TEST: McIntosh MA7200

Klip deg fast i armlenet, for denne forsterkeren blåser deg gladelig ut av sofaen, og den gjør det med stil. Som McIntosh forsterkere har for vane å gjøre.

MA7200 stiller litt i skyggen av den mektige flaggskip-forsterkeren MA9000, som med sine 300 W effekt kan gjenopplive de døde, og kickstarte en 747 når som helst. Men etter å ha hørt lillebror med ‘bare’ 200 W effekt, er vi tilbøyelig til å mene at den er et enda bedre kjøp enn storebror.

Den har kanskje mindre effekt, men er konstruert på samme måte: Med McIntosh massive autoformere og et balansert kretsløp, den bruker den samme 32-bits DAC-modulen, den har phono-inngang både for MM- og MC-pickuper, til sammen 14 lydinnganger, og den har en meget vellydende hodetelefonutgang.

Den større MA9000 har flere innganger, et litt mer påkostet phono-trinn, åttebånds equalizer, enda flere innganger og mer effekt, men den koster nesten 50 prosent mer.

Det gjør MA7200 til et bedre kjøp, for den lyder nemlig eksakt likt som den store forsterkeren gjør, og jeg tror de færreste vil legge merke noen forskjell i effekt mellom de to. Med mindre de har noen svært ineffektive høyttalere, som kan ha godt av en forsterker med mye muskler.

Men det spruter spilleglede også av lillebror, som har bass- og diskantkontroll i stedet for eq, og mangler de store håndtakene som den over 10 kilo tyngre og enda større MA9000 er utstyrt med.

Alt, unntatt strømming

De to McIntosh-forsterkerne stiller definitivt i tungvektsklassen, hvor konkurransen er beintøff. Man man få en Devialet Expert 220 Pro for samme pris som en MA7200, den glimrende Ayre EX-8 – også med DAC – ligger i samme prisklasse, og det finnes Naim-kombinasjoner som kan utfordre den på lydkvalitet. Om enn ikke på antall tilkoblinger.

For McIntosh-forsterkeren dekker manges behov. Den har dog ikke strømming, men fire digitale innganger, én USB- og en inngang for McIntosh CD-transporter med MCT-utgang (SACD/DSD-inngang), en balansert inngang, fem ubalanserte innganger, og en inngang hver for Moving Coil og Moving Magnet pickuper.

Mens MM-inngangen er satt til 47 kOhm belastning, kan MC-inngangens belastningsimpedans settes til 50, 100, 200, 400 eller 1000 Ohm. Veldig fleksibelt og ypperlig for alle med platespiller, særlig med MC-pickup.

Siden MA7200 kom i 2017, har McIntosh lansert en oppgradert DAC-modul, DA2 med en nyere prosessor, HDMI og oppgradert kretsløp. Den kan erstatte DA1 som står i nyere integrerte McIntosh-forsterkere, også denne, men det må gjøres hos en forhandler.

Modulen som sitter i MA7200, er bygget rundt en åttekanals 32-bits/384 kHz som støtter lydfiler opptil 32/384, DSD256 og DXD384, mens de optiske og koaksiale digitalinngangene, støtter opptil 23-bit/192 kHz. Som i praktisk betyr at DAC-en takler alle kommersielt tilgjengelige lydformater.

Den er også klar for Roon, skulle man ønske å bruke med en strømmeklient som fungerer som en server for dine strømmeabonnementer. Enten man velger PC/Mac, eller en Nucleus-server med Roon.

Fullbalansert

Som de fleste McIntosh-forsterkere, har også denne såkalte autoformere (transformatorer), som i praksis gjør forsterkeren mer stabil, og relativt ufølsom for varierende last. Kretsløpet er selvsagt fullbalansert, eller Quad Balanced som det heter, for å redusere støy og forvrengning.

Forsterkeren passes på av en mikroprosessor, Power Guard demper klipping av signalet, og Sentry Monitor sitter på utgangene for å hindre kortslutning.

Den har også noe man bare ser på rørforsterkere: Høyttalerterminaler med 2, 4 og 8 ohms utganger. De er koblet til viklinger i autoformerne og slik kan man ‘fortelle’ forsterkeren hvor lav last høyttalerne er. Det fungerer veldig bra i praksis, og vårt testpar med Dynaudio Confidence 20, lød også aller best på 4-ohms-utgangene.

Raffinert muskelbunt

Et kjapt søk på lydogbilde.no, viser at vi selvsagt har testet flaggskipet MA9000. Med toppkarakter som resultat. Den langt rimeligere MA7200 lyder så likt, at det er fristende å bare kopiere teksten fra testen av MA9000.

Man sparer flere titalls tusen, men mister noen tilkoblinger, resten er som nevnt så likt at det er skremmende. Phono-trinnet er litt bedre på den dyrere forsterkeren, men man skal ha en svært påkostet platespillerrigg for å høre forskjellene. Og da er det kanskje mest interessant å gå for et separat phono-trinn.

De er kanskje små, men de fantastiske stativhøyttalerne R1 Arreté fra Audiovector, lød som ventet himmelsk sammen med McIntosh-forsterkeren. Audiovector pleier å gjøre det, men her lød høyttaleren større, bassen ble mer fysisk og lydbildet vokste når jeg byttet fra Hegel H190 til MA7200.

Som mange andre McIntosh-forsterkere, er klangen varm og behagelig, men lyden er slett ikke uten dynamisk snert. Den lyder aldri kjedelig, lyden er aldri ullen, men heller ikke skarp.

Ayre EX-8 er litt mer finmasket, analytisk og skarpere fokusert, men her får man mer klangbunn i store instrumenter. Som kontrabasser, klaver og pauker. Men også i trompeter og vokaler. Et gammelt opptak med Sarah Vaughn på vokal og Clifford Brown på trompet, lød enormt levende gjennom en annen favoritt, Dynaudio Confidence 20. Som også trivdes veldig godt sammen med MA7200. Forsterkeren drar opp et digert lydbilde, det er kanskje ikke så grenseløst dypt, men bredden og skalaene er i stand til å få små rom til å ligne konsertsaler.

Selv med ‘bare’ 200 W, er det rikelig med muskler til å holde høyttalerne i stramme tøyler, selv når man spiller høyt. For denne forsterkeren går virkelig to 11, og enda litt til. Den leverer en strykerklang som får hårene til å reise seg på armene, og man formelig kjenner strengene vibrere luften foran høyttalerne.

Konklusjon

McIntosh-forsterkeren er en superb allrounder. Den driver det meste av høyttalere, den sparker fra i bassen så det knaker i knoklene, og den har bøttevis med raffinert klang å by på. Den kan rett og slett spille hva som helst på hva som helst, bedre enn det meste. Den mangler riktignok strømming, men det er også alt. Til prisen er det knapt mulig å finne en morsommere, mer vellydende og anvendelig integrert forsterker.