de karakteristiske turkisblå effektmeterne, som faktisk viser effekten i sanntid, har forsterkeren en equaliser. Hvor man kan justere åtte frekvenser ±12 dB fra 25 hz til 10 kHz i 2 dB trinn, og stille inn sin foretrukne eq. Som kan kobles ut og inn fra fronten, eller fjernkontrollen. 

Et trykk på inngangsvelgeren aktiverer innstillingsvalg i skjermmenyen. Der kan man endre navn på inngangen, justere Inngangsfølsomheten, balanse, men også tilpasse phonotrinnet til pickupen. Impedans jan stilles til 50, 100, 200, 400 eller 1000 ohm, og kapasitans fra 50 til 400 pF.

Forsterkeren har også en McIntosh hodetelefonutgang, med McIntosh Headphone Crossfeed Director (HXD). Den kan slås av og på, og fjerner litt av ping pong-effekten ved å høre på hodetelefoner, ved at den skaper mer romfølelse når den er aktivert.

Muskuløs kraftplugg   

Den nevnte MA12000, som forresten er 40.000 kr dyrere, har på papiret 350 w effekt per kanal. Uansett belastning. Altså 50 w mer enn MA9500. Den forskjellen kan jeg ikke si at jeg la merke til, for det var ingen ting som tydet på at den dyrere forsterkeren var mer potent. 

Den har et litt høyere støygulv, særlig på platespillerinngangen, siden den bruker rør i kombinasjon med transistorer. Det merker man egentlig ikke noe til, før man hører en MA9500, som har et beksort bakteppe fullstendig blottet for bakgrunnsstøy, også på platespillerinngangen.

Jeg hadde dessverre ikke de store store JBL 4367 med 15-tommers basser til rådighet under testingen av MA9500 – som under testingen av MA12000. Men derimot de fantastiske KEF Reference 3 Meta, blant andre, og ikke minst våre trofaste Sonus faber Olympica III. Som vi i sin tid har testet en rekke tidligere McIntosh-forsterkere med.

Det er lett å høre fremskrittene fra MA7000 til MA9500. En a-b-test avslørte raskt at MA7000 tross alderen, fremdeles er en nydelig forsterker. Varm, fyldig klang, og et mektig lydbilde er resultatet når den er koblet til Ref 3 Meta. Men kobler man inn MA9500 merker man at det har skjedd saker og ting på 14 år. Den nye forsterkeren lyder også fyldig og klangfullt, men den er langt mer fokusert, oppløst og gjennomsiktig enn den eldre MA7000.

Forsterkeren har bedre kontroll, og det mer merkbart mer dynamisk kontrast. Den drar basselementene i KEF-høyttalerne ytterligere ned i frekvens, og har fullstendig kontroll, selv når jeg spiller James Blakes Limit To Your Love så høyt at nålene i Vu-meterne står og dirrer i høyre kant av Vu-meterne.

Sammenlignet med forgjengeren MA9000, er forskjellen ikke så stor. Men man merker at det er stillere, og dynamikken oppleves som raskere og mer kontant, fra MA9500. Som jeg også opplever som mer raffinert når digitale lydkilder kobles til DA2-modulen. Siden forsterkeren ikke har strømming integrert, brukte vi en Argon streamer bare av bekvemmelighet, og da ble det tydelig at det faktisk er en forbedring å hente i særlig oppløsning – med en DA2 sammenlignet med DA1.

Triojazz, som er blant mine favoritt ensembler, kan være en opplevelse når anlegget klare å formidle lyden fra opptaket sånn at man føler at man er tilstede når musikken spilles av. Noe forsterkere maskerer litt av den nerven som gjerne finnes, særlig på liveopptak, men det gjør ikke MA9500. Hverken fra CD eller vinyl, og bare så det er sagt, phonotrinnet i MA9500 er faktisk i en klasse for seg hva integrerte phonotrinn gjelder. 

Keith Jarretts liveinnspillinger, Køln-konserten, Up For IT og Standards på vinyl, presenteres med en dybde og klangrikdom jeg vanligvis forbinder med separate phono-trinn. Som Primare R35, og Rega Aura MC, for eksempel. Cymbaler og visper på skarptrommer, er perfekt fokusert og lyder fullstendig rent og klart som brevann. Den nattsvarte bakgrunn gir dynamikken en ekstra edge, og måten klaverklangen klinger i rommet på, er rett og slett til å få gåsehud av.

Verdis Requiem er verre å gjengi korrekt. For det første fordi jeg ikke var tilstede under opptaket, men også fordi verket er så komplekst at det er vanskelig å gjengi med den samme knivskarpe presisjonen som et trioensemble. Men vokalen til en ung Pavarotti står så tydelig definert i rommet mellom KEF-høyttalerne, at det er skremmende.

Et bytte til Sonus faber-høyttalerne, bekrefter det jeg lærte med KEF-høyttalerne. Denne forsterkeren kan åpne opp en hver høyttaler, og levere et lydbilde som i større grad enn vanlig omslutter og drar deg inn i musikken. Det er ren tryllekunst, og her er det McIntosh-forsterkeren som er magikeren.

Konkurrenter

Det finnes andre like potente og høyst vellydende integrerte forsterkere i høy prisklasse, som kan utfordre MA9500 om kjøpernes gunst. Den dyrere MA12000 for eksempel, som har samme DAC-modul, men et litt varmere lydbilde, er en av dem. Gryphon Diablo 300 er ikke noe mi indre potent, men også den koster mer enn MA9500. Burmester 032 er det så lenge siden jeg har hørt at den nevner jeg ikke en gang. Den har heller ikke innebygget DAC, og koster mer. Det gjør ikke Hegel H590, som ikke står noe tilbake for kraften og dynamikken til McIntosh-forsterkeren, men den ser billig ut sammenlignet med en MA9500, og mangler innebygget phonotrinn. Men den er til gjengjeld så mye rimeligere, at man kan legge til Hegels nydelig V10 phonotrinn, og endog spare penger.

Konklusjon

Den oppgraderte McIntosh MA9500 er en aldeles praktull high-end forsterker. Særlig for de som trenger eller ønsker en kraftig forsterker, kanskje til et par tungdrevne høyttaler, og som trenger både DAC og phonotrinn. Strømming er det eneste man ikke får i MA9500, som ellers er en av de mest komplette integrerte forsterkerne i markedet. Uansett pris. Den er bedre, om enn ikke veldig mye bedre, enn den fem år gamle MA9000. Hvis valget står mellom tilgjengelige integrerte i dagens marked og tilsvarende høye prisklasse, ville jeg valgt en MA9500. Også foran en MA12000. Det sier ikke lite, for MA12000 kommer til å gå over i historien som en av de beste integrerte high-end forsterkerne noensinne. McIntosh MA9500 spiller like bra, til en lavere pris, og da er valget enkelt.